ØASØK4500 Natural Resource Economics Course description

Norge har tilgang til et bredt spekter av naturressurser; petroleumsforekomster, mineraler, torsk og annen villfisk, skog, jordbruk, havbruk og vannkraft. Disse har hatt og har en stor betydning for verdiskapningen i Norge.

Økonomisk teori har lang tradisjon i å studere optimal utnyttelse av naturressurser fra et samfunnsperspektiv. Videre predikerer økonomisk teori at et uregulert marked i mange tilfeller ikke vil realisere en hensiktsmessig utnyttelse av naturressursene eksempler er overfiske og avskoging. Manglende oppmerksomhet om miljøeffekter, kan også gi uheldig bruk av naturressurser.

Dersom naturressursene blir utnyttet til samfunnets beste, vil de i de fleste tilfeller generer en ekstra gevinst som gjerne blir kalt ressursrente. Ressursrenten er profitt utover normalavkastningen på investert kapital. I Norge er det betydelig ressursrente i olje og gass, havbruk, vannkraft og til dels fiskeriene.

I Norge og til dels i andre land har det vært en konsensus at ressursrenten skal tilfalle alle. Myndighetene vil derfor ikke bare søke å regulere naturressursnæringer utfra effektivitetshensyn, men også utfra at ressursrenten skal tilfalle hele befolkningen.

• Fakta om norske naturressurser med spesiell fokus på olje- og gass, vann-, sol- og vindkraft, havbruk, fiskerier og bioressurser (skog)
• Klassiske økonomiske teorier for utnyttelse naturressurser; Hotelling knapphetsrente, Gordon-Clarke modellen for fiske, Faustmann reglen for skogbruk mm.
• Regulering av naturressursnæringer gjennom deltagelsesbegrensninger, tildeling av omsettbare kvoter, ressursrentebeskatning mm.
• Skattlegging av naturressursnæringer for å omfordele ressursrenten

Emneplan godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Etablert av dekanen på fullmakt fra fakultetsstryet 10. juni 2015. Redaksjonelle endringer foretatt 4. februar og 9. september 2016 og 6. juli 2017. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019. Gjeldende fra vårsemesteret 2019.

Emnet Tolking fra skrift til tale gir en videre praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget. Det er en tolkemetode som benyttes mye i offentlig sektor, for eksempel under gjennomlesning av rapporter, forkynnelse av vedtak og tolking av informasjonsskriv. Emnet er nett- og samlingsbasert, og det tilbys som deltidsstudium over ett semester. Studiet består av teoriundervisning og praktiske øvelser. De praktiske øvelsene er språkspesifikke.

Bestått arbeidskrav og obligatoriske læringsaktiviteter i emnet TLK1000 eller tilsvarende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike prosesser knyttet til tolking fra skrift til tale
• har kunnskap om leseferdigheter knyttet til tolking fra skrift til tale
• har kunnskap om språklige utfordringer ved muntlig gjengivelse av skriftlig tekst fra norsk til tolkespråket.

Ferdigheter

Studenten

• kan tolke fra skrift til tale
• kan ta kunnskapsbaserte valg av oversettelsesstrategier og tolketeknikker i tolking fra skrift til tale tilpasset den kommunikative situasjonens
• kan evaluere egen tolking slik at studenten kan videreutvikle sine ferdigheter i tolking fra skrift til tale, samt videreutvikle sin tospråklige og kommunikative kompetanse

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse om tolking fra skrift til tale som tolkefaglig disiplin
• kan gjøre akademisk rede for muligheter og begrensninger ved tolking fra skrift til tale i teori og praksis
• kan vurdere etiske problemstillinger knyttet til tolkemetoden tolking fra skrift til tale i tolkemediert interaksjon i offentlig sektor

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Studentene skal levere en semesteroppgave i form av et essay. Omfanget skal være på 5-7 sider. Essayet skal inneholde en økonomisk modell og ta opp en sentral ressurs-økonomisk problemstilling for Norge. Faglærer vil være behjelpelig med å finne problemstilling. Essayet skal besvares av to studenter i fellesskap.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skoleeksamen på 4 timer.

Avsluttende vurdering består av følgende individuelle eksamen: En praktisk prøve i tolking fra skrift til tale fra norsk til tolkespråket, varighet 10-15 minutter. Tema oppgis 30 minutter før vurderingen. Begrunnelse og karakter gis muntlig rett etter prøven.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Se programplanen for informasjon om eventuelle forkunnskapskrav og progresjonskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet i barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående opplæring
• har kunnskap om ulike legitimeringsgrunnlag for kroppsøvingsfaget og hvilke pedagogiske konsekvenser disse har for undervisning
• har kunnskap om ulike grunnleggende didaktiske og pedagogiske modeller som er sentrale for undervisning, læring og vurdering i kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om grunnleggende svømmeopplæring og livredning i, ved og på vann
• har kunnskap om grunnleggende prinsipper for ball- og lagspill
• har kunnskap om grunnleggende basisferdigheter i friluftsliv og turmetodikk

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende læreplaner for å planlegge undervisning, og begrunne didaktiske valg i planlegging og gjennomføring av undervisning
• har grunnleggende didaktiske ferdigheter til å undervise og vurdere i et utvalg av praktisk-metodiske aktiviteter inne og ute
• kan tilrettelegge og gjennomføre grunnleggende svømmeopplæring og livredning i, ved og på vann
• kan ivareta egen og andres sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø, samt utføre livbergende førstehjelp
• kan mestre enkle basisferdigheter for friluftsliv
• kan skrive en kort akademisk tekst og benytte digitale referansesystemer

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over grunnleggende profesjonsfaglige, didaktiske og pedagogiske temaer spesielt relevante for kroppsøving og idrettsfag skolen
• kan reflektere over hvordan en akademisk tekst bygges opp
• kan begrunne innsetting av referanser i tekst og i litteraturlisteInnhold