Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i operasjonssykepleie Programplan

Grunnskulelærarutdanninga skal kvalifisere lærarar til å utøve eit krevjande og komplekst yrke i eit samfunn som er prega av mangfald og endring. Ein må sjå læringsutbyttet i samanheng med innhaldet og arbeidsmåtane i faga. Kandidaten skal etter fullført grunnskulelærarutdanning ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skulen og vidare kompetanse- og profesjonsutvikling (jf. § 2 «Læringsutbytte» i forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10):

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap anten i eit valt undervisningsfag og didaktikken i faget eller i profesjonsretta pedagogikk/spesialpedagogikk
• har spesialisert innsikt i eit avgrensa fagområde (masteroppgåva)
• har brei profesjonsretta kunnskap i dei andre faga som inngår i utdanninga
• har inngåande kunnskap om relevant forsking og teori, samt vitskaplege tenkemåtar, forskingsmetodar og etikk
• har inngåande kunnskap om gjeldande lov- og planverk for grunnopplæringa, og om overgangen frå barnetrinn til ungdomssteg og frå ungdomssteg til vidaregåande opplæring
• har inngåande kunnskap om vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, vurderings- og prøvesystem, klasseleiing og vurdering av læring og kva som fremmar læring i faga
• har inngåande kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklege og kulturelle kontekstar
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjonar, inkludert kunnskap om mobbing, vald og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldande lovverk og barn og unges rettar i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv,
• har brei kunnskap om lærarprofesjonen, eigenarten og historia til faga, og forståing av organisasjonen skulen og utviklinga av denne, mandatet til og verdigrunnlaget i skulen, og den plassen skulen har i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, aleine og saman med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldande læreplanar
• kan setje i verk tidleg innsats og sikre progresjon hos elevane i arbeid med grunnleggjande ferdigheter og fag
• kan skape inkluderande og helsefremmande læringsmiljø som bidreg til gode faglege, sosiale og estetiske læringsprosessar
• kan analysere, vurdere og dokumentere læring, gi læringsfremmande tilbakemeldingar, tilpasse opplæringa til dei føresetnadene og behova elevane har, bruke varierte undervisningsmetodar og bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressursar i opplæringa, og gi elevane opplæring i digitale ferdigheiter
• kan analysere og vere kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og bruke denne kunnskapen i profesjonsutøvinga
• kan aleine, og i samarbeid med andre, bruke relevante metodar frå forskings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av praksis, både i kollektivet på skulen og på eigenhand, samt gjennomføre avgrensa forskingsprosjekter under rettleiing
• kan identifisere teikn på mobbing, vald og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglege vurderingar skal kandidaten raskt kunne setje i verk nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstansar

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og fleirkulturelle perspektiv i arbeidet på skulen, bidra til forståing av samanes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltaking og berekraftig utvikling
• kan initiere og ivareta eit godt skule-heim-samarbeid, og samarbeide med andre aktørar relevante for skuleverksemda
• beherskar norsk munnleg og skriftleg, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng
• kan på eit avansert nivå formidle og kommunisere om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga, og har profesjonsfagleg digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglege og etiske problemstillingar og bidra til utvikling av fagleg fellesskap på den enkelte skulen
• kan bidra i innovasjonsprosessar knytt til skuleverksemda og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv blir involvert i opplæringa

Faglig oppbygging

Faget pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) er det eneste obligatoriske faget i utdanningen for 5.-10. trinn. I første studieår møter studentene ett av fagene norsk, engelsk eller matematikk i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap. Studieåret organiseres i énfaglige, flerfaglige og tverrfaglige perioder. Studieåret omfatter et obligatorisk basiskurs i bruk av drama, sang i skolen og stemmebruk. I andre studieår videreføres fagene fra første studieår og pedagogikk og elevkunnskap. I tillegg velges ett av fagene naturfag, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk (RLE), kroppsøving eller musikk. I tredje studieår videreføres studiet i det valgte faget og pedagogikk og elevkunnskap, mens det i fjerde studieår velges ett eller to nye fag. Se tabellen nedenfor.

Utdanningen har følgende faglige oppbygging (hvert punkt tilsvarer 15 studiepoeng):

1. studieår:

• Fag I
• Fag I
• Fag I
• Pedagogikk og elevkunnskap

2. studieår:

• Fag II
• Fag II
• Fag I
• Pedagogikk og elevkunnskap

3. studieår:

• Fag II
• Fag II
• Pedagogikk og elevkunnskap
• Pedagogikk og elevkunnskap

4. studieår:

• Fag III
• Fag III
• Fag III ev. Fag IV
• Fag III ev. Fag IV

Fagtilbudet vil kunne variere fra studieår til studieår blant annet på bakgrunn studentenes egne fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales studentene å velge fag de svært gjerne vil studere, ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår og av følgende føringer:

Fag 1 er ved HiOA 60 studiepoeng i engelsk, matematikk eller norsk

Fag II er ved HiOA 60 studiepoeng i naturfag, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk, kroppsøving eller musikk

Fag III er de skolefag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.

Fag IV er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.

Skolerelevante fag

I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen og kan utgjøre maksimum 30 studiepoeng av den fireårige utdanningen.

Konsekvenser av at utdanningen forbereder for 5.-10.trinn

Studenten bes merke seg at det i de nasjonale retningslinjene er presisert at utdanningen skal forberede for arbeid fra 5.-10. trinn. Dette betyr at studentene bare kan velge fag som har et omfang som også vil være godkjent for tilsetting på ungdomstrinnet selv om en selv har tenkt å arbeide på 5.-7.trinn. Hvor stort omfang det kreves i hvert fag defineres i den til enhver tid gjeldende forskrift for tilsetting. Per dags dato er det for fagene engelsk, matematikk og norsk at det kreves 60 studiepoeng for å godkjennes som del av utdanningen. 30 studiepoeng i disse fagene godkjennes ikke som del av utdanningen.

Det fjerde studieåret

Studietilbud som bare tilbys det fjerde studieåret er organisert etter en semestermodell med 30 studiepoeng i ett fag om høsten og 30 studiepoeng i et annet fag (eller eventuelt 30 studiepoeng fordypning i det samme) om våren. For å kunne gi et så bredt fagtilbud som mulig, er det for visse fag mulighet til å følge undervisningen på andre kull. Studentene vil i så fall få en skjev arbeidsbelastning med 45+15 eller 15+45 studiepoeng i stedet for 30+30 studiepoeng. Fjerdeårsstudenter følger fjerde årets retningslinjer for praksis og flerfaglige profesjonstemaer uansett om de følger studietilbud på andre kull.

Teamlærerutdanning og flerfaglighet

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn er en teamlærerutdanning der det legges vekt på faglig spesialisering og fordypning. Lærerne er del av et arbeidsfellesskap der de ulike lærernes kompetanse utfyller hverandre. Gjennom utdanningen og som lærer vil studenten jobbe flerfaglig ikke bare med egne fag, men også med studenter og lærere som har valgt andre fag. Den flerfaglige organiseringen kommer til uttrykk i flerfaglige praksisgrupper og i undervisningsøvelser, i fler- og tverrfaglige prosjekter og gjennom pensum i de ulike studieårene. De flerkulturelle og flerfaglige perspektivene er sentrale i all undervisning. Praksisopplæring inngår som en integrert del av alle fag og emner. Pedagogikk og elevkunnskap og norsk, engelsk og matematikk er sentrale fag. Pedagogikk og elevkunnskap er obligatorisk og alle studenter må ha norsk, engelsk eller matematikk i sin fagkrets normalt i tillegg til to andre skolefag.

Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige perioder i løpet av utdanningen

1. studieår:

• Akademisk skriving: Alle fag
• Grunnleggende ferdigheter: Alle fag
• Sang og stemmebruk: PEL, emne 1
• Drama som metode: PEL, emne 1

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for førsteårsfagene og programplanen.

2. studieår:

• Barn, ungdom og helse og Kulturelt mangfold: PEL, emne 2, i samarbeid med fag I og fag II
• Faglig-pedagogisk dag: Organisert av fag II
• Førstehjelpskurs: Organisert i PEL, emne 2

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for andreårsfagene og programplanen.

3. studieår:

• Entreprenørskapsuka og Bærekraftig utvikling: PEL, emne 3, i samarbeid med fag II

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for tredjeårsfagene og programplanen.

4. studieår:

• "Like før" (barnevern, skolejuss, det samiske, digital dømmekraft mm.): Profesjonstemaer i fellestid gjennom hele studieåret.

"Like før" har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for fjerdeårsfagene og programplanen NB! Studenter som tar fag i det fjerde studieåret med andre kull, følger også "Like før" med samme krav.

Et flerkulturelt perspektiv

Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide i en skole preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Studentene skal tilegne seg redskaper som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet og kunne bruke mangfoldet som en ressurs i klasserommet. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk. Det flerkulturelle perspektivet er derfor gjennomgående i utdanningen, med forankring både i pedagogikk og elevkunnskap, i de enkelte fagene og i ulike fellesaktiviteter. Studenten skal tilegne seg kunnskap slik at de kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk.

Opplæringsloven framhever grunnverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i FNs menneskerettigheter. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til disse verdiene og til ulike kulturtradisjoner, slik at de blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen, samtidig som de bruker det kulturelle mangfoldet som en ressurs. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til språk, religion og andre faktorer. Høgskolen i Oslo og Akershus har en særlig storbyprofil. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg perspektiver på byen som arena for kulturmangfold og samhandling.

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. I grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn, der verken norsk eller matematikk er obligatoriske fag, er det viktig med gode ordninger for å sikre videreutvikling av grunnleggende ferdigheter med vekt på språk og læring. I utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ivaretas arbeidet med grunnleggende ferdigheter både i hvert enkelt fag og gjennom flerfaglig arbeid i aktuelle temaperioder. I samsvar med de nasjonale retningslinjene har pedagogikk og elevkunnskap et spesielt ansvar for innføringen i grunnleggende ferdigheter. Gjennom periodene med språk og læring tilegner studentene seg ferdigheter i lesing og lesestrategier, skriving i varierte sjangre i ulike fag, på både bokmål og nynorsk, regning i alle fag, og ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Det legges videre vekt på at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevers utvikling av ferdigheter knyttet til lesing og lesestrategier, skriving i varierte sjangre i ulike fag, regning i alle fag, og ferdigheter i bruk av digitale verktøy i alle fag. De grunnleggende ferdighetene knyttes sammen gjennom arbeid med læringsstrategier og gjennom bruk av biblioteket som et læringssenter.

Digital kompetanse

Sentralt i utdanningen er arbeidet med å videreutvikle studentenes digitale kompetanse. Digital kompetanse er konkretisert i tabellen og i fagplanene. I utdanningen arbeides det med IKT på samme måte som det forventes at lærere i grunnskolen skal praktisere planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver. IKT-undervisningen skal fungere som en verktøy- og kunnskapsplattform for fagene i utdanningen. I tillegg skal det utvikles en didaktisk forståelse for hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. Det blir gitt egen undervisning og veiledning i digital kompetanse.

Oversikt over plan for digital kompetanse de ulike studieårene

1. studieår:

• Læringsplattform
• Tekstbehandling - store dokumenter
• Regneark
• Presentasjonsverktøy
• Skrive på nett (wiki/blogg)
• Lyd/video
• Digital historiefortelling
• Interaktive tavler
• Klasseledelse med IKT
• IKT-krav i studiefagene

2. studieår:

• Regneark
• Bildebehandling
• Skrive på nett (wiki/blogg)
• Vurdering av digitale læringsressurser
• Koding - for lærere
• Flipped classroom
• Digital dømmekraft
• IKT-krav i studiefagene

3. studieår:

• IKT-krav til bacheloroppgaven
• IKT-krav i studiefagene

4. studieår:

• Sosiale medier og utfordringer som lærer
• Digital dømmekraft i praksis
• IKT-krav i studiefagene

Pedagogikk og elevkunnskap

Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i grunnskolelærerutdanningen, og utgjør den lærerfaglige plattformen i utdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Faget gir innsikt i skolens oppgaver, organisasjon, formål og mandat, samt det normative og kunnskapsmessige grunnlaget for læreres virksomhet. Pedagogikk og elevkunnskap drøfter klasseledelse og undervisningsforløp, og tar opp sentrale spørsmål knyttet til undervisningens mål, form og innhold i tillegg til konkrete praktiske utfordringer i læreryrket.

Pedagogikk og elevkunnskap har et koordinerende ansvar i temaer som inngår i fagene i utdanningen. Eksempler på temaer i fag som kan inngå i utdanningen:

• Det flerkulturelle perspektivet, evt mangfold
• Grunnleggende ferdigheter
• Digital kompetanse
• Vurderingskompetanse
• Veiledet praksisopplæring
• Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder
• Forskningsperspektiv
• Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Temaer som inngår i pedagogikk og elevkunnskap:

• Lærerens rolle og ansvar, forpliktelser og avgrensninger (1. studieår)
• Kommunikasjon (2. studieår)
• Barn, ungdom og helse (2. studieår)
• Samfunnsperspektiv, global bevissthet, bærekraftig utvikling (3. studieår)

Profesjonstemaer i det fjerde studieåret - "Like før"

Uavhengig av valg av fag i det fjerde studieåret er deltakelse i "Like før" obligatorisk. Temaet inkluderer ulike sider ved læreroppgavene som er særlig aktuelle like før studenten starter som lærer. Se Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige temaer i løpet av utdanningen.

Profesjonstemaer i GLU 5-10

1. studieår:

• Sentrale styringsdokumenter: Lokalt læreplanarbeid og nasjonale
• Planlegging og gjennomføring av undervisning
• Observasjon som pedagogisk redskap
• Klasseledelse og læringsmiljø
• Grunnleggende ferdigheter i fag
• Vurdering

2. studieår:

• Kulturelt og språklig mangfold
• Jenter og gutter i skolen
• Samhandling og gruppeprosesser
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning
• Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere
• Vurdering for læring
• Profesjonsetikk

3. og 4. studieår:

• Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner
• Klasseledelse - elevenes deltakelse
• Lokalt utviklingsarbeid
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen
• Overganger elevene møter i utdanningsforløpet
• Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer
• Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn

Danning og profesjonsetikk

Utdanningen er en profesjonsutdanning. Gjennom læringsløpet skal studenten bli i stand til å innta en ansvarlig samfunnsrolle. Studentene skal også skaffe seg en profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne som gjør dem i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger hos elever og i samfunnet utenfor skolen. I begrepet danning ligger utviklingen av menneskelig dømmekraft og handlekraft som gjelder i alle forhold der studenten og læreren møter krav om å opptre moralsk og politisk ansvarlig.

Innholdet i pedagogikk og elevkunnskap og i de andre fagene setter utdanningen og læreryrket inn i en samfunnssammenheng. For å kunne ta lederansvar i arbeidet med vekst og læring hos barn og unge og i møte med foresatte, må lærerne ha relevant kunnskap om globale spørsmål og bærekraftig utvikling. Utdanningen skal gjøre studentene i stand til å møte alle elever med toleranse og respekt. De skal utvikle bevissthet om hvordan det kulturelle mangfoldet kan forenes med demokratisk medborgerskap og ansvarlighet i møte med felles globale utfordringer.

Forskningsforankring og bacheloroppgave

Utdanningen er forskningsforankret gjennom lærerutdanningsmiljøet og de ulike fagmiljøenes forskning på egen profesjon. Gjennom utdanningen introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. Studentene skal tilegne seg kompetanse til å kunne vurdere og benytte relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid. Det er derfor nødvendig at de skaffer seg ferdigheter som gjør dem i stand til å finne, forstå, vurdere og bruke forskning. Studentene må blant annet tilegne seg kunnskap om læreres og eleveres muligheter til å bruke læringssentra som kilde og støtte i en arbeidsmåte som er preget av nysgjerrighet og vitebegjær. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap.

Bacheloroppgaven er en del av forskningsforankringen. Bacheloroppgaven er en del av emne IV i pedagogikk og elevkunnskap i tredje studieår. Oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag i løpet av de tre første studieårene og/eller i faget pedagogikk og elevkunnskap. Innføring i vitenskapsteori og metode knyttes til arbeidet med bacheloroppgaven. Nærmere retningslinjer for oppgaven er beskrevet i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap.

Fellespensum

De ulike temaene i utdanningen har et felles pensum med kunnskapsstoff som skal trekkes inn i alle fag. Fellespensumet vil sette studiet i perspektiv og særlig være knyttet til utdanningens profil.

Oppbygging av studiet

Grunnskulelærarutdanninga er ei femårig integrert utdanning med tre år på lågare grads nivå, kalla syklus 1, og to år på høgare grads nivå, kalla syklus 2.

Syklus 1

I syklus 1 er faget pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng) obligatorisk. I tillegg skal studenten ha to fag på 60 studiepoeng. Ved opptak vel studenten 60 studiepoeng i anten engelsk, matematikk eller norsk. Studenten vel dei resterande 90 studiepoenga ut frå fagtilbodet på høgskulen og etter dei retningslinjene som er fastsette i forskrift og nasjonale retningslinjer.

Syklus 2

I syklus 2 er faga pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), vitskapsteori og metode (15 studiepoeng) og ei masteroppgåve (30 studiepoeng) likt for alle. Dei resterande 45 studiepoenga kan vere fagdidaktikk i ulike fag eller pedagogikk, avhengig av fagval i syklus 1, tilgjengeleg studietilbod og etter nasjonale føringar.

Fagtilbodet kan variere

Målet er å kunne tilby eit stabilt fagtilbod frå studieår til studieår, men dette kan ikkje garanterast. Fagtilbodet vil kunne variere blant anna på grunn av dei fagvala studentane gjer. For å sikre eigne fagønske tilrår ein derfor studentane å velje fag som dei svært gjerne vil studere, ved første moglege høve. Samansetninga av faga i utdanninga bestemmer den enkelte studenten sjølv på grunnlag av det fagtilbodet som er tilbydd dei enkelte studieåra, nasjonale føringar og behovet for kompetanse i arbeidsmarknaden. Studentane får kvart studieår informasjon om fagtilbodet i god tid før fagvalet skal skje.

Lærarutdanningsfag

Studiefaga i grunnskulelærarutdanninga er lærarutdanningsfag. I tillegg til pedagogikk og elevkunnskap vel studenten fag som førebur til arbeid med skulefag. Eit lærarutdanningsfag bygger på og hentar kunnskapsbasen sin frå vitskapsfaget, frå skulefaget, frå fagdidaktisk forsking i og om læring i faget og lener seg til forskingsbasert kunnskap om barns oppvekst, utvikling og læring.

Skulerelevante fag

Skulerelevante fag er fag som ikkje er skulefag, men fagområde knytt til oppgåver og funksjonar i grunnskulen. Inntil 30 studiepoeng skulerelevante fag kan godkjennast som del av den valfrie delen av utdanninga på syklus 1. I 6. semester kan studenten velje mellom ulike skulefag eller velje et skulerelevant fag som pedagogikk med fordjupingane profesjonsretta pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk.

Masteroppgåva

Masteroppgåva skal vere knytt til undervisning og læring i fag, men innanfor desse rammene har studenten somme val:

1. Studenten kan velje å skrive masteroppgåve i fagdidaktikk i faget studenten har 60 studiepoeng i frå syklus 1.
2. Studenten kan velje å skrive masteroppgåve i ei av dei pedagogiske fordjupingane profesjonsretta pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette krev at studenten har valt pedagogikk og same fordjuping i 6. semester. Vel studenten pedagogikk som masterfag, skal studenten også ha 30 studiepoeng i syklus 2 i det undervisningsfaget studenten har 60 poeng i, frå syklus 1.

Det er viktig å merke seg at det studenten kan velje i syklus 2, er avhengig av val gjort i syklus 1.

Innhald i studiet

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 er ei lærarutdanning der det blir lagt vekt på både fagleg breidde og spesialisering samt kontaktlærarrolla, i tråd med nasjonale rammer for utdanninga.

Kontaktlæraren

Gjennom studiet skal studenten bli budd til å utføre dei sentrale oppgåvene kontaktlæraren har, i ein inkluderande og mangfaldig skule, særleg oppgåver overfor kvar enkelt elev og foreldra / dei føresette. Kontaktlæraren har hovudansvaret for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgåvene overfor kvar enkelt elev i ein klasse i grunnskulen. Studenten må få god innsikt og kompetanse i kva disse oppgåvene omfattar. Kontaktlæraren skal arbeide for eit trygt læringsmiljø med høg grad av tilpassa opplæring. Studenten skal førebuast til å legge til rette for ei slik tilpassing ut frå fagleg og didaktisk forståing. Alle elevar har rett til samtalar med kontaktlæraren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Studenten skal bli godt kjent med kva slike samtalar inneber og bli i stand til å gjennomføre dei. Dette vil samstundes vere ein del av ei løpande undervegsvurdering som kontaktlæraren har eit hovudansvar for. Kontaktlæraren har også eit hovudansvar for å skrive pedagogiske rapportar, heilårsvurderingar og individuelle opplæringsplanar (IOP). Studenten skal førebuast til å utføre desse oppgåvene. Kontaktlæraren har den næraste kontakten med heimen. Dette inneber blant anna foreldremøte og utviklingssamtalar kvart skuleår. I utviklingssamtalen deltar gjerne eleven saman med foreldra / dei føresette. Studenten vil få kjennskap til og trening i å leie slike møte og samtalar gjennom studiet, i praksisperiodar og på høgskulen.

Tilpassa opplæring

Ifølge opplæringslova § 1-3 skal opplæringa «tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten». Dette inneber i praksis at læraren må tilpasse undervisninga til det faglege nivået, språkkompetansen og føresetnadene til eleven. Tilpassa opplæring er eit grunnleggande prinsipp i opplæringa i skulen. Det er derfor viktig at studentane både har kunnskap om dette, og korleis ein kan arbeide for å tilpasse opplæringa. Studentane vil få kjennskap til regelverket rundt tilpassa opplæring, og korleis tilpassa opplæring fungerer som eit verkemiddel for å støtte læring for alle elevar. Studentane vil også få innblikk i relevant og aktuell forsking på feltet og korleis denne forskinga kan reflekterast i praksis. Vidare vil studentane bli presenterte for ulike arbeidsmåtar for å differensiere undervisninga. Differensiering er eit verktøy for å tilpasse opplæringa til elevane i klassen, og studentane vil få kjennskap til ulike måtar å differensiere undervisninga på, og korleis ein gjennom differensiering kan møte ulike elevstrategiar for læring. Vidare vil studentane bli presenterte for samanhengen mellom tilpassa undervisning og vurdering, og korleis dei kan bruke vurderingsinformasjon for å justere undervisninga undervegs og dermed tilpasse opplæringa etter læringsbehova til elevane.

Læraren og språket - utvikling av kommunikasjonsferdigheiter

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 skal kvalifisere studentane til å kunne bruke språket munnleg og skriftleg både på bokmål og nynorsk i profesjonssamanheng. Det inneber at studentane skal utvikle språkleg kompetanse til å kunne undervise og kommunisere med ulike aktørar i og utanfor skulen og til å kunne utføre den skriftlege dokumentasjonen lærararbeidet krev.

«Læraren og språket» er ei fleirfagleg temaveke første studieår i utdanninga. Målet med veka er å gjere studentane medvitne om ulike språklege føresetnader, samt bidra med kunnskap og ferdigheiter knytt til mangfaldig språkbruk og kommunikasjon i læraryrket.

Studentane skal få kunnskap om forholdet mellom opplæringsspråk og undervisningsspråk. Skriftleg opplæringsspråk i Noreg er norsk (bokmål og nynorsk) og i visse samanhengar samisk, og viser til det språket eller det målet elevane sjølv skal vidareutvikle. Undervisningsspråk er det språket læraren bruker.

Vidare skal studenten få kunnskap om at språkmangfaldet i Norge utover bokmål, nynorsk og samisk som offisielle skriftspråk også omfattar mange ulike dialektar og sosiolekter, minoritetsspråk og impulsar frå engelsk.

I temaveka i vil introduksjonsforelesingar bli følgt opp av studentaktive arbeidsformer der studenten får høve til praktiske øvingar knytt til undervisning og ulike samtaleformer, samt ulik skriftleg dokumentasjon i lærararbeidet.

Språkkompetanse på bokmål og nynorsk

Grunnskulelæraren skal meistre norsk språk, både munnleg og skriftleg i profesjonell samanheng. Lærarstudentane skal derfor kunne skrive akademiske tekstar på både bokmål og nynorsk. Dei fleste studentane treng å forsterke kompetansen i den målforma som dei ikkje bruker dagleg. Dei som vel faget norsk får denne opplæringa i norskundervisninga. For studentar som ikkje vel faget norsk ,vil utdanninga tilby eit tilpassa kursopplegg i den målforma studentane ikkje bruker som si primære målform.

Forsking har vist at det er mindre behov for å gi et slikt tilbod til studentar som bruker nynorsk til dagleg. HiOA har derfor valt å gi opplæring i nynorsk til dei som har bokmål som si primære målform.

Opplæringa blir organisert som eit samarbeid mellom faga norsk og pedagogikk, og den vil bli integrert i studieopplegget for pedagogikk og elevkunnskap. Opplæringa omfattar undervisning, arbeidskrav og obligatorisk elektronisk prøve.

Det fleirkulturelle og fleirspråklege aspektet - mangfaldskompetanse

Gjennom utdanninga lærer studentane å bruke pedagogiske og fagdidaktiske reiskapar for undervisning av elevar med variert kulturell, språkleg, religiøs/livssynsmessig og sosioøkonomisk familiebakgrunn. For å få til dette treng studentane relasjonelle ferdigheiter og avansert kunnskap om barn og unges livsverd og identitetsdanning i og utanfor skulen. Utvikling av interkulturell kompetanse vil gi studentane eit nødvendig grunnlag for å bruke mangfaldet som ressurs og for å kunne samarbeide med heimen. Den interkulturelle kompetansen omfattar kunnskap om ulike religionar og livssyn i Noreg, innvandringshistoria, historia til dei nasjonale minoritetane og samisk historie. Den omfattar også kunnskap om urfolksrettar og minoritetsrettar, og kunnskap om interaksjonen mellom desse gruppene og norske institusjonar og profesjonar.

Kjønns-, likestilling- og mangfaldsperspektivet

Kjønn kan spele ei rolle for korleis eleven opptrer i det sosiale rommet i klassen og i relasjon til læraren, og det er kjønnsskilnader i leseferdigheit og andre skuleprestasjonar. Dette er problemstillingar som vil bli belyst i alle fag i Grunnskulelærarutdanninga. Gjennom utdanninga får studentane innsikt i mangfaldet av kjønns- og likestillingsutfordringar som møter læraren i grunnskulen. Eit gjennomgåande normkritisk perspektiv i utdanninga kan bidra til at studentane forstår korleis mobbing, trakassering og krenking ofte speler på fleire identitetskategoriar samstundes, som for eksempel kjønn, seksuell legning, funksjonalitet, etnisitet og religion. Studentar skal kunne kjenne att og utfordre normer og diskursar som reproduserer og forsterkar "vi" og "dei"-oppfatningar. Dette opnar opp for å etablere normer i klasserommet som fremmar fellesskap, mangfald og demokratisk medborgarskap.

Gjennom utdanninga tileignar studentane seg kunnskap om didaktiske strategiar som fremmar refleksjon og kritisk medvit om maktforhold. Slike didaktiske strategiar kan for eksempel vere å la elevar erfare og skape kunstnariske og estetiske uttrykk, eller å ha dialogbasert undervisning der haldningar og verdiar som elevane har, blir utforska og utfordra. Studentane arbeider med problemstillingar knytt til sosial og kulturell variasjon i undervisinga og i samfunnet, og føresetnader for likeverdig utdanning for enkeltelevar og grupper av elevar. Gjennom dette arbeidet arbeider studentane med eigne etablerte førestillingar og verdiar og tileignar seg refleksiv kompetanse. Skulen har ei rekke utfordringar som overskrid kjernekompetansen til læraren. Studentane treng derfor kunnskap om korleis samarbeid med andre profesjonar og institusjonar potensielt kan bidra til realiseringa av skulens demokratiske samfunnsmandat: fagleg og sosial utvikling og kvalifisering av alle elevar til aktiv samfunnsdeltaking. Studentane møter denne tematikken i Det mangfaldige klasserommet som er eit fleirfagleg tema i pedagogikk og elevkunnskap i både syklus 1 og syklus 2, men også i dei ulike studiefaga.

Samiske emne

I Noreg har vi både eit urfolk, nasjonale minoritetar og personar som har innvandra til landet i nyare tid. Samane i Norge har politiske, språklege og kulturelle rettar som urfolk, jf. ILO-konvensjonen nr. 169. Lærarutdanninga skal kvalifisere studenten til å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettar og den statusen samane har som anerkjent urfolk. Mangfaldet i samisk kultur og samfunnsliv er ein viktig del av den felles kulturarven. Studenten skal derfor få kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, naturforvaltning, levemåtar og politiske rettar - i både fortid og nåtid. Studenten skal i tillegg få kunnskap om samiske elevars særlege rettar i norsk grunnopplæring og om det samiske innhaldet i dei nasjonale læreplanane for grunnopplæringa. Studentane møter samiske emne i Det mangfaldige klasserommet og i fleire studiefag.

Grunnleggande ferdigheiter og kompetansar

Dei grunnleggande ferdighetene - å kunne lese, skrive, rekne, å kunne uttrykke seg munnleg og digitale ferdigheiter - er ferdigheiter som er spesifikke for kvart fag, og som må forståast som ein del av faget og tenkemåtane i faget. Dei grunnleggande ferdigheitene er nøkkelferdigheiter både når studentane sjølv skal lære fag på høgskulenivå og når dei skal utvikle dei grunnleggande ferdigheitene til elevane i skulefaga. Fagplanane spesifiserer kva som kjenneteiknar tekstane i studiefaga, og i undervisninga er det lagt til rette for læring gjennom skriving og lesing av fagtekstar, samt gjennom faglege samtalar, presentasjonar og andre fagspesifikke arbeidsmåtar. På den måten blir studentane rettleidd inn i dei ulike fagkulturane på faglege premiss. Ved aktivt å lære og bruke grunnleggande ferdigheiter gjennom Grunnskulelærarutdanninga, skal studentane oppnå ei reell forståing av korleis desse er ein del av faget. Dette er nødvendig for å kunne integrere dei grunnleggande ferdighetene i undervisninga i skulefaga, og slik legge til rette for elevanes læring og forståing av eigne læringsprosessar. Pedagogikk og elevkunnskap har eit særleg ansvar for å løfte fram refleksjon hos studentane, både når det gjeld kva dei har lært om grunnleggande ferdigheiter i faga og korleis denne kunnskapen kan brukast i skulen. Dei grunnleggande ferdigheitene for studentane må forståast i samanheng med beskrivinga av den digitale kompetansen og FoU-kompetanse i programplanen, og er presentert saman med desse i tabell 2.

Bruk av IKT i arbeid med fag

Lærarstudenten på grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 skal i løpet av utdanninga utvikle profesjonsfagleg digital kompetanse på eit avansert nivå. For det første skal lærarstudenten utvikle ein robust digital kompetanse for å meistre studiekvardagen og dei administrative sidene ved læraryrket, samt kunne reflektere over, initiere og leie arbeid med IKT og læring i skulen. For det andre skal lærarstudenten kunne vurdere og bruke relevante digitale læremiddel, digitale verktøy og ressursar i opplæringa. Dette omfattar føremålstenleg bruk av digitale verktøy til støtte for elevanes læring og vurdering i fag. Det omfattar også erfaringar med å legge til rette for varierte undervisningsmetodar som integrerer teknologi. For det tredje skal lærarstudenten få øving i å kunne gi elevane opplæring i og om digitale ferdigheiter for å bidra til at elevane deltar i den teknologiske utviklinga og er i stand til å påverke og leie utviklinga. For det fjerde skal lærarstudenten utvikle haldningar til og reflektert forståing for etiske og juridiske sider ved bruk av teknologi i både skule og fritid. Lærarstudenten skal gjennom god digital dømmekraft vere i stand til å rettleie elevar i ulike digitale sosiale kontekstar. Undervisning i profesjonsfaglig digital kompetanse er både integrert i faga og blir gitt som fagovergripande emne i utdanningsløpet. Progresjonen vil også bli ivaretatt gjennom bruk av verktøy i faga gjennom heile utdanningsløpet. Planen for utvikling av og innhald i den digitale kompetansen er presentert i tabell 2 og i fagplanane for dei enkelte faga.

Yrkesretting av studiefaga

Forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 seier at studentane etter enda utdanning skal ha inngåande kunnskap om overgangen frå ungdomssteg til vidaregåande opplæring. Studentar på grunnskulelærarutdanninga har oftast bakgrunn frå studieførebuande linjer på vidaregåande skule, og det er derfor ekstra viktig at studentane gjennom grunnskulelærarutdanninga får kunnskap om dei yrkesfaglege studieretningane og lærlingordninga som del av vidaregåande opplæring. Det blir gitt høve til at fem av praksisdagane kan leggast til den vidaregåande skulen, i særlig grad til yrkeslinjene, i tråd med nasjonale føringar.

Studentane får kunnskap om korleis dei kan legge til rette for at elevar på Ungdomssteget kan førebu seg for vidaregåande opplæring. Dei får kunnskap om dei ulike linjene vidaregåande opplæring består av og kva val elevane har. Dei får også kunnskap om gjeldande tiltak og fag på Ungdomssteget med føremål å førebu elevane for vidaregåande opplæring. I eit demokratisk samfunn er det ei oppgåve for skulen å førebu elevane for eit framtidig yrkesliv og bidra til den personlege utviklinga og danninga deira. Studentane må få erfare korleis dei ulike faga kan tilpasse undervisning og gjere den praktisk og relevant for eit breitt spekter av ulike yrke. Dette kan gjerast ved at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv blir involvert og integrert i alle fag. I praksis på ungdomssteget vil studentane møte faga utdanningsval og arbeidslivsfag.

Oppbygging av FoU-kompetansen til studentane

Ei forskings- og utviklingsbasert grunnskulelærarutdanning skal bidra til å kvalifisere studentar til å utøve profesjonelt arbeid i grunnskulen med høg kvalitet. Studentane skal utvikle kompetanse til å grunngi lærararbeid i klasserommet med relevant forsking og teori. Gjennom å utføre sjølvstendig forskings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentane få kompetanse til å delta i utvikling av faglege fellesskap i ein grunnskule i stadig endring.

Å utvikle sjølvstendig FoU-kompetanse inneber at studenten får erfaring med å lese forskingslitteratur og vitskapelege tekstar, og med å skrive sjølvstendige akademiske tekstar, i tillegg får dei kunnskap om metodiske tilnærmingar og vitskapsfaglege tradisjonar .

Utvikling av FoU-kompetansen er gjennomgåande i dei fem studieåra. I syklus 1 blir det lagt vekt på opplæring som skal danne grunnlaget for arbeidet med FoU-oppgåva i fordjupingsfaga. I syklus 2 blir FoU-kompetansen vidareutvikla og er tett knytt til arbeidet med masteroppgåva.

FoU-oppgåva er eit sjølvstendig arbeid der studenten skal undersøke ei fagleg problemstilling ved bruk av valt metodisk tilnærming. Studentane skal også dokumentere at dei kan bruke relevant forsking og teori for å belyse problemstillinga. I masteroppgåva skal studenten dokumentere ein avansert FoU-kompetanse. Godkjend prosjektskisse og kurs i vitskapsteori og metode er føresetnader for å begynne arbeidet med masteroppgåva. Planen for utviklinga av FoU-kompetansen er presentert i tabell 2.

Læringsleiing

Læraren er ein viktig faktor for elevanes læring. Både i faget pedagogikk og elevkunnskap, men også i lærarutdanningsfaga vil studentane få kunnskap om dei faktorane som har størst innverknad på læring og utvikling av ferdigheiter, samt ferdigheiter som gjer dei i stand til å støtte læring og utvikling av ferdigheiter hos elevar; støttande relasjonar, struktur og reglar, motivasjon og forventningar samt læringskultur. Ein god læringsleiar i eit profesjonelt fellesskap legg vekt på læringsmål og at læring, trivsel og utvikling bli synleggjort, så ein veit om ein er på rett veg til å gi den kompetansen eleven treng vidare i livet. I syklus 2 utviklar studenten kompetanse i læringsleiing.

Psykososialt læringsmiljø

På skulen skal elevane oppleve tryggleik og meistring. Lærarar har eit ansvar for å legge til rette for dette og lærarutdanninga må gi lærarstudentane kompetanse til å handtere dette ansvaret.

For det første må lærarar legge grunnlaget for eit godt læringsmiljø gjennom det daglege virket. Det psykososiale læringsmiljøet blir påverka av alt læraren gjer, for eksempel gjennom klassereglar, arbeidsmåtar, tilbakemeldingar og veremåte. Dei enkelte faga arbeider med korleis ein gjennom undervisinga kan fremme fagglede og lærelyst og motverke prestasjonsangst og resignasjon. I faget pedagogikk og elevkunnskap arbeider studentane med teoriar og strategiar for motivasjon og miljøskapande arbeid, og i praksisopplæringa får studentane realisere teoriane i praksis. Normkritisk pedagogikk er sentralt for å motverke "vi og dei"-kjensle, ved å sjå kritisk på dei normene som gjeld på skulen for kva som er "normalt".

Kunnskap om vald og seksuelle overgrep mot barn og unge

For det andre må lærarar raskt oppdage krenking, mobbing, trakassering og diskriminering knytt til skulen, også digitalt, og kunne sette i gang nødvendige tiltak for å motverke det. I pedagogikk og elevkunnskap får studentane kunnskap om teoriar og metodar, og i praksisopplæringa får studentane sjå ulike korleis ulike skular driv antimobbearbeid.

For det tredje må lærarar ha auge for korleis elevar har det, også knytt til omstende utanfor skulen, inkludert omsorgssvikt, vald og seksuelle overgrep. Dei må kjenne til og kunne oppdage teikn på dette, og kunne bruke hjelpeapparatet slik lova krev og på ein føremålstenleg måte. Studentane får innsikt i dette gjennom pedagogikk og elevkunnskap, og fleirfaglege opplegg, også på tvers av utdanningar.

Temaet blir arbeidd med dei ulike studieåra, men blir gitt særleg merksemd i det tredje semesteret der det blir gjennomført ei fleirfagleg veke om barn, ungdom og helse. Den fleirfaglege veka et er eit samarbeid med andre profesjonsutdanningar for å utvikle tverrprofesjonell kompetanse hos studentane, og både perspektivet om å førebygge og avdekkje er med.

Barn, ungdom og helse

I St. Meld. 28 (2015-2016) «Fag - Fordypning - Forståelse» - ei fornying av kunnskapsløftet, er folkehelse og livsmeistring eitt av tre tverrfaglege tema som skal prioriterast i norsk skule. Skulen har derfor eit ansvar og er ein viktig arena for å fremme god helse hos elevane. Gode helseval er ein del av å meistre livet, og kunnskap om fysisk og psykisk helse og konsekvensar av livsstil har stor tyding.

Skal skulane kunne jobbe tverrfagleg med slike omfattande tema og ei heilskapleg tenking rundt eleven, er det viktig at dette også blir spegla att i Grunnskulelærarutdanninga. Barn, ungdom og helse er ei slik tverrfagleg samarbeidsveke som skal gi studentane eit innblikk i og auka kunnskap om viktige område innanfor barns psykiske og fysiske helse. Studentane blir presentert for forsking og kunnskap innanfor eit vidt spekter av tema som alle er viktige for barns og unges helse. Korleis problem/utfordringar blir identifisert, behandla og følgt opp gjennom nødvendige endringstiltak vil bli vektlagt i undervisninga. Dette kan handle om psykiske problem, vald, mobbing og seksuelle overgrep. Vidare vil studentane også bli presentert for den viktige rolla fysisk aktivitet speler, og korleis og kvifor skulen er ein viktig arena for dagleg fysisk aktivitet.

Berekraft og innovasjon

Felles samfunnsutfordringar knytt til klima, forbruk og fordelingspolitikk må løysast gjennom berekraftige løysingar og nytenking. Grunnskulelærarutdanninga må gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis bidra til at studentane erfarer korleis ein kan gjennomføre utdanning for berekraftig utvikling i tråd med UNESCOs målsetting og kunne bruke skulekvardagen som læringsarena. Studentane må kunne stille spørsmål, sjå samanhengar og identifisere problem. Denne kompetansen må utviklast gjennom heile studietida, knytast til alle fag, men også takast i vare gjennom eit fleirfagleg prosjekt i tredje studieåret.

Etisk gjennomtenking og evne til å sjå nye moglegheiter er avgjerande for berekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Det er derfor ein klar samanheng mellom kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløysing. Morgondagens skule krev lærarar som kan inspirere elevane til å utforske og skape. Det å kunne omsette ein idé til handling eller eit produkt er ein viktig kompetanse morgondagens skule skal utdanne til.

Fleirfaglegheit og fagovergripande oppgåver

Fleirfaglegheit tar utgangspunkt i kunnskapsområde og problemstillingar der faga har felles interesse og der dei har høve for fordjuping gjennom samarbeid. I løpet av studietida møter studentane fleirfaglege tema som skal gjere studentane i stand til fordjuping samt arbeide på tvers av fag. Dei fleirfaglege temaa blir omtalt i fagplanane for dei respektive faga.

Arbeidsformer

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i studiegrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt.

Elev- og studentvurdering

Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og elevkunnskap og i praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring. Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i utdanningen, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer.

Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.

I løpet av utdanningen skal studentene lære seg å forstå og bruke ulike vurderingsuttrykk både med og uten karakterer, og kunne begrunne vurderingen. Studenter må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. De skal også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil.

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanningen er en krevende utdanning som sikrer de framtidige lærerne en god lærerkompetanse. Studiet forutsetter en stor grad av egeninnsats ut over å følge opp tilrettlagte undervisnings- og studieoppgaver.

• Studentaktivitet og -deltakelse er avgjørende for læringsmiljøet i det enkelte studietilbud. Studentenes læringsmiljø vil derfor evalueres jevnlig.
• Det legges til rette for en jevn arbeidsbelastning gjennom hvert semester, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid.
• Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet.
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale
• Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene. Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom.
• Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Forskning viser kjønnsforskjeller i holdninger til og interesse for de ulike skolefagene, til ulike arbeidsmåter og tekstsjangre. Det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner og i oppmøte og frafall i skolen. Elevrolle og relasjon til læreren kan ha sammenheng med kjønn, men det er også store variasjoner innen hvert av kjønnene. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

Gjennom heile studiet blir det lagt opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetodar, avhengig av tema og studieoppgåver. Det krev at studentane deltar i seminargrupper der ein løyser oppgåver både saman med andre og individuelt. Arbeidsformene vil også variere frå fag til fag. Eksempel på dette er rollespel og kasusarbeid i pedagogikk og elevkunnskap, rekneverkstader i matematikk, øvingar i munnleg formidling i norsk, strukturelle filosofiske samtaler i KRLE, «Tren tanken» i samfunnsfag, ekskursjonar i kroppsøving, praktiske forsøk i naturfag, skapande arbeid i musikk og mykje meir. Digitale læringsressursar er integrert i alle fag.

Arbeidet i praksisfeltet fokuserer på utdanningens satsingsområder (flerkulturelt perspektiv, grunnleggende ferdigheter, klasseledelse, vurdering, arbeidsmåter og undervisningsmetoder) og lærerens kompetanse.

Organiseringen av praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo og Akershus sikrer at studentene får veiledet praksisopplæring både på barneskolens 5.-7. trinn og på ungdomstrinnet. Til vanlig vil det være praksisopplæring på ungdomstrinnet i første og tredje studieår og på 5.-7.-trinn i det andre studieåret. I fjerde studieår vil studentene ha praksisopplæring på ett av de to trinnene. De overordnete rammene for praksisopplæringen er definert i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. Omfanget av praksisopplæringen er satt til minimum 100 dager i grunnskolen (minimum 30+30 dager i løpet av de to første studieårene, og minimum 30+10 dager i løpet av de to siste studieårene). Praksisopplæringen ved Høgskolen i Oslo og Akershus er nærmere beskrevet i en egen plan for praksisopplæring.

Høgskolen i Oslo og Akershus har ansvar for å organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for samarbeid med praksisskolen, helhet og sammenheng i studentenes opplæring og bidra til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjonens og praksisskolens undervisning.

Praksisopplæringen skal være relevant for og integrert i alle fag i utdanningen og er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved lærerutdanningsinstitusjonen.

I utdanningen legges det vekt på variert praksisopplæring. Variert praksisopplæring innebærer at studenten skal ha praksis på de ulike skoletrinn som utdanningen kvalifiserer for. I tillegg skal praksisopplæringen være knyttet til ulike sider ved læreryrket, som for eksempel planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid m.m.

Vurdering

Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærer­utdanningene (både lærere i undervisningsfag og pedagogikk og elevkunnskap), praksislærerne og praksisskolens rektor. For å sikre helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenvevingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, skal faglærerne i utdanningen også delta i deler av praksisopplæringen.

Tilstedeværelse og fravær fra praksisopplæringen

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret.

Hele praksisperioden må gjennomføres på nytt, og studenten får ett års forsinkelse i studieløpet, dersom studenten har:

• fravær som ikke er dokumentert med egenmelding, legeattest eller innvilget permisjon.
• dokumentert fravær som av ulike årsaker ikke kan tas igjen i inneværende studieår.

(Retningslinjer for praksisopplæring ved grunnskole- og faglærerutdanningene, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier).

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. Ved ikke bestått praksisperiode vil studenten få ett års opphold i studiet og kan ikke gjenoppta studiet før praksisperioden er bestått.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Det er utarbeidet en egen plan for praksisopplæring i Grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn, der både det praktiske opplegget rundt praksisperioder og vurdering og profesjonstemaene de ulike studieårene er nærmere beskrevet.

Praksis er nærare beskrive i fagplan for praksis for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10.

Praksisopplæringa består av 110 dagar rettleidd, variert og vurdert praksis. Alle dagane er lagt til 5.-10. trinn i grunnskulen, men fem av dagane kan leggast til den vidaregåande skulen etter nærare retningslinjer. Tidleg i studiet kjem fem dagar observasjon av lærararbeid i og utanfor klasserommet.

Det skal vere eit integrert forhold mellom studiefaga og praksisstudiet. Studentane skal få erfaringar med studiefaga i praksis og under og etter praksis reflektere over samanhengar mellom praksiserfaringar og teoristudium i studiefaga. Dette krev eit nært og tett samarbeid mellom studentar, faglærarane, praksislæraren og leiinga på praksisskulen. For å få til eit slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i samband med førebuingar og oppsummering av praksis.

Praksisopplæringa er fordelt med 80 dagar på syklus 1 og 30 dagar på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på utvikling av ferdigheiter, sosialisering til lærarprofesjonen, samt undervisningskunnskap i studiefaga. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentane meir inngåande kunnskap om læringsprosesser, barn- og unges utvikling og forskings- og utviklingsarbeid i skulen, samt at det blir lagt til rette for utvikling av endringskompetansen til studentane.

Praksis er ein arena der det blir lagt til rette for læring gjennom øvingssituasjonar og rettleiing. Første året skal studenten i samarbeid med medstudentar planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med rettleiing frå praksislæraren og faglærarane. Vidare i studiet vil studenten få eit meir sjølvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innhaldet i praksis er beskrive i ein eigen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidd vurderingsrapport for kvart studieår. Vurdering av studentar i praksisstudiet er eit felles ansvarsområde for faglærarane i lærarutdanninga, praksislærar og rektor. Det er praksislærar som set karakteren bestått/ikkje bestått. Praksisutvalet annullerer eller stadfestar karakteren ikkje bestått. Praksis er også omtala i fagplanane til kvart enkelt fag.

Profesjonstemaa konkretiserer progresjonen i opplæringa og knyter opp mot dei studiefaga studenten tar dei ulike åra

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Om det er mulig å reise ut i det sjette semesteret og i tilfelle hvor, er knyttet til valg av fag i andre og tredje studieår (Fag II). I 7. og 8 semester står studenten friere til å velge ett eller to semestre i utlandet, men krav til praksis og de nasjonale retningslinjenes krav til hva som kreves for å få godkjent skolefag og skolerelevante fag, må oppfylles. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller inngår som kriterier for totalvurderingen i emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som spesialsykepleier. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering og sensur).

Godkjenning

Arbeidskrav vurderes til godkjent - ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende ved gjennomføring av obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudierVeiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeiderSkriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i operasjonssykepleie

Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Operating Theatre Nursing

120 studiepoeng(90 studiepoeng på heltid og 30 studiepoeng på deltid)

Studieprogramkode: MASOP

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.04.2021

Etablert av styret ved OsloMet 15.09.2021

Sist endret av prodekan for utdanning HV: 17.12.2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)