ØAMET4200 Samfunnsvitenskapelig metode Emneplan

Emnet bygger særlig på grunnemne i samfunnsvitenskapelig metode på bachelornivå, samt grunnemne i statistisk metode. Emnet er et obligatorisk fellesemne i hovedprofilen strategi, organisasjon og ledelse.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskaper om og forståelse av hvordan modeller brukes i samfunnsvitenskapene

Ferdigheter

Studenten kan

• formulere problemstillinger og forskningsspørsmål, søke opp relevant litteratur og bruke teori på en reflektert måte
• kan relatere problemstilling og kontekst til metodevalg og kan analysere data for å besvare forskningsspørsmål
• planlegge og gjennomføre den empiriske delen av en masteroppgave innenfor organisasjon og ledelse
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt i form av en masteroppgave innenfor sitt tema under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• har analytisk kompetanse og kritisk vurderingsemne

Det vil bli brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, gjesteforelesninger, diskusjoner i klassen, prosjektoppgave og studentpresentasjoner. Sentralt i emnet er en serie øvelser der studentene skal bli kjent med de ulike trinnene i et forskningsarbeid. Øvelsene skal gi studentene grunnlag til å vurdere, planlegge og gjennomføre empiriske undersøkelser.

For å kunne framstille seg til eksamen (prosjektskisse/skoleeksamen) må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Tre obligatoriske øvinger med skriftlig innlevering hver på inntil fem sider. Hver av de tre innleveringene skal presenteres i klassen og det er obligatorisk fremmøte. Ved ikke godkjent innlevering, vil studenten få anledning til å levere forbedret versjon én gang. Faglærer informerer om innleveringsfrister.

Eksamen består av to deler:

Prosjektbeskrivelse, det vil si en plan for et mulig forskningsprosjekt, for eksempel som et forarbeid til masteroppgaven. Prosjektbeskrivelsen skrives individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Prosjektbeskrivelsen skal være på ti til femten sider og teller 60 % av karakteren i emnet.

Skoleeksamen på 4 timer. Denne teller 40 % av karakteren i emnet.

Både prosjektbeskrivelse og skoleeksamen må være bestått for å bestå emnet. Ved gjentak av eksamen kan man ta opp hver av delene separat. Det er ikke nødvendig å ta begge delene på nytt.

I emnet presenteres og diskuteres arkivvitenskap som selvstendig fagområde. Emnet gir en introduksjon til arkivfaglig teori og metode, fagets historiske utvikling, og presenterer sentrale begreper, faglige diskusjonstema og viktige utfordringer i samtid og framtid. Emnet gir en innføring i arkivarers arbeidsområder, samt hvordan arkiv- og dokumentasjonsforvaltning er organisert i dagens samfunn.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• god forståelse av arkivenes betydning som administrativ dokumentasjon, grunnlag for innsyn i forvaltningen, rettslig dokumentasjon og kilder for kunnskap om fortida
• god kunnskap om det norske arkivlandskapets organisering
• grunnleggende forståelse av sentrale arkivfaglige begreper
• oversikt over milepæler i den arkivteoretiske utviklingen
• grunnleggende kjennskap til fagetiske utfordringer

Ferdigheter

• kunne redegjøre for, og diskutere sentrale arkivteoretiske begreper
• kunne analysere arkivenes betydning i det norske samfunnet
• kunne redegjøre for hvordan samfunnsmessige maktforhold kan påvirke arkivene
• kunne reflektere rundt arkivfagets rolle og oppgaver

Generell kompetanse

• grunnleggende kunnskap om kravene til akademisk forfatterskap

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, diskusjoner, ekskursjoner, studentpresentasjoner, selvstudium og gruppearbeid.