BALV3010 Nasjonalstat, identitet og flerkultur: Norsk integreringspolitikk i perspektiv Emneplan

Emnet tar for seg ulike perspektiver på norsk integreringspolitikk. Fokus ligger på statsvitenskapelig og sosiologisk teori og empiriske studier. Tema som tas opp er betydninger av begrepet om nasjon, innvandrings- og integreringshistorie og hvordan nye fellesskap skapes og utfordres. Det legges vekt på hvilken betydning disse faktorene har for praktisk politikk. Utgangspunktet for dette er utviklingen av integreringsfeltet i Norge, spesielt siden 1990-tallet, da integrering ble en del av den politiske debatten og etter hvert gjennomgikk flere grunnleggende endringer og reformer. En sentral problemstilling er knyttet til bakgrunnen for disse reformene og endringene – og hvordan de kan forstås utfra ulike ideer om nasjon, nasjonalstat, flerkultur, identitet og innvandring. Spørsmål knyttet til nasjonsbegrepet, nasjonalisme og flerkultur blir diskutert, herunder hva som kjennetegner den territorielle staten som organisasjonsform og ulike forståelser av fellesskap knyttet til dette. I tillegg til diskusjoner om fellesskap innenfor nasjonalstaten, vil emnet knytte an til debatter om individuelt medlemskap, tilhørighet og utviklingen av statsborgerskap. Emnet tar videre opp temaer relatert til utviklingen av norsk integreringspolitikk, begrepsmessig, institusjonelt og på utvalgte politikkområder - med et avsluttende komparativt perspektiv på norsk integreringspolitikk, utfra dansk og svensk utvikling på området.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om utviklingen av norsk integreringspolitikk og den parallelle debatten om nasjon, identitet, flerkultur og innvandring
• kunnskap om sammenhengen mellom ulike ideer knyttet til nasjonalstat, identitet og integrasjonsproblematikk, i norsk og europeisk sammenheng
• kunnskap om styringen av norsk integreringspolitikk og kan sammenlikne den historiske utviklingen av denne i et komparativt, skandinavisk perspektiv
• kunnskap om integreringens betydning og utvikling på ulike politikkområder

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over og drøfte kritisk betydningen av begreper som nasjon, identitet og flerkultur i integreringspolitikken
• vise forståelse for hvordan integreringspolitikken har blitt utviklet over tid og endringer i den demokratiske samtalen om integrering
• forklare forskjellen mellom historiske, empiriske og normative perspektiver på integrering

Generell kompetanse

Studenten kan

• finne og bruke relevant og kvalitetssikret fagstoff med utgangspunkt i en konkret problemstilling
• enten alene eller i samarbeid med andre formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlig arbeid

Det gis forelesninger fysisk på campus, med anledning til spørsmål og diskusjon.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Et kort, individuelt essay basert på drøftelser fra spesifikke pensumbidrag. Det skal være på 4-5 sider, anslagsvis 1300-1700 ord.

Formålet med arbeidskrav er å drøfte sentrale problemstillinger fra pensum.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en 6 timers skriftlig skoleeksamen.

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Pål Veiden