EPN-V2

ØASPR2400 Professional English: Courses A and B Course description

Course name in Norwegian
Professional English kurs A og B
Study programme
Bachelor Programme in Business Administration and Economics
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2019/2020
Course history

Introduction

The main purpose of the course is to improve the students' ability to communicate in English both in writing and orally in a professional context. The course is cross-curricular since a large part of the syllabus is related to subjects within business and economics. It will prepare the students to deal with real situations in the business world.

Recommended preliminary courses

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Required preliminary courses

No prerequisites.

Learning outcomes

Knowledge

The student

  • has an extensive vocabulary in economic/administrative English
  • knows several oral and written genres of business communication
  • knows the main points of grammar necessary for correct and idiomatic usage of the English language
  • has knowledge of a wide range of cross-curricular business topics
  • has knowledge of several issues in both American and British societies
  • is familiar with some works of fiction in English

Skills

The student

  • can write professional English
  • can speak fluently about a wide range of business topics and various aspects of society and culture in English
  • can deal with professional situations in the business world
  • can understand spoken and written English used in a business context
  • can use a wide range of professional vocabulary in oral and written contexts
  • is able to discuss, analyse and reflect on various issues in English
  • has developed his/her practical problem-solving skills

Competence

The student

  • has developed his/her communicative competence in English, which includes linguistic, intercultural and strategic competencies
  • can function well in many professional situations internationally
  • can apply his/her skills and knowledge of business English
  • can understand English language curricula and lectures in other subjects better

Teaching and learning methods

The teaching consists of about 110 periods, 55 in the autumn semester and 55 in the spring semester.

In addition to lectures there are case studies, group work, assignment review, discussions, student presentations, and written assignments. Regular attendance and active participation in classroom activities are expected. Independent study is required.

Course requirements

The following assignments are obligatory:

Autumn semester:

- One short (300-500 words) written assignment based on one of the cases (attendance is mandatory for the case the student writes about)

- An essay, approximately 500 words, on an assigned topic

- An individual 7-minute oral presentation

Spring semester

- One short (300-500 words) written assignment based on one of the cases (attendance is mandatory for the case the student writes about)

- An essay, approximately 500 words, on an assigned topic

- A major oral group project

Feedback will be given on all assignments. The essays must adhere to the rules established in -Mal for oppgaveskriving ved SAM- (available on the SAM home pages). In order to take the final exam, all obligatory assignments must be approved by the instructor. Students will be given the opportunity to re-submit obligatory assignments that have not been approved. If assignments are not approved after re-submission(s), students will not be allowed to take the exam.

Assessment

Individual written and oral exams will be held at the end of the spring semester. The student gets two separate grades, one for the written and one for the oral exam, and the exams can be taken again separately. The written exam counts 53% of the final grade and the oral exam counts 47%.

Written exam (6 hours) consisting of three parts:

  • a Norwegian-English translation and vocabulary exercise
  • a text for comprehension and analysis, and questions from the syllabus in English for Business Studies
  • an essay on a topic from American and/or British society

Oral exam (20 minutes) consisting of:

  • presentation of and examination in a topic from American and/or British society
  • discussion/reflection on one of the cases, a work of fiction or selected texts called 'American Perspectives' or 'British Perspectives'.

Both exams must be passed in order to pass the course.

Permitted exam materials and equipment

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Opptak til enkeltemner

Ved opptak til enkeltemner beskrives opptakskravene i emnebeskrivelsen. For enkeltemneopptak stilles ikke karakterkrav C. Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering eller enkeltemner forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Empowerment og helsefremmende arbeid:

Bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, folkehelse og idrettsfag.

Grading scale

Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
  • har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
  • har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
  • har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
  • har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
  • har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
  • kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
  • kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
  • kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
  • kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
  • kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
  • kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
  • kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
  • kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
  • har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
  • kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
  • kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
  • kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid

Empowerment og helsefremmende arbeid

Kandidater med spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid har i tillegg følgene læringsutbytte:

  • kan anvende relevante helsepedagogiske metoder basert på forutsetninger og behov hos ulike målgrupper
  • kan analysere tiltak på individ- og gruppenivå innen fagområdet empowerment og helsefremmende arbeid
  • kan analysere fagområdenes uttrykksformer og formidle kunnskap fra masteroppgaven til ulike målgrupper

Examiners

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeidsom kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070/MAEMP4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

I det tredje emnet, MAVIT4070/MAEMP4070, fordyper studentene seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAEMP5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070/MAEMP4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. Valgemnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap

Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 20 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:

  • MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
  • MAKLI4200 Praktisk etikk, 10 stp.
  • MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.
  • MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.
  • MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
  • MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
  • MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
  • MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
  • MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.
  • MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp.
  • MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
  • MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
  • MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
  • MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10 stp.
  • MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.
  • VSHSO6000 – Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging, 10 stp.
  • VSHFS6000 Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom, 10 stp.
  • HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
  • MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 stp.

I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

  • MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.
  • MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp.
  • MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell

  • MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.
  • MERG4200 Komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier

  • MAKRE4100 Sykepleie og behandling til pasienter med kreft, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoteraterapeut

  • MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut

  • MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp. (HØST)
  • MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp. (HØST)

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

  • MAVIT4070/MAxxx4070 må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes.
  • Alle obligatoriske emner i studiet må være bestått før masteroppgaven kan leveres til sensur
  • Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.
  • For studenter på spesialisering i helsesykepleie må både MAHEL4300: Familiens helse – Skolebarn og unge 6-10 år, 10 stp. og MAHELPRA10: Praksisstudier i helsesykepleie, 20 stp. være bestått for å oppnå rett til å rekvirere og administrere prevensjonsmidler, herunder langtidsvirkende prevensjonsmidler.