Master i yrkespedagogikk, deltid Programplan

De enkelte emner som inngår i masterstudiet har egne arbeidskrav. Disse arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i det enkelte emne.

Arbeidskravene skal sikre progresjon i studiet, aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og bidra til å oppnå læringsutbytte for studiet.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emne. Vurderingsformen og sensorordninger for hvert enkelt emne er beskrevet i de enkelte emneplaner. Det kan komme endringer i hvilket semester et emne tilbys.

MAIKT-ISL Introduksjon til digitalt læringsdesign. 15 stp. Individuell muntlig. Vurderingstuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern

MGVM4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder, 15 stp., Skriftlig eksamen under tilsyn 6 timer. Vurderingsuttrykk : A-F. Sensorordning: to interne i tillegg til tilsynssensor

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring, 15 stp. Individuell rapport. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: A-F.

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy. 15 stp., Individuell mappe. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern sensor

MAIKT-DESIGN Deltakende design. 15 stp., Individuell rapport, Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: To interne pluss tilsynssensor

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping. 15 stp., Individuell muntlig, Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått. Sensorordning: Intern og ekstern

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap. 15 stp., Individuell hjemmeeksamen. Vurderingsuttrykk: A-F. To interne pluss tilsynssensor

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse, 15 stp. Individuell rapport. Vurderingsuttrykk: A-F. Intern og ekstern sensor.

MAIKT-MASTER Masteroppgave, 45 stp. Masteroppgave med påfølgende muntlig. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern sensor.

Vurderingskriterier

Følgende kriterier brukes for vurdering av masteroppgaven og for emnene når det gis graderte bokstavkarakterer:

A : Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på̊ de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på̊ de viktigste områdene.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått

Kandidaten har oppnådd kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.

Studieretningen retter seg mot barnevernspedagoger som ønsker en faglig fordypning innen barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid med barn og unges psykiske helse, kriminalomsorg og for arbeid i barnehage og skole.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunalt og statlig barnevern
• stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn og familier
• stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
• opptak til ph.d.-studier

Deler av videreutdanning i Vurdering av barnets beste og videreutdanning i Juss i barnevernfaglig arbeid kan innpasses i studieprogrammet.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har fordypet kunnskap relatert til yrkesopplæring i skole og arbeidsliv
• kan kritisk vurdere kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsbehovet på sitt fagfelt
• kan analysere sentrale perspektiver i yrkespedagogikken relatert til mangfold, kjønn og flerkulturalitet.
• har utvidet kunnskap om kompetansebehov i opplæring og arbeidsliv

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidsmåter
• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere et større forsknings- og utviklingsarbeid
• kan innhente, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
• kan bruke relevante metoder for forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• viser inngående kunnskap om betydningen av og anvendelse av digitale verktøy i yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk arbeid
• behersker forskningsmetoder og vitenskapsteori som er relevante for det yrkespedagogiske fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra til nytenking og til å utvikle ny yrkespedagogisk kunnskap, kompetanse og praksis
• har utdypet kompetanse i videreutviklingen av yrker og profesjoner i samfunn og organisasjoner.
• kan lede og veilede læringsprosesser og formidle eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid på en faglig forsvarlig måte
• kan kommunisere yrkespedagogiske problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagfeltet
• kan utvikle organisasjons-, samfunns- og internasjonalt perspektiv i det yrkespedagogiske arbeidet

Deltidsstudiet er organisert med samlinger med obligatorisk deltakelse. Mellom samlingene arbeider studentene selvstendig med arbeidskrav knyttet til emnet. Studentene blir delt inn i læringsgrupper som innebærer å sette seg inn i hverandres arbeid og å gi og motta veiledning. Det er krav om deltakelse i læringsgruppene. De siste to årene jobber studentene med masteroppgaven og får hovedsakelig individuell veiledning.

Arbeidsformene i studiet legger vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring. Studentenes yrkesfaglige bakgrunn representerer en grunnleggende inngangsverdi, og eget fagområde utgjør en viktig referanseramme for forsknings- og utviklingsarbeidet. Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og dialog i læringsgrupper, individuelt og felles arbeid med fag- og metodelitteratur, gjensidig erfaringsutveksling, veiledning, refleksjon og tekstutkast.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Vurdering/eksamensformene er varierte gjennom studiet, og hvert emne har et kjernepensum som studentene har ansvar for å sette seg inn i. I siste emne, masteroppgaven, skal studentene selv innhente et oppgitt antall sider hensiktsmessig litteratur som må godkjennes av veileder. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur vil studentene utvikle ferdigheter i tråd med forventet læringsutbytte

Studentene må forholde seg til informasjon på nett og bruke de elektroniske verktøyene tilrettelagt for studenter som universitetet til enhver tid bruker.

Spiralprinsippet

Den faglige gjennomgangen i undervisningen legges til rette ut fra et spiralprinsipp som innebærer at temaer introduseres i begynnelsen av studiet, og utdypes videre gjennom hele studiet slik at progresjon og sammenheng sikres. Spiralprinsippet innebærer at studentene i starten av studiet introduseres for begreper og rammer for å forstå og anvende prinsipper, elementer og helhetlige sammenhenger i forsknings- og utviklingsarbeid for å utvikle sin kompetanse i samsvar med økende krav til gjennomføring og dokumentasjon av forsknings- og utviklingsarbeid.

Erfaringslæring

Studiet legger til rette for at studentenes erfaringer fra skole og arbeidsliv danner viktig grunnlag i læringsprosesser. Erfaringer som gjøres gjennom forsknings- og utviklingsarbeidet, bringes inn i fagdiskusjoner og i arbeidsprosesser. Den enkeltes erfaring anses som en ressurs i læringsfellesskapet.

Medvirkning til utvikling av studiet

Medvirkning og innflytelse fra studentene er et hovedprinsipp i gjennomføring av studiet. Studentene skal delta i videreutvikling av studiet gjennom åpne og demokratiske prosesser. Studentene inviteres til en kontinuerlig vurdering av studieopplegget gjennom systematisk erfaringsutveksling med lærere og medstudenter.

Arbeid i læringsgrupper

I læringsgruppene bearbeides innhold fra undervisningen, og relateres til studentenes egne arbeidskrav. Sammen med studentene legger leder av læringsgruppen til rette for at gruppene fungerer godt og utvikler seg videre. Studentene skal få erfare hvordan en læringsgruppe kan bygges opp og bidra positivt til egen og andres læring. Studentene skal bruke erfaringer fra læringsgruppene som grunnlag for å vurdere sin egen læringsmåte og læringsprosess, alene og sammen med andre. Disse erfaringene og vurderingene skal brukes i utvikling av strategier for læring og utvikling for enkeltpersoner og grupper.

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på deltid er beregnet til 27 timer inkludert selvstudium per uke.

Foruten masteroppgaven består studiet av ni obligatoriske emner. Emnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølgen de er satt opp i oversiktstabellen.

I andre semester tas Vitenskapsteori og ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten bør derfor først velge metoden han/hun planlegger å bruke i masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i fjerde semester på instituttets mastertorg. I fjerde semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Deltidsstudenten ferdigstiller masteroppgaven i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente individuelt arbeidskrav:

1. Tilstedeværelse samt fremlegg av eget arbeid ved de to temaspesifikke masteroppgaveseminarene, som hver er over to dager. I forkant av seminarene skal det innleveres en seminartekst på 5-8 sider som gir grunnlag for presentasjonen. Omfang på fremlegg av masteroppgavens problemstilling/tema er 15 minutter pr. oppgave.

Dersom den muntlige fremleggelsen ikke kan gjennomføres til oppsatt tidspunkt, eller ikke blir godkjent, kan studenten alternativt levere skriftlige tilbakemeldinger på seminartekst på ca. ½- 1 side til hver student som fremlegger samme dag. I tillegg skal det leveres en seminartekst på 5-8 sider innen angitt frist.

Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Formålet med arbeidskravet er å gi anledning til muntlig fremleggelse av masterprosjektet innen muntlig forsvar av masteroppgaven, samt gi mulighet for tilbakemelding fra øvrige veiledere og studenter i tillegg til egen veileder.

Eksamen består av to deler: masteroppgaven og individuell muntlig eksamen.

Masteroppgaven kan leveres enten individuelt eller i grupper bestående av to studenter.

Individuelle masteroppgaver skal ha et omfang på 60-80 sider, og masteroppgave skrevet av to studenter skal ha omfang på 70-90 sider. Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og vedlegg er ikke inkludert.

Masteroppgaven leveres inn i digital form (pdf-format). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5

Den individuelle muntlige eksamen gir anledning for justering av karakteren på masteroppgaven opp eller ned én karakter. Den endelige karakteren inngår på vitnemålet.

Masteroppgaven må være bestått før studenten (e) kan fremstille seg for muntlig eksamen, og muntlig eksamen varer en time.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Studenten har rett til én ekstra veiledningstime før ny innlevering. En student kan ikke levere en ny masteroppgave i samme studieprogram dersom masteroppgaven er vurdert til bestått.

Ved eventuell klage på karakter blir ny kommisjon nedsatt for å vurdere oppgaven. Dersom karakteren blir endret vil ny muntlig eksamen bli avholdt.

Masteroppgaven kan leveres på norsk eller engelsk, og studenten velger selv språk for muntlig eksamen (norsk eller engelsk).

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.