BIOB1300 Cellebiologi og biokjemi Emneplan

Emnet omfatter grunnleggende biokjemi, cellebiologi, genetikk og mikrobiologi. Kunnskap innen disse temaene er et viktig grunnlag for å forstå de metoder og analyser som benyttes innen bioingeniørfaget, og for å kunne sette analysesvarene inn i en biologisk sammenheng.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for eukaryote og prokaryote cellers oppbygging, funksjon og metabolisme
• kan gi eksempler på hvordan cellebiologiske faktorer kan virke inn på helse og sykdom
• kan beskrive viktige makromolekylers struktur og egenskaper
• kan gjøre rede for enzymers funksjon som biologiske katalysatorer
• kan beskrive prinsipper innen grunnleggende genetikk og kjenner til forholdet mellom arv og sykdom
• kan beskrive likheter og forskjeller mellom bakterier, virus, sopp og parasitter
• kan gjøre rede for betingelser for cellulær vekst

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre noen utvalgte metoder for påvisning av biologiske makromolekyler
• kan utføre grunnleggende undersøkelser for å identifisere ulike bakterier
• kan utføre basale genteknologiske analyser

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan celler, vev, organer og organsystemer er bygget opp og fungerer
• har kunnskap om human anatomi og fysiologi sentralt for bioingeniørfaglig arbeid
• har kunnskap om sammenhengen mellom cellers og vevs struktur og deres funksjon
• har kunnskap om cellers struktur og funksjon relatert til biomedisinsk analyse
• kan gjøre rede for ulike blodprøvetakingsteknikker og kjenner til preanalytiske forhold som er avgjørende for et korrekt analyseresultat
• kjenner til grunnleggende medisinsk terminologi
• kan gjøre rede for hovedtrekkene i immunsystemet og de ulike immuncellenes funksjon
• kjenner til gjeldende prosedyrer for blodprøvetaking av voksne og barn

Ferdigheter

Studenten

• kan mikroskopere, gjenkjenne og beskrive celler og vev fra ulike vev og organer
• kan utføre enkle fysiologiske undersøkelser
• kan under veiledning beherske kapillær og venøs blodprøvetaking av voksne etter gjeldende prosedyre

Arbeids- og undervisningsformer består av forelesninger, gruppearbeid og laboratoriearbeid.

Det legges vekt på studentaktive læringsformer. Digitale læringsressurser benyttes i emnet i form av videoforelesninger og øvingsoppgaver.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratorieundervisning
• minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi. Sentralt står kunnskap om, og forståelse av, sammenhengen mellom de forskjellige vev og organers struktur og funksjon og de viktigste mekanismene for regulering av biologiske funksjoner. Grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi er nødvendig for å forstå utvikling av sykdom og hvordan sykdom kan påvirke analyseresultater.;Studenten har 3 dagers ekstern praksis i poliklinikk med prøvetaking av pasienter.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, oppgaveløsning og laboratoriearbeid. Studenten har 3 dagers ekstern praksis i poliklinikk med prøvetaking av pasienter. Etter praksis skal studentene presentere en poster i gruppe, som skal omhandle temaer fra praksisperioden, som f.eks. møtet med pasienten og preanalytiske forhold.

Digitale læringsressurser benyttes i emnet i form av videoforelesninger, digitale tester og øvingsoppgaver. Laboratorieøvelser vil sette emnet inn i en bioingeniørfaglig sammenheng.