ASPR6100 Teaching Norwegian as a Second Language 1 Course description

Emne 1 vil inneholde grunnleggende temaer innenfor andrespråkspedagogikk, flerspråklighet, språklæring og språkutvikling, herunder utvikling av muntlige ferdigheter og elevaktive læringsformer. Videre vil grunnleggende lese- og skriveopplæring for elever med norsk som andrespråk, estetiske arbeidsformer og bruk av skjønnlitteratur i andrespråksopplæring vektlegges.

Opptak på programmet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om teorier om flerspråklighet, andrespråklæring og -utvikling
• kunnskap om norsk grammatikk i lys av mellomspråk og språktypologi
• kunnskap om den første lese- og skriveopplæringen for andrespråkselever, også for elever på mellom- og ungdomstrinn
• kunnskap om betydningen av muntlige ferdigheter i andrespråksutvikling
• kunnskap om hvordan estetiske arbeidsmåter og bruk av skjønnlitteratur kan være stimulerende for identitetsutvikling, danning og språklæring
• innsikt i relevante læreplaner, lovverk og styringsdokumenter som regulerer opplæring for elever med norsk som andrespråk og lærerrollen i en flerkulturell kontekst

Ferdigheter

Studenten kan

• legge til rette for språkutviklende og elevaktive arbeidsmåter i opplæringen
• legge til rette for god lese- og skriveopplæring for andrespråkselever
• analysere mellomspråkstrekk i elevtekster
• analysere og vurdere skjønnlitterære tekster med tanke på andrespråkslesere
• bruke ulike litteraturdidaktiske arbeidsmåter
• veilede andrespråkselever i utvikling av muntlige og skriftlige ferdigheter

Generell kompetanse

Studenten kan

• gjøre rede for ulike trekk i det norske språket som kan være utfordrende for andrespråkselever
• reflektere kritisk omkring kulturmøter og litteraturdidaktiske problemstillinger
• reflektere over og vurdere språkets rolle i undervisning og læring i en skole preget av språklig og kulturelt mangfold
• formulere faglig innsikt om andrespråkslæring muntlig og skriftlig

Samlingene vil inneholde varierte arbeidsformer; forelesninger, dialog, gruppearbeid, veiledning individuelt og i grupper, litteraturstudier, refleksjonsnotater knyttet til undervisning og egen praksis samt vurdering av elevtekster. Selvstudium utgjør en vesentlig del av emnet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se undervisningsplanen (jf. også programplanen). Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• En gruppeoppgave der studentene skal planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg med andrespråkselever knyttet til faglige og didaktiske tema. Deretter drøftes erfaringene i et felles skriftlig notat med bruk av pensumlitteratur og eventuelt annen relevant litteratur. Omfang: 2000-2500 ord.
• En individuell fagartikkel om bruk av estetiske arbeidsmåter i litteraturundervisning etter nærmere omtale i undervisningsplanen. Omfang: 1600 ord (+/-10%). Arbeidskravet forutsetter også deltaking i prosessorientert arbeid på en av samlingene.
• Individuell oppgave der studenten utformer en plakat om norsk språk i et kontrastivt perspektiv. Omfang: En plakat per student. Plakaten presenteres for medstudenter på samlingen.

Nærmere retningslinjer knyttet til arbeidskravene gis i undervisningsplanen. For utfyllende informasjon om arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter, se også programplanen.

Skriftlig hjemmeeksamen over 10 dager. Omfang 2500 ord (+/-10%).

Ny og utsatt eksamen

Se programplanen.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Matematikk er en bærebjelke i vår tids teknologiske utvikling, og matematisk kunnskap er et viktig element i mange fagområder og virksomheter. Formålet med matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn er at studentene skal tilegne seg en solid oversikt og trygghet i skolefaget matematikk og bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan på en faglig trygg og reflektert måte. Barnetrinnet trenger matematikklærere som kan inspirere og motivere, utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Dette stiller store krav til lærernes faglige, didaktiske og metodiske kompetanse. Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin matematiske kompetanse. Studentene vil få økt innsikt både i de begrepene som er aktuelle for elever på barnetrinnet og i relasjoner mellom begrepene. Elevperspektivet vil være framtredende i alle deler av kurset. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp matematisk kompetanse ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elever vanligvis utvikler matematisk forståelse, samt at lærerne evner å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevenes kunnskaper. På grunnlag av god innsikt i elevenes faglige utgangspunkt skal matematikkundervisningen gi elevene mulighet til innlevelse og den skal fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Undervisningen skal på den måten medvirke til at elevene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i flerkulturelle klasser og med gutters og jenters ulike forhold til faget. I kurset vil ulike undervisningsmetoder, prinsipper for undervisning og bruk av hjelpemidler (teknologiske, pedagogiske etc.) bli presentert og drøftet. Gjennom matematikkundervisningen skal studentene bli i stand til å arbeide med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy ut fra fagets egenart. Kunnskapsområdet er delt mellom første og andre studieår.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med i grunnskolen, særlig tallbegrep, ulike tallområder, tallsystemer, tallregning og relasjoner mellom regningsarter, geometri og måling og overgangen fra aritmetikk til algebra, med spesiell oppmerksomhet om begynneropplæringen
• kunnskap i algebra, funksjoner, likninger, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning knyttet til lærestoffet i grunnskolen
• kunnskap om hvordan matematikkunnskap utvikles gjennom undersøkelser, eksperimenter og påfølgende bevisføring
• kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
• kunnskap om sentrale trekk ved elevers utvikling av matematisk kunnskap på ulike alderstrinn både ut fra teoretisk og forskningsmessig kunnskap, herunder kunnskap om elever med spesielle vansker i faget
• kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk, blant annet kommunikasjon i matematikkundervisningen og betydningen av ulike representasjonsformer og overgangen mellom disse
• undervisningskunnskap om regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag og kunnskap om alle de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget
• kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
• kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk både for enkeltelever og grupper av elever og ulike teori- og forskningsbaserte begrunnelser for metodene

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• utvikle og bruke arbeidsmåter og læringsaktiviteter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kommunisere muntlig og skriftlig i matematikkundervisning med bruk av ulike språklige uttrykk, representasjonsformer, konkretiseringsmateriell og illustrasjoner, og kan også fremme slike ferdigheter hos elevene
• bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i begynneropplæring og tallforståelse, geometri og i måling og brøk
• analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• lytte til, fortolke, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill for å fremme elevers videre læring, både enkeltvis og kollektivt
• bruke og vurdere kartleggingsprøver, nasjonale prøver, diagnostiske prøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, og kan ut fra resultatene tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse

Studenten har

• forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn