Master i yrkespedagogikk, deltid Programplan

Målgruppen for programmet består av de som ønsker å oppnå forskningskompetanse i samfunnsvitenskap innenfor de fire ulike spesialiseringene.

Det vises til avsnitt 2 i Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet (heretter kalt ph.d.-forskriften ved OsloMet).

Opptakskrav til programmet

Fullført mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen samfunnsvitenskap, humaniora og/eller felt som er relevante for spesialiseringene i ph.d.- programmet. Fullført mastergrad på 90 studiepoeng kan vurderes som opptaksgrunnlag dersom masterprogrammet inneholder et selvstendig arbeid med masteroppgave på minst 30 stp. I tillegg må ett av følgende tre kriterier være oppfylt:

Avanserte metodiske kunnskaper i form av gjennomført masteremne eller dokumentert undervisning i metode/vitenskapsteori på masternivå

Vitenskapelig artikkel antatt i fagfellevurdert tidsskrift og eller bokartikkel i fagfellevurdert bok

Relevant forskningserfaring

Karakterkrav

Søker må ha B eller bedre på masteroppgaven og gjennomsnittskarakter tilsvarende B eller bedre på mastergraden. I særskilte tilfeller kan søkere med karakteren C vurderes for opptak. I slike tilfeller vil særlig relevant erfaring knyttet til eget forskningsprosjekt og/eller vitenskapeligpublisering kunne bidra til å styrke søknaden.

Opptak er basert på en helhetlig vurdering av søknaden, inkludert relevansen og kvaliteten på prosjektbeskrivelsen og avklart finansiering.

Søknad om opptak må dokumentere følgende:

Prosjektbeskrivelse som redegjør for tema, problemstilling, teoretisk grunnlag og valg av metode.

Plan for doktorgradsprosjektet og opplæringskomponenten

Dokumentasjon av tidligere utdanning og gjennomført forskningsarbeid

Finansieringsplan

Forslag til faglig veileder(e).

I tillegg skal søkeren oppgi hvilket språk de ønsker å skrive doktorgradsavhandlingen på, og oppgi eventuelle behov for infrastruktur. Søkeren kan også bli bedt om å gi informasjon om mulige utfordringer i forhold til åndsverkrettigheter. Ved omfattende datainnsamling må finansiering av dette avklares. Søknadsskjema er tilgjengelig på fakultetets nettsider.

Opptak er basert på en helhetlig vurdering av søknaden, prosjektbeskrivelsen og finansiering. Kvaliteten på søkerens masteroppgave/avhandling på andregradsnivå og annet skriftlig arbeid kan også tas i betraktning.

Vedtak om opptak tas av doktorgradsutvalget ved SAM. Ved opptak til programmet vil doktorgradsutvalget oppnevne veileder(e) for kandidaten. Fortrinnsvis skal hovedveileder, men minst en av veilederne være tilknyttet instituttet til den omsøkte studieretningen.

Ph.d.-programmet er en organisert forskerutdanning, og alle kandidater skal være med i en forskningsgruppe. Eksternt finansierte kandidater med ekstern arbeidsplass, deltar i forskningsgrupper på sin egen arbeidsplass eller i en av fakultetets forskningsgrupper.Opptakskrav finner du også i programplanen, ph.d. i samfunnsvitenskap (student.oslomet.no).

• Søknadsmal for opptak (ansatt.oslomet.no).
• Mal for prosjektskisse (student.oslomet.no).

Generell informasjon om opptak og finansiering ved OsloMet (ansatt.oslomet.no).

Opptak til enkeltemner

Emnene er forbeholdt kandidater som er tatt opp til et doktorgradsprogram. Alle emner vil kunne tilbys eksterne kandidater, dersom det er ledige plasser.

Eksterne kandidater søker via Søknadsweb. De må må sende inn et sammendrag på omtrent en A4-side som inneholder informasjon om ph.d.-prosjektet eller tilsvarende annet prosjekt, og beskrive tema, metode, teoretisk tilnærming, hvor langt de har kommet i doktorgradsstudiene og hvorfor de anser det aktuelle kurset som relevant for sitt eget prosjekt.

Interne kandidater registrerer seg via Studentweb. De må også sende inn et sammendrag av sitt prosjekt, maks én side.

Avslag på søknad om opptak på både enkeltemner og program kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført doktorgradsprogram forventes kandidatene å ha oppnådd følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• er i forkant av kunnskapsfronten innen sitt spesialiseringsfelt og kan knytte fagområdet til vitenskapsteori (K1)
• kan evaluere hensiktsmessigheten og anvendelsen av forskjellige metodiske tilnærminger og prosesser for utvikling av forskningsspørsmål innen fagområdet (K2)
• kan bidra til utvikling og produksjon av ny kunnskap, teori og metoder innen studieretningen (K3)

Ferdigheter

Kandidaten

• kan drive uavhengig forskningsarbeid, planlegge og utføre forskning innen sitt felt, inkludert formulering av problemer og forskningsspørsmål, samt vurdering av hensiktsmessigheten av ulike teorier og metoder (F1)
• kan utføre forskning med høy internasjonal standard (F2)
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre eksisterende kunnskap og praksis innen studieretningen og / eller i det profesjonelle feltet (F3)

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere og reflektere over etiske spørsmål i egen og andres forskning og utføre sin forskning med vitenskapelig integritet (GK1)
• kan påta seg eller bidra til komplekse tverrfaglige oppgaver og prosjekter (GK2)
• kan formidle forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale vitenskapelige og/eller profesjonelle publikasjonskanaler, fagfeltet og i populærvitenskapelig form (GK3)
• kan delta i debatter innen feltet i internasjonale fora og presentere forskning på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser (GK4)
• kan vurdere behovet for, sette i gang og utøve innovasjon (G5)

I tillegg vil programmet ha læringsutbytte knyttet til bruk av referanser og riktig siteringspraksis.

Referanser

Riktig bruk av kildereferanser og verifiserbarhet er nødvendig i all forskning. Kandidaten må overholde retningslinjene for korrekt referanse og bruk av sitater i både opplæringskomponent og forskningskomponent. Mangelfulle referanser kan anses å utgjøre plagiering og juks, og kan utgjøre et brudd på forskningsetiske retningslinjer, jfr. lov om universiteter og høyskoler § 4-13. (R1)

Ph.d.-programmet består av en opplæringskomponent (30 studiepoeng) og en forskningskomponent (150 studiepoeng).

Opplæringskomponenten

Opplæringskomponenten skal understøtte doktorgradskandidatens forskning. Opplæringskomponenten omfatter en blanding av obligatoriske og felles emner, og en valgfri komponent. Opplæringskomponenten må være gjennomført og godkjent før doktorgradsavhandlingen leveres, jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet – storbyuniversitetet.

I. Felles obligatoriske fagområder, 20 studiepoeng

• Forskningsetikk, 5 studiepoeng Forskningsetikk handler om etiske spørsmål som oppstår i forskning, og hvordan forskere kan opptre forsvarlig på basis av retningslinjer, normer og regler.Emnet tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet - storbyuniversitetet https://www.oslomet.no/studier/sps/forskningsetikk
• Vitenskapsteori, 5 studiepoeng Emnet vil gi kandidatene en dypere forståelse av grunnleggende filosofiske spørsmål i kunnskapsproduksjon og gjøre dem i stand til å problematisere og analysere de underliggende premissene og forutsetningene for egne og andres forskningsprosjekter. Emnet tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet - storbyuniversitetet. https://www.oslomet.no/studier/sps/vitenskapsteori-phd
• Metode, 10 studiepoengEt metodeemne på 10 studiepoeng er obligatorisk. Doktorgradskandidaten står fritt til å velge hvilket eller hvilke metodiske emner som er relevante for prosjektet deres. Emnet/emnene kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget.For kandidater i IBA-spesialiseringen, kan 5 av studiepoengene i metode avvikes dersom det vurderes som hensiktsmessig utfra doktorgradsoppgaven. Dette avviket vil kunne imøtekomme prosjekter med tyngdepunktet i humaniora, dersom grensen mellom metode og teori er uklare. I slike tilfeller vil dispensasjon bli gitt av doktorgradsutvalget, etter søknad og med støtte og godkjenning fra kandidatens veileder

II. Obligatorisk emne innen studieretningen, 5 studiepoeng

Utdanningskomponenten består også av et spesialiseringsspesifikt krav på 5 studiepoeng. Målet med det obligatoriske emnet på spesialiseringsnivå er å gi kandidatene forståelse for grunnleggende teorier, begreper og tilnærminger innenfor fagområdet, samt metode. Gjennom deltakelse vil kandidatene også inkluderes i forskningsmiljøet ved SAM og legge til rette for kontakt med doktorgradsstudenter ved OsloMet og andre institusjoner.

Nedenfor følger korte beskrivelser av de spesialiseringsspesifikke kravene. Kandidaten må avlegges emnene i doktorgradsprogrammet, med mindre unntak er gitt av doktorgradsutvalget. Vurderingsformen for hvert enkelt emne består av et essay som vil bli vurdert til bestått/ikke bestått.

BIG: Grunnleggende konsepter og diskurser i virksomhetsledelse, innovasjon og samfunnsstyring, PS9100Emnet innen spesialiseringen BIG redegjør for grunnleggende konsepter og diskurser innen bedriftsøkonomi, innovasjon og styring, og tar en konseptuell og idéhistorisk tilnærming til forretningsadministrasjon, innovasjon og styring som felt av forskning og undervisning. Emnet introduserer grunnleggende samfunnsvitenskapelige og økonomiske begreper som ligger til grunn for nåværende forskning om bedriftsadministrasjon, innovasjon og styring, med vekt på å gi en oversikt over mangfoldet så vel som et felles grunnlag. Emnet består av tre hovedkomponenter: metodiske utfordringer, sentrale teoretiske tilnærminger som spenner over flere forskningsfelt, og eksemplariske klassiske og banebrytende bidrag til hvert felt.

JMF: Medieutvikling og medieproduksjon, PS922Emnet innen spesialiseringen JMF introduserer sentrale teorier og forskningstradisjoner i medieproduksjon, og undersøker den politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske og kulturelle utviklingen i mediefeltet i norsk og internasjonal sammenheng. Mediefeltet omfatter journalistikk, sakprosaskriving og andre former for medieproduksjon og -bruk, inkludert i kommunikasjonsarbeid.

IBA: Teorier i bibliotek- og informasjonsvitenskap, PS9300 eller PS9350 Det tverrfaglige emnet i spesialiseringen PIBA skal gi en forståelse av de teoretiske tilnærmingene og konseptuelle rammene innen informasjons- bibliotek- og arkivvitenskap generelt, og til kandidatens eget avhandlingstema spesielt. Emnet bidrar til å skape synergi og kommunikasjon mellom feltfeltet og kandidatens eget arbeid.

SASP: Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk, PS9400Emnet innen spesialiseringen SASP gir innsikt i sentrale begreper innen sosialt arbeid og sosialpolitikk og vil gi en oversikt og et felles grunnlag for å forstå de forskjellige og gjensidig berikende feltene i sosialt arbeid og sosialpolitikk, og koblingene mellom dem.

III. Valgfrie emner, inntil 5 studiepoeng

Valgfrie emner kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har en portefølje av valgfag og metodeemner. Nye emner utvikles, følgende emner ligger nå i programmet:

• Aksjonsforskning og praksisforsning SP9250 (5 studiepoeng)
• Aktuell forskning i biblioteks- og informasjonsvitenskap, PBIB9300 (3 studiepoeng)
• Barn og unge i velferdsstaten: forståelser og forskningstilnærminger, SP9260 (5 studiepoeng)
• Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk, SP9230 (5 studiepoeng)
• Kritisk samhandling - samfunnvitenskapen i et samfunn i endring, PS9001 (5 studiepoeng)
• Kunnskapsdialoger i forskning, PS9700 (5 studiepoeng), undervisningsspråk spansk
• Kvalitativ metode, SP9100 (10 studiepoeng)
• Safety of journalists, PS9500 (5 studiepoeng)
• Sosial ulikhet, helse- og arbeidsinkludering: teori, forskningstilnærming og empiriske funn (SP9300)

• Formidling (inntil 2 studiepoeng). Formidling kan være følgende:

  • Paperpresentasjon på internasjonale konferanser.
  • Formidling med egen original forelesning, fire undervisningstimer (eksklusiv faktor) gir 1 studiepoeng (gjelder ikke ved pliktarbeid).
  • Forskningsopphold ved et universitet eller forskningsinstitusjon i utlandet. To ukers opphold gir 1 studiepoeng
  • Annen bruk av innovative formidlingsmetoder.

Studiepoeng for formidlingsaktiviteter tildeles etter søknad til doktorgradsutvalget.

Forskningskomponenten (doktorgradsavhandlingen)

Det sentrale ledd i doktorgraden er arbeidet med en vitenskapelig avhandling, som utgjør 150 studiepoeng. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere enkelte, men tematisk relaterte artikler. Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og dersom det er en sammenheng mellom delene og det redegjøres for denne sammenhengen i en kappe (jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet). Ved artikkelskriving skal avhandlingen bestå av minst tre artikler. Ved innlevering skal artiklene som danner grunnlaget for avhandlingen være innsendt og tatt til vurdering i fagfellevurdert tidsskrift. Minst én av artiklene skal være antatt for publisering. Kandidat kan ha med medforfattere på alle artikler, men må være førsteforfatter på minst tre. Hvis veileder er av den oppfatning at flere enn tre artikler må til for å sikre avhandlingens kvalitet, kan det kreves flere (jf. retningslinjer for artikkelskriving på fakultetets nettsider). Kapitler i fagfellevurderte bøker betraktes som en artikkel, men kapitler bør ikke utgjøre mer enn halvparten av det totale antallet artikler.

Bedømmelse reguleres av ph.d.-forskriften ved OsloMet §§ 6-7. Forskriften gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling.

Emnet er organisert i samlinger i høst- og vårsemesteret. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og å ta ansvar for egen læring.

For mer utfyllende informasjon, se den enkelte emneplan.

Det forventes at kandidatene holder seg oppdatert om internasjonal forskning innen fagområdet og samarbeider med utenlandske kolleger i feltet. Det vil bli lagt til rette for studier i utlandet, og fakultetet vil invitere forskere fra utenlandske institusjoner til å holde forelesninger.

Studentene forventes å presentere minst en artikkel på en internasjonal konferanse. Kandidater oppfordres også til å kommunisere om prosjektene sine via relevante fora og kanaler.

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere, fra utenlandske institusjoner.

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.

Arbeidskrav kan være:

• skriftlige oppgaver

• deltagelse på seminarer
• muntlige presentasjoner
• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag.

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to gang.

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om minimum 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.

MAY4100, Yrkespedagogikk og det yrkesfaglige feltet, 15 stp

Eksamensform: Fagtekst

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

MAY4200, Forskningsmetodologi og forskningsetikk, 15 stp

Eksamensform: Semesteroppgave

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

MAY4300, Perspectives on learning in vocational education and training, 15 stp

Eksamensform: Semesteroppgave

Vurderingsuttrykk: A - F

MAY4400, Samfunnsperspektiv på yrkespedagogisk arbeid,15 stp

Eksamensform: Semesteroppgave

Vurderingsuttrykk: A - F

MAY5900, Masteroppgave – yrkespedagogisk fordypning, 60 stp

Eksamensform: Masteroppgave og muntlig eksamen

Vurderingsuttrykk: A - F

Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 17. juni 2003

Justert 31. mars 2011.

Endringer godkjent av prodekan LUI 29.06.2014

Endringer godkjent av prodekan LUI 18.06.2015

Siste endringer godkjent av prodekan LUI 22.12.2015

Redaksjonelle endringer 29.06.2017

Redaksjonelle endringer 05.03.2020

Redaksjonelle endringer 31.05.2023

Endringer godkjent av utdanningsutvalget 9. desember 2024