Bachelorstudium i radiografi Programplan

Bachelorstudiet i radiografi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i radiografi (Bachelor’s Degree in Radiography) og gir grunnlag for autorisasjon som radiograf i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet).

I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning § 2 er formålet med radiografutdanningen å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær, og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

En radiograf anvender høyteknologisk bildedannende medisinsk utstyr for sikker diagnostikk og behandling. En annen sentral oppgave radiografen har er å vurdere kvalitet, ivareta strålevern og pasientsikkerhet, samt arbeide med å optimalisere prosedyrer.

Radiografi er sammensatt av flere fagområder der kombinasjonen av disse utgjør fagets kjerne. Med kompetanse innen helseteknologi, biologiske basalfag og omsorgsfag skal radiografen sikre bildediagnostiske undersøkelser og behandling av høy kvalitet. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet.

Radiografer møter mennesker med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå, og, ulik sosial og kulturell bakgrunn. Radiografer har plikt til å ivareta alle individers rett til likeverdige tjenester.

Radiografutdanningen ved OsloMet har et spesielt fokus på Computer Tomografi (CT), og et større emne inngår i andre semester. I tillegg tilbys det et internasjonalt fordypningsemne i CT og digitsl helseteknologi i siste semester. Videre har utdanningen et eget emne i Barneradiografi, hvor radiografen har en sentral rolle ved utredning av barnemishandling.

Relevans for arbeidsliv

Radiografer jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private institusjoner, eksempelvis bildediagnostiske avdelinger på sykehus, private røntgeninstitutter og avdelinger for stråleterapi. Radiografer jobber også innen industri, hos leverandører innen medisinskteknisk utstyr, legemiddelindustrien og ved universiteter og høgskoler.

Relevans for videre utdanning

En Bachelorgrad i radiografi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier, både ved OsloMet – storbyuniversitetet og ved andre institusjoner i inn og utland.

Studiets målgruppe er utdanningssøkende som ønsker å arbeide som produktdesignere eller bruke designkompetanse i beslektede oppgaver i privat og offentlig sektor.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning.

I forbindelse med opptak til radiografutdanningen må søkere fremlegge politiattest.

Bruk av plagg som dekker ansiktet er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis innenfor helse-, omsorg-, sosialsektor eller tilsvarende
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk 224 årstimer

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i radiografi følgende samlede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• bred kunnskap innen anatomi, fysiologi og patologi, biokjemi, mikrobiologi, farmakologi, fysikk, helseteknologi.
• bred digital kompetanse inkludert medisinske bilde- og informasjonssystemer, informasjonsoverføring, bildelagring og teleradiologi
• bred kunnskap om bildedannelse og sikkerhet innen konvensjonell røntgen, Computer Tomografi (CT) og Magnetisk Resonans (MR)
• grunnleggende kunnskap om andre fagområder som stråleterapi, nukleærmedisin/PET (Positron Emisjons Tomografi), intervensjonsradiografi og mammografi, samt metoder for bildedannelse, sikkerhet og behandling
• bred kunnskap om stråling og strålevern relatert til mennesker og miljø
• kunnskap om sosiale og helsemessige problemer i befolkningen
• kunnskap om relevante etiske teorier og yrkesetiske retningslinjer for radiografer.
• kunnskap om kommunikasjons- og veiledningsteorier og metoder, og kan forstå betydningen dette har for kommunikasjon og relasjonsbygging
• kunnskap om vitenskapsteori, kunnskapsbasert praksis som metode, forskningsprosessen, og forskningsetikk
• kunnskap om helse- og velferdssystemet og likeverdige helsetjenester i et folkehelseperspektiv
• kunnskap om gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap innen fysikk, apparatlære og bildebehandlingsteknikker for å optimalisere bildediagnostiske undersøkelser og bidra aktivt i kvalitetskontroller
• anvende tilpasset kommunikasjon, pasientomsorg og risikovurdering i forhold til den enkelte pasient, pårørende og ansatt
• iverksette nødvendige akuttmedisinske tiltak som hjerte-lungeredning
• anvende kunnskapsbasert praksis
• innhente, kritisk vurdere og henvise til informasjon, vitenskapelig faglitteratur og etiske problemstillinger, samt fremstille dette slik at det belyser radiografifaglige problemstillinger.
• samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og identifisere behov for tverrsektorielt samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere bildediagnostiske prosedyrer ut ifra henvisning, berettigelse og pasientens kliniske tilstand, selvstendig og i tverrfaglig samarbeid.
• kan identifisere og diskutere radiografifaglige problemstillinger og derigjennom bidra til kvalitetsutvikling av praksis
• har innsikt i faktorer som bidrar til god folkehelse overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet
• har innsikt i oppbygning og virkemåte for medisinsk teknisk utstyr som brukes ved bildediagnostiske undersøkelser og behandling og ta ansvar for sikker strålebruk og optimalisering
• kan reflektere over egen profesjon i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter, samt formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig veiledning
• har innsikt i profesjonens historie og utøvelse nasjonalt og internasjonalt

Radiografutdanningen har utformet læringsutbytter innen følgende kompetanseområder:

• Anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi (1)
• Fysikk og bildedannelse (2)
• Pasientomsorg, kommunikasjon og etikk (3)
• Strålevern (4)
• Digitalisering og e-helse (5)
• Forskning, fagutvikling og innovasjon (6)
• Helsepolitikk og samfunn (7)

Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til radiografifaglige tjenester.

I første studieår vektlegges basisfag, med fokus på grunnleggende modaliteter som konvensjonell røntgen, samt 6 ukers praksisstudier. I tillegg inngår fellesemnet, Folkehelse og helseforvaltning.

Andre studieår har fokus på farmakologi og mer avanserte bildediagnostiske undersøkelser og behandlinger. Videre vil det bli gitt innføring i kunnskapsbasert praksis. Studieåret avsluttes med en lengre praksisperiode på 12 uker.

Tredje studieår inneholder emner som omhandler radiografi som profesjon, en lengre praksisstudie på 12 uker og fordypning i CT og digital helseteknologi. I sjette semester arbeider studentene med bacheloroppgaven.

Fellesemner og felles undervisningsopplegg

Bachelorutdanningen i radiografi har følgende fellesemner og felles undervisningsopplegg med andre utdanninger ved OsloMet:

• RAB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.
• RAB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.

I emnene RAB1050 Folkehelse og helseforvaltning og RAB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer. I RAB1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I RAB1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

Studiets oppbygging

Studiet er delt inn i 15 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene er en sentral del av radiografutdanningen. I praksisstudiene skal studentene få erfaring i å planlegge, utføre og evaluere radiografi både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår
• Innenfor andre studieår må eksamen i RAB2000 være bestått for å kunne påbegynne RABPRA2
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår

Arbeids- og undervisningsformene i studiet skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har stor overføringsverdi til profesjonsutøvelsen. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en radiografifaglig sammenheng og relateres til profesjonen allerede fra starten av studiet.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid.

I studiet brukes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere læring gjennom studentaktiviteter og samarbeid. Disse ressursene kan bl.a. inngå i studentenes forberedelse til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser og til produksjon av podcast og digitale historiefortellinger. Det er også en uttalt forventning at hver student er med på å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstudier og gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter i grupper. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Aktiv deltakelse i gruppearbeid gir studenten mulighet for å utvikle samhandlingskompetanse i tillegg til faglig forståelse og analytiske ferdigheter.

Forelesninger

Forelesninger benyttes for å belyse hovedelementer, begrep, prinsipper og sentrale problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt.

Ferdighetstrening

Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening på hverandre, simulering eller sammen med brukere/pasienter. De utvikler profesjonsrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse. Ferdighetstreninger kan foregå i laboratorier ved OsloMet eller hos samarbeidende institusjoner.

Seminar /workshop

Studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing, diskusjon, samt vurdering av andres faglige prestasjoner.

Omvendt undervisning

I flere emner er deler av undervisningen organisert som omvendt undervisning. Det innebærer for eksempel at en forelesning erstattes med digitale læringsressurser som filmklipp eller digitale forelesninger. Disse gjøres tilgjengelig for studentene på forhånd og studentene forbereder seg ved å se filmene før de kommer til undervisningen. På denne måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med lærerne i emnet. I forkant av ferdighetstrening kan demonstrasjonsvideoer brukes for at studentene skal bli kjent med metoder og fremgangsmåter på forhånd.

Skriftlige arbeider

Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser. I noen emner vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger.

Utdanningen vektlegger samarbeid med praksisfeltet og pasienter som en viktig arena for læring. Praksisstudiene er obligatoriske og skal dekke minst 30 uker (45 studiepoeng). Praksisstudiene legges opp slik at studenten møter brukere i alle aldersgrupper og gis anledning til å delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Under praksisstudiene skal studenten anvende teoretisk kunnskap, innarbeide praktiske ferdigheter og utvikle gode etiske holdninger i reelle pasientsituasjoner for å oppnå læringsutbyttene for hver periode.

Institusjonene som utgjør utdanningens praksisarenaer ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen. Studentene må derfor påberegne pendling i en eller flere av praksisperiodene. Studentene blir utplassert ved bildediagnostiske- og stråleterapiavdelinger. Det vektlegges at studentene blir kjent med yrket tidlig i studiet og har praksisstudier i alle tre studieår.

• Første studieår, 6 uker praksisstudier med fokus på konvensjonell røntgen (3 uker er ekstern praksis) i emnet RAB1350 Grunnleggende radiografi - teori og ferdigheter
• Andre studieår, 12 uker praksis i CT, MR, stråleterapi og konvensjonell røntgen i emnet RABPRA2 Bildediagnostisk- og stråleterapipraksis
• Tredje studieår, 12 uker praksis i CT, MR og konvensjonell røntgen i emnet RABPRA3 Bildediagnostisk praksis

Avhengig av praksissted vil studentene kunne tilbys en variasjon av modaliteter, som ultralyd, nukleærmedisin, barneradiografi, mammografi og intervensjon.

Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte praksissted.

Det stilles krav om 90 prosent tilstedeværelse i praksisstudier. Studenter som overskrider fraværsgrensen, får «Ikke bestått» praksisperiode» og har brukt ett forsøk. For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

I praksisstudiene stilles det krav om veiledning og vurdering av studenten. Vurderingen er basert på studentens oppnåelse av læringsutbyttene for praksisperioden, og løpende skikkethetsvurdering i tråd med universitetets vurderingssystem. Dette innebærer at en veileder fra praksisfeltet, heretter kalt praksisveileder, følger opp studenten i samarbeid med en kontaktlærer fra universitetet. Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder i samarbeid med kontaktlærer ved universitet.

Møter mellom studenter fra ulike kulturer kan gi tilleggskompetanser for yrkesutøvelse i vårt flerkulturelle samfunn. Gjennom aktivt å inkludere kulturkunnskap i programmet forberedes studentene til den nye virkelighet; at globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap samt endringskompetanse stadig viktigere.

Instituttet har en aktiv utvekslingspraksis og tilrettelegger ellers for internasjonalisering ved at:

• studentene kan ta deler av utdanningen ved en av instituttets samarbeidsinstitusjoner i utlandet
• utenlandske studenter kan ta deler av sin utdanning ved instituttet
• 4. semester er internasjonalt semester der undervisning og faglitteratur primært er på engelsk
• 5. semester er tilrettelagt for utveksling ved at både undervisning og faglitteratur i stor grad er på engelsk
• internasjonalisering hjemme er vektlagt blant annet gjennom integrering av utenlandske utvekslingsstudenter i klassen
• kulturkunnskap er en viktige del av undervisningen.

Prosedyre for utveksling

Universitetet har en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se OsloMets nettsider. Instituttet er ansvarlig for den faglige forhåndsgodkjenningen av studentene før utreise: https://student.oslomet.no/en/hvor-nar

For oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se OsloMets nettsider.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav i dette studiet kan være:

• deltakelse i obligatorisk undervisning
• sertifisering for maskinbruk og HMS
• praktisk oppgaveløsning
• gjennomført øving
• skriftlige innleveringsoppgaver
• utstilling
• muntlig presentasjon
• godkjent prosjektbeskrivelse

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Vurdering/eksamen

Hvert emne har avsluttende vurdering og/eller eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykk som benyttes er enten bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, fremgår det i emneplanen hvordan sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.

Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende skikkethetsvurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser.

Ved mindre enn 10 prosent fravær kan studenten fullføre praksisstudiet på vanlig måte. Ved 10-20 prosent fravær kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet Dersom fraværet ikke kan kompenseres må praksisperioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre radiografiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For mer informasjon om skikkethetsvurdering, se https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-06-15-1310

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Studieprogresjon

Se forkunnskapskrav til det enkelte emne. For å kunne levere bacheloroppgaven må studenten ha bestått samtlige øvrige emner i studiet.

Bacheloroppgave

I BAPD3910 skal studentene gjennomføre og dokumentere et designprosjekt hvor de tar ansvar for egne valg og benytter seg av kompetansen de har bygget opp gjennom hele studieforløpet. De skal videreutvikle seg, vise at de behersker designprosessen og synliggjøre sitt kompetansenivå som produktdesignere.