Programplaner og emneplaner - Student
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 Programplan
- Engelsk programnavn
- Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5-10
- Gjelder fra
- 2026 HØST
- Studiepoeng
- 300 studiepoeng
- Varighet
- 10 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
-
Innledning
Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, justert etter revidert forskrift fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juli 2023. Fastsett av Kunnskapsdepartementet 4. juli 2025 med heimel i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universitet og høgskoler (universitets- og høgskoleloven) § 3-8 andre ledd.
OsloMet utdannar dyktige lærarar til norsk skule. I løpet av grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 skal studentane tileigne seg kunnskap, ferdigheiter og kompetanse som set dei i stand til å handsame heile mennesket gjennom undervisninga og læringa i faga. Studentane vil gjennom den integrerte, profesjonsnære, forskingsbaserte og utviklingsorienterte grunnskulelærarutdanninga utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, og pedagogikk, og solide ferdigheiter i å undervise i faga, leie ei klasse og fylle rolla som kontaktlærar.
Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 er ei femårig integrert masterutdanning (300 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillingar i grunnskulen på 5.-10. trinn. Utdanninga legg vekt på både fagleg spesialisering og fordjuping, samt breiddekunnskap i fag.
I alle fag i utdanninga blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsfagleg digital kompetanse (PfDK) og ferdigheiter i bruk av estetiske arbeidsformer og i tillegg er tverr- og fleirfaglege tema og mangfaldsperspektiv eit gjennomgåande trekk i utdanninga. Dei grunnleggande ferdigheitene har ein sentral plass i alle fag i utdanninga, og studentane utviklar kompetansen innan forsking og utvikling (FoU) gradvis fram mot ei praksisretta masteroppgåve i utdanninga.
Blant anna i arbeidet med psykososialt læringsmiljø møter studentane studentar frå andre profesjonsutdanningar ved OsloMet, som barnevernspedagog-, helsesjukepleiar- og barnehagelærarutdanninga, for å lære om andre profesjonar og samtidig bli meir bevisste på eigen profesjon. Gjennom slike møte opparbeider dei tverrprofesjonell kompetanse.
-
Målgruppe
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har:
- forståelse for samhandling og ledelse ved bruk av BIM
- forståelsen av livsløpsanalyser, kostnader, tidsbruk, kvalitetssikringssystemer, HMS i byggebransjen, miljøsertifiseringssystemer og FDVU
- kunnskap om fasene i et byggeprosjekt og de ulike aktørenes rolle og ansvar, med hovedvekt på integrert planlegging
- kunnskap om ulike entrepriseformer og de forskjellige kontraktene i byggebransjen
- kunnskap om krav gitt i lover og forskrifter knyttet til byggeprosessen
Ferdigheter
Studenten kan:
- utarbeide planer for framdrift, økonomi, produksjon, HMS og kvalitetssikring
- utarbeide og bruke kontrakter og beskrivelser etter gjeldende standarder
- gjennomføre en enkel risikoanalyse
Generell kompetanse
Studenten:
- har forståelse av samhandlingen mellom de ulike aktørene i byggeprosessen
- har konsekvensforståelse
- har evne til å formidle bygningsingeniørens roller i systemmessig kontekst
- kan arbeide i team
-
Opptakskrav
Forelesninger og obligatoriske gruppeinnleveringer.
-
Læringsutbytte
Ein må sjå læringsutbyttet i samanheng med innhaldet og arbeidsmåtane i faga. Kandidaten skal etter fullført grunnskulelærarutdanning ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skulen og vidare kompetanse- og profesjonsutvikling (jf. § 2 «Læringsutbytte» i forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10):
KUNNSKAP
Kandidaten
- har avansert kunnskap anten i eit valt undervisningsfag og didaktikken i faget eller i profesjonsretta pedagogikk/spesialpedagogikk
- har spesialisert innsikt i eit avgrensa fagområde (masteroppgåva)
- har brei profesjonsretta kunnskap i dei andre faga som inngår i utdanninga
- har inngåande kunnskap om relevant forsking og teori, samt vitskaplege tenkemåtar, forskingsmetodar og etikk
- har inngåande kunnskap om gjeldande lov- og planverk for grunnopplæringa, og om overgangen frå barnetrinn til ungdomssteg og frå ungdomssteg til vidaregåande opplæring
- har inngåande kunnskap om vidareutvikling av grunnleggande ferdigheiter, vurderings- og prøvesystem, klasseleiing og vurdering av læring og kva som fremmar læring i faga
- har inngåande kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklege og kulturelle kontekster
- har kunnskap om barn og unge i vanskelege livssituasjonar, inkludert kunnskap om mobbing, vald og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldande lovverk og rettane til barn og unge i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har brei kunnskap om lærarprofesjonen, eigenarten og historia til faga, og forståing av organisasjonen skulen og utviklinga av denne, mandatet til og verdigrunnlaget i skulen, og den plassen skulen har i samfunnet.
FERDIGHETER
Kandidaten
- kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, aleine og saman med andre
- kan analysere, tilpasse og bruke gjeldande læreplanar
- kan sette i verk tidleg innsats og sikre progresjon hos elevane i arbeid med grunnleggande ferdigheiter og fag
- kan skape inkluderande og helsefremmande læringsmiljø som bidrar til gode faglege, sosiale og estetiske læringsprosessar
- kan analysere, vurdere og dokumentere læring, gi læringsfremmande tilbakemeldingar, tilpasse opplæringa til dei føresetnadene og behova elevane har, bruke varierte undervisningsmetodar og bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og utvikling
- kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressursar i opplæringa, og gi elevane opplæring i digitale ferdigheiter
- kan analysere og vere kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og bruke denne kunnskapen i profesjonsutøvinga
- kan aleine, og i samarbeid med andre, bruke relevante metodar frå forskings- og utviklingsarbeid, for kontinuerleg utvikling av praksis, både i kollektivet på skulen og på eigahand, samt gjennomføre avgrensa forskingsprosjekt under rettleiing
- kan identifisere teikn på mobbing, vald og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglege vurderingar skal kandidaten raskt kunne sette i verk nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstansar
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten
- kan styrke internasjonale og fleirkulturelle perspektiv i arbeidet på skulen, bidra til forståing av statusen til samane som urfolk og stimulere til demokratisk deltaking og berekraftig utvikling
- kan initiere og ivareta eit godt skule-heim-samarbeid, og samarbeide med andre aktørar relevante for skuleverksemda
- beherskar norsk munnleg og skriftleg, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng
- kan på eit avansert nivå formidle og kommunisere om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga, og har profesjonsfagleg digital kompetanse
- kan analysere og vurdere relevante faglege og etiske problemstillingar og bidra til utvikling av fagleg fellesskap på den enkelte skulen
- kan bidra i innovasjonsprosessar knytt til skuleverksemda og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv blir involvert i opplæringa
-
Innhold og oppbygging
Hjelpemidler våren 2021:
Alle hjelpemidler tillatt, utenom kommunikasjon med andre
[Hjelpemidler tidligere:]
Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer elektronisk. Forhåndsgodkjent ordbok.
Valgfritt emne Løper over flere semestre1. studieår
Emner innenfor veivalg - Engelsk
2. semester
Emner innenfor veivalg - Matematikk
1. semester
2. semester
Emner innenfor veilvalg - Norsk
2. studieår
Kunst og håndverk 1
4. semester
Musikk 1, trinn 5-10
4. semester
RLE1, trinn 5-10
4. semester
Kroppsøving 1
4. semester
Naturfag 1, trinn 5-10
4. semester
Samfunnsfag 1, trinn 5-10
4. semester
Emner innenfor veivalg - Engelsk
Emner innenfor veivalg - Matematikk
Emner innenfor veilvalg - Norsk
3. studieår
Pedagogikk fordypning 1: Digitalt støttet pedagogikk
Kunst og håndverk 1
6. semester
Kunst og håndverk 2
5. semester
Mat og helse 1
6. semester
Pedagogikk fordypning 1: Profesjonsrettet pedagogikk
Pedagogikk fordypning 1: Spesialpedagogikk
Tegnspråk (del 1 av 2)
5. semester
6. semester
Tegnspråk (del 2 av 2)
6. semester
Engelsk (del 1 av 2)
5. semester
6. semester
Engelsk (del 2 av 2)
6. semester
RLE1
6. semester
RLE2
5. semester
Kroppsøving 1
6. semester
Kroppsøving 2
5. semester
Matematikk (del 1 av 2)
6. semester
Matematikk (del 2 av 2)
6. semester
Musikk 1
6. semester
Musikk 2
5. semester
Naturfag 1
6. semester
Naturfag 2
5. semester
Norsk (del 1 av 2)
5. semester
6. semester
Norsk (del 2 av 2)
6. semester
Samfunnsfag 1
6. semester
Samfunnsfag 2
5. semester
Emner innenfor veivalg - Engelsk
Emner innenfor veivalg - Matematikk
Emner innenfor veilvalg - Norsk
4. studieår
Engelsk og engelskdidaktikk 1
7. semester
Engelsk og engelskdidaktikk 2
8. semester
Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1
7. semester
Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2
8. semester
Kunst og håndverk 1: Fagdidaktikk – kunst og design
7. semester
Kunst og håndverk 2: Fagdidaktikk – kunst og design
8. semester
Matematikk og matematikkdidaktikk 1
7. semester
Matematikk og matematikkdidaktikk 2
8. semester
Musikk og musikkdidaktikk 1
7. semester
Musikk og musikkdidaktikk 2
8. semester
Naturfag og naturfagdidaktikk 1
7. semester
Naturfag og natursfagdidaktikk 2
8. semester
Norsk og norskdidaktikk 1
7. semester
Norsk og norskdidaktikk 2
8. semester
RLE og RLE-didaktikk 1
7. semester
RLE og RLE-didaktikk 2
8. semester
Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1
7. semester
Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2
8. semester
Tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 1
7. semester
Tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2
8. semester
Emner innenfor veivalg - Engelsk
7. semester
8. semester
Emner innenfor veivalg - Matematikk
7. semester
8. semester
Emner innenfor veilvalg - Norsk
7. semester
8. semester
5. studieår
Pedagogikk fordypning 2: Digitalt støttet pedagogikk
9. semester
Engelsk og engelskdidaktikk 3
9. semester
Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3
9. semester
Kunst og håndverk 3: Fagdidaktikk – kunst og design
9. semester
Matematikk og matematikkdidaktikk 3
9. semester
Musikk og musikkdidaktikk 3
9. semester
Naturfag og naturfagdidaktikk 3
9. semester
Norsk og norskdidaktikk 3
9. semester
Pedagogikk fordypning 2: Profesjonsrettet pedagogikk
9. semester
RLE og RLE-didaktikk 3
9. semester
Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 3
9. semester
Pedagogikk fordypning 2: Spesialpedagogikk
9. semester
Tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 3
9. semester
Emner innenfor veivalg - Engelsk
9. semester
10. semester
Emner innenfor veivalg - Matematikk
9. semester
10. semester
Emner innenfor veilvalg - Norsk
9. semester
10. semester
-
Arbeids- og undervisningsformer
Bestått / ikke bestått.
-
Praksisstudier
Praksis har ein integrerande funksjon i grunnskulelærarutdanninga, som knyte saman studentane sine studiefag og praksisopplæringa. Dette føreset samarbeid mellom studentar, faglærare, praksislærare og skuleleiarar. Føremålet med praksisstudiet er å gradvis utvikle studentane sin profesjonelle lærarkompetanse, og praksisopplæringa skal vere rettleidd, variert og vurdert. Praksisstudiet har forventa læringsutbytte og progresjon som blir skildra i emneplanane for praksis. Praksis er ein arena der det blir lagt tilrette for læring gjennom at studentane får erfaring med ulike sider av læraryrket. Praksislærar skal legge til rette for at studentane får rettleiing, og bidra til at dei utviklar evna til å utforske, reflektere over og utvikle eigen profesjonsutøving. Innhaldet i rettleiinga skal knytast til praksisemna, og vurderinga blir gjennomført i vurderingsrapportar for kvar praksisperiode.
Omfang i praksisopplæringa - antal praksisdagar
Praksisopplæringa består av 110 dager rettleidd, variert og vurdert praksis og er lagt til mellom- og ungdomsteget i grunnskulen. 80 dager er lagt til syklus 1, 30 dager til syklus 2. I løpet av syklus 1 skal 5 dagar vere observasjon i grunnskulen.
1. studieår: 25 dagar på mellomsteget
- 5 dagar observasjonspraksis haustsemester
- 20 dager rettleidd praksis vårsemester
2. studieår: 30 dagar småskulesteget
- 15 dagar praksis haustsemester
- 15 dagar praksis vårsemester
3. studieår: 30 dagar trinn 5-10
- 15 dagar praksis haustsemester
- 15 dagar praksis vårsemester
4. studieår: 30 dagar trinn 5-10
- 10 dagar praksis haustsemester
- 20 dagar vårsemester, hvor 10 dagar er klasse/trinnovertaking
Innhald i praksisstudiet
I syklus 1 skal studenten utvikle brei og variert kompetanse om lærararbeidet; undervisning og klasseleiing, kontaktlæraren si oppgåve overfor eleven og føresette, kollegasamarbeid og samarbeid med skulen sine samarbeidspartnarar. I syklus 2 skal studenten utvikle ein meir inngåande kunnskap om å leie eleven sin læringsprosess og om utviklings- og endringsarbeid i skulen.
Syklus 1
Hovudtema for praksisstudiet dei tre første studieåra er lærarrolla, lærararbeidet, elevmangfaldet, skulen som organisasjon og lærarens tilrettelegging for læring av fag for trinn 5-10.
Dette omhandlar:
- Utvikling av eigen læraridentitet og relasjonskompetanse
- Lærararbeidet i møte med det fleirkulturelle klasserommet
- Klasseleiing
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
- Tilpassa opplæring og læringsfremmande vurdering
- Skulen som organisasjon og samarbeid med andre instansar
Syklus 2
Dei to siste studieåra skal studentane videreutvikle lærarkompetansen. Praksisstudiet skal i syklus 2 gi meir inngåande kunnskap om læringsprosessar, lærarens tilrettelegging for læring av fag og forskings- og utviklingsarbeid.
Dette omhandlar:
- Læringsleiing og djupare forståing av elevmangfald
- Forskings- og utviklingsarbeid relatert til skulen
- Utvikling av endringskompetanse
Vurdering av praksisstudiet
Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivingar for den enkelte praksisperioden, som er konkretisert i ein vurderingsrapport. Studentane blir vurderte på grunnlag av observasjon og skriftleg dokumentasjon knytt til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltaking i rettleiing og skriftlege refleksjonsloggar.
Vurdering av studentar i praksisstudiet er eit felles ansvarsområde for faglærarar i lærerutdanningena, praksislæraren og skoleleiar. Praksisperioden blir vurdert til bestått/ikkje bestått.
Frammøtå og fravær i rettleidd praksis
Praksisopplæringa er ein obligatorisk del av studiet. Omfanget er fastset i forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10, og manglande frammøte fører normalt til at studenten ikkje får vurdert praksisperioden. Sjå gjeldande retningslinjer for praksisopplæringa.
Ny praksisperiode
Ny praksisperiode blir gjennomført neste gong ordinær praksis blir organisert. Dersom praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten halde fram med studiet. Dersom praksisperioden blir vurdert til «ikkje bestått» ved andre forsøk, må studiet normalt avbrytast. For nærare presisering av reglane, sjå forskrift om studium og eksamen ved OsloMet.
-
Internasjonalisering
Christian Nordahl Rolfsen
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å gå opp til eksamen føreset godkjende arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar, som blir skildra i den enkelte emneplan.
Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Gyldig fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, gir ikkje fritak frå kravet om å i oppfylle arbeidskrava. Studentar som på grunn av sjukdom eller anna dokumentert grunn ikkje leverer/utfører arbeidskrava innan fristen, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskravet blir avtalt i kvart enkelt tilfelle med den fagansvarlege.
Arbeidskrav blir vurdert til «godkjend» eller «ikkje godkjend». Studentar som leverer/utfører arbeidskravet innan fristen, men som får vurderinga «ikkje godkjend», har som regel rett til ei ny innlevering/forsøk. Studenten må da sjølv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærar. Studentar som ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen og som ikkje har dokumentert gyldig årsak, har ikkje krav på eit nytt forsøk.
Nærare informasjon om arbeidskrav finst i den enkelte emneplan.
Krav om deltaking og fleirfaglege opplegg
Grunnskulelærarutdanninga utdannar studentar til eit yrke som ikkje kan lærast berre gjennom å lese teori. Mykje av kunnskapen må utviklast saman med andre gjennom ulike læringsaktivitetar. I tillegg er det ei løpande skikkaheitsvurdering gjennom lærarstudiet. Deltaking i læringsaktivitetar blir derfor sett på som så viktig for førebuinga til ykret at det er gjort obligatorisk. Dette blir definert som undervisning, samlingar, praksis, praksisførebuing/oppsummering, ferdigheitsøvingar eller seminar der studentane skal delta, vere aktive, og gi kvarandre tilbakemeldingar/vurderingar. Aktiviteten må vere gjennomført for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Fagleg aktivitet med krav om deltaking kjem fram i den enkelte emneplan. Ved fråvær må studenten primært ta igjen manglande arbeid.
Krav om deltaking i undervisning på syklus 1 (1.-3. år)
Studiet er bygd opp rundt arbeids- og undervisningsformer som inneber kollektive læringprosessar som ikkje kan erstattast med individuelle studieformer.
Faga på syklus 1 har krav om 80 prosent deltaking i all undervisning og/eller har sin obligatorikk skildra i sine emneplanar og knytt til konkrete arbeidskrav og/eller aktivitetar. Sjå emneplanane for presisering.
Ved fråvær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre eit kompenserande arbeid. Ved fråvær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i det aktuelle emnet, uansett fråværsgrunn.
Krav om deltaking i undervisning på syklus 2 (4.-5. år)
Studiet på syklus 2 har krav om 70 prosent deltaking i all undervisning og/eller har sin obligatorikk skildra i sine emneplanar og knytt til konkrete arbeidskrav. Sjå emneplanane for presisering.
Fråvær over 30 prosent medfører at studenten mister retten til å ta eksamen i det aktuelle emnet, uansett fråværsgrunn. Det vil ikkje bli gitt tilbod om kompenserande arbeid.
Krav om deltaking i fleir- og tverrfaglege opplegg
I tillegg til de fleir-, tverrfaglege, og fagovergripande kurs/opplegg/arbeidskrav som er skissert i emneplanane skal alle studentar ha gjennomført og fått godkjent følgande arbeid for å få tildelt vitnemål:
Syklus 1:
- Grunnleggande ferdigheiter: Læraren og språket
- Song- og stemmebruk
- Dramakurs
- Temaperiode om helse og psykososialt læringsmiljø
- Førstehjelpskurs
- Internasjonal utdanning
- Berekraft og innovasjon med praktisk estetisk arbeidsformer
- Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300)
Syklus 2:
- Lærarverkstad knytt til estetiske læreprosessar
- Demokrati og menneskerettar
-
Vurdering og sensur
Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to føremål; å kunne vurdere alle sider ved lærarkvalifiseringa, samt å gi studentane erfaring med ulike vurderingsmetodar som er relevante for det seinare arbeidet i skulen, læring og vurdering av elevar. Nærare informasjon finst i den enkelt emneplanen.
-
Øvrig informasjon
Godkjent av studieutvalet 16. november 2016.
Redaksjonell endring lagt inn 29. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019.
Revisjon godkjent av utdanningsutvalet 25. januar 2021.
Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021.
Gjeldande frå haustsemesteret 2021.
Revisjon godkjent av utdanningsutvalet 24.11.25