Praksisguide for Praktisk pedagogikk for fagskolen del 2 - Student

Innholdsfortegnelse

Innledning
Hvorfor har vi yrkespedagogisk praksis i utdanningen?
- 2.1 Praksislærers rolle i yrkespedagogisk praksis
- 2.2 OsloMet-lærers rolle i yrkespedagogisk praksis
Organisering av yrkespedagogisk praksis
Gjennomføring av yrkespedagogisk praksis
- 4.1 Praksisgjennomføring 20 dager
- 4.2 Dokumentasjon av yrkespedagogisk praksis
  - 4.2.1 Plan for yrkespedagogisk praksis
  - 4.2.2 Veiledningsdokumenter og undervisningsplaner
  - 4.2.3 Arbeidskrav i studiet
  - 4.2.4 Vurdering i yrkespedagogisk praksis
Observasjon og veiledning som del av all yrkespedagogisk praksis
- 5.1 Observasjon
- 5.2 Veiledning
  - 5.2.1 Veiledningsgrunnlag ved undervisning
  - 5.2.2 Førveiledning ved undervisning
  - 5.2.3 Etterveiledning ved undervisning
  - 5.2.4 Studenten som ressurs i veiledningen
Vurderingsrutiner i yrkespedagogisk praksis
- 6.1 Vurderingskriterier for yrkespedagogisk praksis PPF1
- 6.2 Vurderingskriterier for pedagogisk praksis PPF2
- 6.3 Rutiner ved fare for ikke bestått praksis
Retningslinjer for gjennomføring av yrkespedagogisk praksis
Øvrig informasjon
- 8.1 Studiets nettside
- 8.2 Kontaktinformasjon

1. Innledning

Veiledet yrkespedagogisk praksis er en sentral del av studiet Praktisk pedagogikk for fagskolen (PPF) og for utvikling av grunnleggende lærerkompetanse for undervisning i fagskolen, ved institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet). Ifølge Universitets- og høgskolerådet (UHR 2018) betraktes praksisopplæringen som en likeverdig læringsarena på linje med utdanningsinstitusjonene.

Praksisguiden for yrkespedagogisk praksis er utarbeidet i henhold til godkjent programplan for studiet.

Yrkespedagogisk praksis skal være veiledet, vurdert og variert og ha et omfang på totalt 20 dager i PPF1 og 20 dager i PPF2. Hvert emne består av 30 studiepoeng. Praksisperioden skal gjennomføres under veiledning av en praksislærer (i programplanen kalt praksisveileder), det skal være helhet og progresjon i opplæringsforløpet, og den skal vurderes. Fagskolen skal legge til rette for at en av deres ansatte med yrkespedagogisk utdanning er praksisveileder for studenten.

Iht. programplanen skal yrkespedagogisk praksis gjennomføres i fagskole eller på egen/annen egnet arbeidsplass.

Yrkespedagogisk praksis skal være et integrerende element i studiet, og det skal være sammenheng mellom studentenes læring på universitetets samlinger og læring på praksisarenaen. Denne guiden gir informasjon om hvordan de involverte aktørene skal bidra til å kvalitetssikre denne delen av studiet. Praksisguiden er et verktøy for å sikre dette forpliktende samarbeidet. Den er styrende for studenter, praksissted/-lærere, faglærere og praksisadministrasjonen ved OsloMet, hva gjelder planlegging, gjennomføring og vurdering av yrkespedagogisk praksis.

Studiet Praktisk pedagogikk for fagskolen skal være et profesjonsstudium som kobler sammen studentens yrkesfaglige bakgrunn med pedagogikk, yrkesdidaktikk og det som skjer i yrkespedagogisk praksis. For å kunne lykkes med en tilpasset og differensiert opplæring i yrkespedagogisk praksis, er det viktig at studentenes spesifikke yrkesbakgrunn knyttes til de utfordringer de vil møte som lærere i fagskolen.

2. Hvorfor har vi yrkespedagogisk praksis i utdanningen?

Hensikten med praksisopplæring er å forberede eller videreutvikle studentene for arbeid som lærere i fagskolen. Praksisopplæringen skal utvikle studentenes yrkespedagogiske, yrkesdidaktiske, yrkesfaglige og yrkesetiske kompetanse samt deres endrings-, utviklings- og relasjonskompetanse, slik at de kan mestre det mangfold av oppgaver de vil møte som lærere i fagskolen nå og i fremtiden.

Praksisopplæringen skal primært gi studentene erfaring med å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere opplæring. Derfor er det viktig at innholdet i studentenes yrkespedagogiske praksis har fokus på yrkesrettet opplæring og didaktisk relasjonstenkning. Samtidig skal yrkespedagogisk praksis bidra i utvikling av studentenes helhetlige profesjonskompetanse. Det er derfor viktig at studentene også får erfaringer med andre oppgaver som hører med til læreryrket.

Yrkespedagogisk praksis er en viktig del av utdanningen og en viktig danningsarena, da kompetanseutvikling for å bli en profesjonell lærer skal skje både på et personlig- og yrkesmessig plan, blant annet for å utvikle sin egen lærerstil. Derfor er det viktig at det legges til rette for at studenter får prøvd ut og bearbeidet egne erfaringer på vei til å utvikle/videreutvikle sin egen læreridentitet.

Det er viktig at yrkespedagogisk praksis er variert, og at studentene får erfaring med å undervise på ulike deler på praksisstedet. Praksis kan, i tillegg til ordinær undervisning, omfatte alle aktiviteter som er i regi av skolen, som angår fagskolestudentene og som involverer lærere.

2.1 Praksislærers rolle i yrkespedagogisk praksis

Praksislærer for studenter i yrkespedagogisk praksis har en viktig rolle i studiets praksisopplæring. Praksisstedet har et spesielt ansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring, i samarbeid med studentene.

Det kreves at praksislærer er utdannet og praktiserende lærer i fagskolen.

Videre er det ønskelig at praksislærer har relevant yrkesbakgrunn og minst tre års undervisningserfaring. Praksislærere bør ha veilederkompetanse. OsloMet har som mål at praksislærere har minst 15 studiepoeng innen yrkespedagogisk veiledning eller tilsvarende.

Praksislærer skal veilede studentene både i forbindelse med studentenes planlegging og gjennomføring av undervisningen og når studentene skal vurdere, systematisere og reflektere over sine erfaringer og handlinger. Dette krever at veiledningen skjer i form av før- og etterveiledning av samtlige timer/økter studentene underviser eller observerer (se kap. 5 om veiledning).

Praksislærer skal observere når studentene gjennomfører ulike undervisningsaktiviteter i yrkespedagogisk praksis.

Det er viktig at praksislærer ivaretar/legger til rette for utvikling av studentenes helhetlige profesjonskompetanse ved at studentene involveres i ulike oppgaver som hører med til læreryrket.

2.2 OsloMet-lærers rolle i yrkespedagogisk praksis

OsloMet-lærer har en viktig rolle både før, i og etter emnets yrkespedagogiske praksis, blant annet ved å sikre at ulike perspektiver blir vektlagt i tråd med studiets program- og emneplaner.

I tillegg til praksislærer vil hver student få oppnevnt en OsloMet-lærer som skal følge opp studentens praksis. Denne oppfølgingen vil først og fremst gjelde arbeidskrav knyttet til praksis.

3. Organisering av yrkespedagogisk praksis

Utdanningen organiseres på deltid. Det skal gjennomføres 20 dager praksis i PPF1 og 20 dager i PPF2. Alle dager i yrkespedagogisk praksis er obligatoriske og må gjennomføres i sin helhet for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

Periode	Innhold	Tidsrom
Praksis PPF1	20 dager	Tid for veiledet praksis avtales mellom student og praksislærer
Praksis PPF2	20 dager	Tid for veiledet praksis avtales mellom student og praksislærer

4. Gjennomføring av yrkespedagogisk praksis

4.1 Praksisgjennomføring 20 dager

Observasjon

Studentene bør bruke noen av praksisdagene til observasjon. Her kan studenten observere praksislærers undervisning samt andre lærere etter avtale med praksislæreren (se kap. 5).

Veiledning i en eventuell observasjonsperiode bør være en refleksjon over det studentene har observert (se kap. 5), i lys av kriteriene for yrkespedagogisk praksis (se kap. 6) og læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner.

Obligatorisk

Studentenes individuelle (selvstendige) undervisning skal være på minimum 28 undervisningstimer i løpet emnet. Det skal etterstrebes jevn fordeling av timene, delt inn i kortere eller lengre undervisningsøkter.
Det skal gjennomføres før- og etterveiledning for hver undervisningsøkt studenten har ansvar for, og praksislærer skal observere studentenes undervisning.
Dersom praksislærer veileder flere enn en student i praksis, skal hver student likevel gjennomføre 28 timer undervisning.

4.2 Dokumentasjon av yrkespedagogisk praksis

4.2.1. Plan for yrkespedagogisk praksis

Forventningsavklaring mellom studenter og praksislærer(e) er en viktig del av planleggingen ved oppstart av praksis i hvert semester.

I løpet av de første dagene i praksisperioden skal student og praksislærer sammen utarbeide en plan for studentens arbeidsoppgaver og læringsaktiviteter, og studentene skal få beskjed om hva som skal være faglig innhold i undervisningen de skal ha ansvar for. Dette føres inn i periodens praksisplan. Praksisplan gjøres tilgjengelig av faglærer. Planen skal gi en oversikt over studentenes læringsprosess i praksis, og skal knyttes til læreres kjerneoppgaver i profesjonsutøvelsen. Studenten har ansvar for at praksisplanen leveres til OsloMet-lærer på nærmere angitt sted.

4.2.2 Veiledningsdokumenter og undervisningsplaner

Veiledningsdokument og undervisningsplan lages av studentene i forbindelse med planlegging av en undervisningsøkt studentene selv skal gjennomføre. Studentene skal utarbeide veiledningsdokumenter for alle sine undervisningsøkter.

Veiledningsdokument med undervisningsplan er en dokumentasjon av planleggingen studentene gjør i forkant av undervisningsopplegg de skal gjennomføre i forbindelse med yrkespedagogisk praksis. Undervisningsopplegg kan ha et omfang fra en til flere timer, eller det kan strekke seg over flere dager. Undervisningsoppleggene skal utarbeides i lys av den didaktiske relasjonsmodell og ut fra didaktisk relasjonstenkning. Mal for veiledningsdokument gjøres tilgjengelig av faglærer. Det er viktig at alle didaktiske valg begrunnes. Det er imidlertid ingenting i veien for å utarbeide veiledningsdokumenter for enkelttimer hvis det vil bidra til best læring for studenten.

Veiledningsdokumentet skal benyttes både i før- og etterveiledningen. Praksislærer må derfor få dette dokumentet av studenten i god tid, minimum to dager før førveiledningen.

I tillegg skal en kortfattet aktivitetsplan utarbeides per undervisningsøkt studentene skal ha ansvar for. Dette er en operasjonalisering av veiledningsdokumentet for den praktiske gjennomføringen av undervisningen (ca. 1 side). Mal for aktivitetsplan gjøres tilgjengelig av faglærer.

4.2.3 Arbeidskrav i studiet

Utdanningen skal knyttes til erfaringer og hendelser i og fra yrkespedagogisk praksis. Alle arbeidskrav er obligatoriske iht. programplanen.

4.2.4 Vurdering i yrkespedagogisk praksis

Vurderingsrutiner og vurderingskriterier er omtalt i kap. 6. Vurderingsskjema finnes på nettsidene for praksisinformasjon.

5. Observasjon og veiledning som del av all yrkespedagogisk praksis

5.1 Observasjon

Det kan være hensiktsmessig å observere ulike lærere og undervisningssituasjoner. Dette kan være et grunnlag for å lære undervisningsplanlegging og å tilpasse undervisningen til ulike studenter og situasjoner.

Hva som skal observeres og hvordan observasjonen foregår, vil variere avhengig av hvilken grad av undervisnings- og lærererfaring studentene har. Student og praksislærer skal sammen diskutere aktuelle observasjonstema.

5.2 Veiledning

Praksisveiledningen er en veiledning som er knyttet til studentens egen lærerpraksis. Den tar sikte på å utvikle studentenes praktisk-teoretiske kompetanse som lærer i yrkesfag, gjennom samtaler der refleksjon over praksis er det sentrale. Det er særlig viktig at praksislærer og student i starten av praksis avklarer hvilke forventninger de har til hverandre og til den læringsaktivitet som skal utføres praksis.

Det er ønskelig å ta utgangspunkt i studentenes praksisforståelse og erfaringer underveis i praksis. Refleksjon over erfaringer skal bidra til innsikt og ny forståelse av praksis, undervisning, læring og utvikling i lærerrollen. Det er derfor viktig at studentene får satt ord på egne og andres erfaringer gjennom dialog med praksislærer og andre deltakere i praksisfellesskapet.

Det kan være aktuelt å benytte ulike strategier for veiledning. Studentene skal lære av det de ser, og det de selv gjennomfører (erfaringslæring). De skal lære å ta selvstendige valg ut fra den enkelte situasjon.

I andre tilfeller er det selve praksisfellesskapet som fremtrer som læringsarena. Dette er en form for modellæring der praksisfellesskapet utgjør «modellen» og der studenten gradvis finner sin plass.

Ulike tilnærminger til veiledning kan være gjensidig utfyllende. Gjennom observasjon, etterligning og refleksjon over erfaringer og gjennom kommunikasjon med praksislærer, medstudenter og andre deltakere i praksisfellesskapet, kan studenten bli kjent med praksisstedets egenart, sin egen faglige og personlige utvikling og gradvis bli trygg og kompetent i lærerrollen.

Dersom vurderingen av studenten er krevende, og studenten får varsel om fare for ikke bestått eller liknende, er det behov for dokumentasjon av den veiledningen som har funnet sted. Praksislærer oppfordres derfor til å loggføre all studentveiledning gjennom praksisopplæringen.

5.2.1 Veiledningsgrunnlag ved undervisning

Veiledningen bygger på den ene siden på hva studenten selv har planlagt for sin undervisning slik det fremgår av et veiledningsdokument eller en undervisningsplan. På den annen side bygger veiledningen på hva studenten gjør og sier; hva som faktisk skjer i undervisningen og hvilket samspill og samarbeid studenten har med fagskolestudenter og andre samarbeidsparter.

5.2.2 Førveiledning ved undervisning

Førveiledningen baseres på studentens veiledningsdokument/undervisningsplan, og gir praksislærer anledning til å få ta del i studentenes tanker og planer med undervisningen før den gjennomføres. Dette gir praksislærer mulighet til å komme med spørsmål og eventuelle avklaringer på forhånd. Førveiledningen bør skje i så god tid som mulig forut for undervisningen slik at studenten har muligheter til å gjøre eventuelle endringer.

5.2.3 Etterveiledning ved undervisning

Etterveiledningen tar utgangspunkt i gjennomføringen av undervisningen sett i relasjon til veiledningsdokumentet/undervisningsplanen og førveiledningen. Veiledningen skal fokusere på studentenes ferdigheter ved gjennomføring av undervisningen i forhold til alle de didaktiske kategoriene, også hvorvidt det faglige innholdet har vært relevant. Klasseledelse og relasjon mellom lærer og fagskolestudent(er), der fagskolestudentenes engasjement og deltakelse i undervisningen er hovedmomenter som bør inngå i veiledningssamtalene. Som avslutning på samtalen, bør de involverte parter vurdere kommunikasjonen seg imellom og gjøre avtaler for videre arbeid.

5.2.4 Studenten som ressurs i veiledningen

Studentene har ansvar for egen utvikling og læring i prosessen mot å bli profesjonelle lærere. Studentene skal være aktive deltakere i både forberedelsen og gjennomføringen av yrkespedagogisk praksis. Studentene har også et medansvar for å drive veiledningssamtalen videre på bakgrunn av observasjoner og erfaringer, og skal møte forberedt til før- og etterveiledningen.

6. Vurderingsrutiner i yrkespedagogisk praksis

Vurdering av studentenes praksisarbeid gjøres fortløpende på bakgrunn av vurderingskriterier for yrkespedagogisk praksis (se vurderingskriterier i punkt 6.2). Praksislærer har hovedansvar for denne vurderingen, men OsloMet-lærer kan bidra i dette hvis praksislærer har behov for det.

Vurderingen skal være et uttrykk for om studenten mestrer lærerarbeidet på det aktuelle tidspunkt.

Det skal benyttes mal for vurderingsskjema, som finnes på studiets nettsider. Praksis vurderes med karakteren bestått / ikke bestått. Praksisopplæringen må være vurdert til bestått for at studenten kan ta eksamen.

Praksislærer og student gjennomfører sammen en vurdering av praksisforløpet midtveis i hvert semester, basert på antall dager i praksis. Her skal studenten få tilbakemeldinger på sitt arbeid så langt. Midtveisvurderingen kan utføres på valgfri måte muntlig eller skriftlig. Gjennomføringen skal i alle tilfeller oppsummeres og dateres i periodens vurderingsskjema. Samme påbegynte dokument benyttes i videre/avsluttende vurdering. Avsluttende vurdering baserer seg på et helhetlig inntrykk.

Siste praksisdag i hvert semester skal praksislærer og student gjennomgå og signere vurderingsskjemaet. Praksislærer beholder en kopi av skjemaet og oppbevarer dette på egnet sted ut studieåret (konfidensielt), mens studenten får originalen. Studenten har ansvar for å levere skjemaet elektronisk samme dag til OsloMet, på nærmere angitt sted.

Hvis studenten ikke møter til avtalt praksisopplæring eller på andre måter opptrer uforenlig med læreryrket skal praksislærer varsle OsloMet uten ugrunnet opphold på praksis-lui@oslomet.no.

Dersom studenten står i fare for å få karakteren ikke bestått, skal dette ivaretas iht. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, § 5-2. Se nærmere omtale i punkt 6.3 nedenfor.

6.1 Vurderingskriterier for yrkespedagogisk praksis PPF1

Yrkesfaglig kompetanse	Yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse	Relasjonskompetanse	Yrkesetisk kompetanse	Endrings- og utviklingskompetanse
1. Viser innsikt i yrkesfagenes og fagskolens egenart og anvendelse i arbeidslivet. 2. Kan bruke relevante uttrykksformer og fagterminologi og formidle sentralt fagstoff med faglig innsikt og engasjement. 3. Kan kommunisere skriftlig og muntlig innenfor egen fordypning. 4. Gir fagskolestudenter opplæring som trekker inn arbeidslivets erfaringer og er virkelighetsnær.	1. Kan utarbeide veiledningsdokumenter og planlegge læringsarbeid for fagskolestudentene. 2. Kan planlegge, gjennomføre og vurdere eget undervisnings- og læringsarbeid, lede fagskolestudenter i deres læring og vise innsikt i vurdering. 3. Kan tilpasse lærings- og arbeidsmåter ut fra fagskolestudentens realkompetanse. 4. Kan anvende aktuelle studieplaner. 5. Viser en begynnende kompetanse i å ivareta fagskolestudenters medvirkning, rett til individuell tilrettelegging.	1. Viser evne og vilje til å kommunisere med fagskolestudenter og kolleger. 2. Viser vilje og evne til samarbeid med praksisveileder og medstudenter. 3. Viser forståelse for ulike sosiale og flerkulturelle kontekster.	1. Viser respekt for og retter seg etter fagskolens mandat og verdigrunnlag. 2. Møter presis og godt forberedt til undervisning og møter. 3. Viser vilje og evne til å utføre planlagte og pålagte oppgaver. 4. Viser atferd og holdninger som er forenlig med krav til lærerkompetanse i fagskolen (jfr. fagskoleloven).	1. Kan reflektere over egen yrkesutøvelse og utnytte veiledning konstruktivt. 2. Viser evne til å reflektere omkring opplæringens mål, studieplanens innhold, fagskolestudentenes læreforutsetninger og innenfor hvilke rammer som undervisningen foregår. 3. Viser innsikt i egen læreratferd. 4. Har vilje og evne til å forbedre læringsarbeid for fagskolestudentene.

Yrkesfaglig kompetanse

Yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse

Relasjonskompetanse

Yrkesetisk kompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse

1. Viser innsikt i yrkesfagenes og fagskolens egenart og anvendelse i arbeidslivet.

2. Kan bruke relevante uttrykksformer og fagterminologi og formidle sentralt fagstoff med faglig innsikt og engasjement.

3. Kan kommunisere skriftlig og muntlig innenfor egen fordypning.

4. Gir fagskolestudenter opplæring som trekker inn arbeidslivets erfaringer og er virkelighetsnær.

1. Kan utarbeide veiledningsdokumenter og planlegge læringsarbeid for fagskolestudentene.

2. Kan planlegge, gjennomføre og vurdere eget undervisnings- og læringsarbeid, lede fagskolestudenter i deres læring og vise innsikt i vurdering.

3. Kan tilpasse lærings- og arbeidsmåter ut fra fagskolestudentens realkompetanse.

4. Kan anvende aktuelle studieplaner.

5. Viser en begynnende kompetanse i å ivareta fagskolestudenters medvirkning, rett til individuell tilrettelegging.

1. Viser evne og vilje til å kommunisere med fagskolestudenter og kolleger.

2. Viser vilje og evne til samarbeid med praksisveileder og medstudenter.

3. Viser forståelse for ulike sosiale og flerkulturelle kontekster.

1. Viser respekt for og retter seg etter fagskolens mandat og verdigrunnlag.

2. Møter presis og godt forberedt til undervisning og møter.

3. Viser vilje og evne til å utføre planlagte og pålagte oppgaver.

4. Viser atferd og holdninger som er forenlig med krav til lærerkompetanse i fagskolen (jfr. fagskoleloven).

1. Kan reflektere over egen yrkesutøvelse og utnytte veiledning konstruktivt.

2. Viser evne til å reflektere omkring opplæringens mål, studieplanens innhold, fagskolestudentenes læreforutsetninger og innenfor hvilke rammer som undervisningen foregår.

3. Viser innsikt i egen læreratferd.

4. Har vilje og evne til å forbedre læringsarbeid for fagskolestudentene.

6.2 Vurderingskriterier for yrkespedagogisk praksis PPF2

Yrkesfaglig kompetanse	Yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse	Relasjonskompetanse	Yrkesetisk kompetanse	Endrings- og utviklingskompetanse
1. Viser innsikt i yrkesfagenes og fagskolens egenart og anvendelse i arbeidslivet. 2. Kan bruke relevante uttrykksformer og fagterminologi og formidle sentralt fagstoff med faglig innsikt og engasjement. 3. Kan kommunisere skriftlig og muntlig innenfor egen fordypning. 4. Gir fagskolestudenter opplæring som trekker inn arbeidslivets erfaringer og er virkelighetsnær. 5. Kan vurdere fagskoleutdanning i lys av en relevant profesjons- og yrkesutøvelse.	1. Kan utarbeide veiledningsdokumenter og planlegge læringsarbeid for fagskolestudentene. 2. Kan planlegge, gjennomføre og vurdere eget undervisnings- og læringsarbeid, lede fagskolestudenter i deres læring og vise innsikt i vurdering. 3. Kan tilpasse lærings- og arbeidsmåter ut fra fagskolestudentens realkompetanse. 4. Kan anvende aktuelle studieplaner. 5. Viser en begynnende kompetanse i å ivareta fagskolestudenters medvirkning, rett til individuell tilrettelegging.	1. Viser evne og vilje til å kommunisere med fagskolestudenter og kolleger. 2. Viser vilje og evne til samarbeid med praksisveileder og medstudenter. 3. Viser forståelse for ulike sosiale og flerkulturelle kontekster.	1. Viser respekt for og retter seg etter fagskolens mandat og verdigrunnlag. 2. Møter presis og godt forberedt til undervisning og møter. 3. Viser vilje og evne til å utføre planlagte og pålagte oppgaver. 4. Viser atferd og holdninger som er forenlig med krav til lærerkompetanse i fagskolen (jfr. fagskoleloven).	1. Kan reflektere over egen yrkesutøvelse og utnytte veiledning konstruktivt. 2. Viser evne til å reflektere omkring opplæringens mål, studieplanens innhold, fagskolestudentenes læreforutsetninger og innenfor hvilke rammer som undervisningen foregår. 3. Viser innsikt i egen læreratferd. 4. Har vilje og evne til å forbedre læringsarbeid for fagskolestudentene.