BIOB1100 Kjemi - grunnlag for biomedisinsk analyse Emneplan

• Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, med unntak for emnet BIOB1060 eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive viktige egenskaper hos noen av de vanligst forekommende humanpatogene mikroorganismer
• kan gi eksempler på hvordan mikroorganismer kan forårsake sykdom
• kan beskrive hovedprinsippene for virkningsmekanismer av antibiotika
• kan beskrive noen resistensmekanismer hos bakterier og forklare hvordan bakterier kan utvikle resistens overfor antibiotika
• kan forklare hvordan mikroorganismer kan påvises ved hjelp av mikroskopi, dyrking, biokjemiske,- immunologiske,- og genteknologiske metoder og massespektrometri og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
• kan vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer kan ha i forskjellige typer prøvemateriale
• kan forklare prinsippene for ulike immunologiske metoder for påvisning av antistoff mot mikroorganismer og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
• kan forklare hvordan aktuelle metoder og analyser kvalitetssikres
• har kunnskap om prøvetaking og riktig behandling av ulike typer prøvemateriale til mikrobiologiske undersøkelser, og hvordan analytiske, pre- og postanalytiske forhold påvirker analysesvar
• kan forklare prinsipper for sterilisasjon og desinfeksjon
• kjenner til hvordan samfunnsmessige forhold har betydning for omfanget av ulike infeksjonssykdommer og utvikling av resistens nasjonalt og globalt

Ferdigheter

Studenten

• kan påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikroorganismer og utføre resistenstesting overfor antibiotika, kvalitetssikre metoder som benyttes samt vurdere feilkilder
• kan utføre og kvalitetssikre ulike metoder for å påvise antistoffsvar hos pasienter i forbindelse med infeksjon eller vaksinasjon og vurdere eventuelle feilkilder knyttet til disse
• kan utføre arbeidet på en forsvarlig måte slik at smittevernet ivaretas
• kan følge prosedyrer for forsvarlig avfallshåndtering både med hensyn til smittefare og miljø

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til lover og forskrifter som regulerer smittevernet i samfunnet og helsetjenesten
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, holde seg faglig oppdatert, søke og ta imot veiledning
• kan tolke en bestilling med kliniske opplysninger og formidle korrekt prøvesvar

Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges relevant teori relatert til pre-analytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante analyser er viktig innen denne del av bioingeniørfaget, fordi vurderinger som gjøres ved mikroskopering er til dels subjektive.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer.

Individuell praktisk eksamen, 3 timer.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten 

• kan forklare prinsippene for celle- og vevspreparering for lysmikroskopi/ digitalpatologi
• kan gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser, generell fargeteori, oversiktsfarging og spesialfargeteknikker og kan forklare metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
• har kunnskap om anvendelse av antistoffer som analyseverktøy og ulike deteksjonsteknikker
• kan gi eksempler på sentrale immunologiske metoder og teknikker som anvendes på biologiske væsker, celler og vev
• kjenner til metoder og bruksområder innen molekylærpatologi
• kan forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og sykdomsprogresjon i celler og vev
• kan forklare hvordan aktuelle metoder for påvisning av sykdom kan gi svar på diagnose og persontilpasset behandling
• kan definere aktuelle kvalitetsbegreper og beskrive hvordan preanalytiske, analytiske og postanalytiske forhold kan påvirke analysesvar innen histologi og cytologi

Ferdigheter 

Studenten 

• kan anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning
• kan mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet
• kan beskrive morfologi og gjenkjenne cytologiske bilder av cervixpreparater og utvalgte non-gyn preparater ved normale, premaligne og maligne tilstander
• kan planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet
• kan vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper basert på sammenheng mellom sentrale teoretiske prinsipper, utførelse og resultat

Generell kompetanse  

Studenten 

• viser respekt for pasienten bak prøvematerialet, og utviser ansvarlighet i analysearbeidet

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaver (individuelt og i gruppe), hverandrevurdering og laboratoriearbeid.

Undervisningen omfatter laboratoriearbeid og mikroskopering. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, innlæringsspørsmål og individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver, i tillegg til selvstudier. Problemløsing, refleksjon og samarbeid er en forutsetning.  Studentene gir hverandre tilbakemeldinger på enkelte av de skriftlige oppgavene. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:

• Statistikk: 7 stp
• Metodesammenlikning og kvalitetskontroll: 3 stp

Egenprodusert mappe