Bachelorstudium i fotojournalistikk Programplan

Bachelorstudiet i fotojournalistikk er yrkesrettet og kvalifiserer for arbeid som fotojournalist i mediebransjen eller som frilanser.

Studiets hovedmål er at studentene skal lære seg å rapportere visuelt fra virkeligheten. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør dem i stand til å arbeide som fotojournalister med fotografi, tekst og video. Studiet skal også introdusere studentene til akademisk arbeid med fotojournalistisk teori og etikk.

Fotojournalistikkstudiet samarbeider med bachelorstudium i journalistikk. De to utdanningen har felles undervisning og samarbeider om oppgaver i studiets første semester. Studiet krever at hver student har eget digitalt kamerautstyr. Før studiestart vil studenten få beskjed om hvilke minimumskrav som stilles til utstyret.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen OsloMet:

Enten:

Bachelor i fotojournalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Photojournalism .

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30- studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts .

Se studiets emneplan

Se studiets emneplan

Kunnskaper

Kandidaten har

• kunnskaper om fotojournalistisk arbeid i et globalt og flerkulturelt samfunn
• kunnskaper om bildeestetikk
• kunnskaper om sentral teori for bilder og bildefortellinger
• kunnskaper om dramaturgi og fortellerteknikker i video
• kunnskaper om å formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper
• mediekunnskap og kunnskap om medienes plass i samfunnet
• kunnskap om presseetikk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre fotojournalistiske prosjekter i ulike formater for nett og papir
• har solid visuell og teknisk kompetanse
• har innsikt og ferdigheter i redaksjonelt arbeid og frilansarbeid
• kan analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger

Generell kompetanse

Kandidaten har

• evne til etisk refleksjon
• evne til å reflektere over egen yrkesutøvelse og over medienes og fotojournalistikkens rolle i samfunnet
• evne til å formidle informasjon med basis i normer for kritisk og uavhengig fotojournalistikk
• evne til å fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer

Fotojournaliststudiet inneholder fotojournalistisk arbeidsprosess og metode, journalistisk teori og metode, bildelære, språk og mediekunnskap. Undervisningen i de ulike fagområdene blir i hovedsak gitt integrert. Det journalistiske bildets historie samt pressehistorie inngår i emner på de ulike klassetrinnene.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

• Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i fotojournalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale, til det globale og internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker, er det ukentlige forelesninger i språk og medier og samfunn det første semestret. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Fotojournalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av oppgavene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Praktiske oppgaver oppsummeres gjennom metoderapport eller refleksjonsnotat. Teoretiske elementer finnes gjennom hele forløpet, i pensum, forelesninger og i eksamensoppgaver. Bildeteori for fotojournalister (FOTO2100) er et teoretisk emne.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk må studentene bruke engelsk.

Praktiske oppgaver

Praktiske oppgaver i alle emner har tre deler. Første del handler om idé, research og pitching. Andre del er selve den fotojournalistiske oppgaven. Tredje del oppsummering gjennom en metoderapport eller et refleksjonsnotat. Alle tre deler må være godkjent.

Mappe

Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen.

Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).

Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, eller de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse.

Studenten skal gjennomføre veiledet og vurdert pedagogisk praksis 20 dager i løpet av studieåret.

Yrkespedagogisk praksis administreres av universitetet og gjennomføres i henhold til utarbeidete retningslinjer, praksisguide og vurderingsskjema for studiet. Egen eller annen egnet arbeidsplass brukes som arena for læring og pedagogisk praksis. I veiledet pedagogisk praksis er det krav om 100 % tilstedeværelse, i h. t. gjeldende retningslinjer for praksisopplæring.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med læringsarbeid på campus/nett. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i studiet prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene.

Student og veileder skal dokumentere de læringsaktiviteter som gjennomføres i praksisperiodene. Praksisveileder vurderer praksisperioden til bestått/ikke bestått i samarbeid med universitetet. Veiledet pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til bestått for å kunne avlegge eksamen i emnet.

Se mer informasjon i emneplanen

Se studiets emneplan

Se studiets emneplan

Godkjent av prodekan ved LUI 17.12.2019

Redaksjonelle endringer 14.12.2020

Valgfrie emner, studentutveksling og utenlandsopphold

Studenter som ikke ønsker praksis kan i 5. semester velge relevante emner ved andre utdanningsinstitusjoner eller dra på utveksling. I 6. semester kan studenter som ønsker det velge internasjonal utveksling i stede for FOTO3000 Dokumentar utland. Det er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden.

Studenten kan benytte seg av instituttets avtaler i Norden og Europa under stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+. Studenten kan også benytte seg av OsloMets avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på skolens og fakultetets hjemmesider.

Studenten må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng med og være faglig relevant for utviklingen av studentens fotojournalistiske metode eller kunnskaper om globale/internasjonale forhold. I søknaden skal studenten redegjøre for emnenes relevans for studentens fotojournalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Institutt for journalistikk og mediefag tilbyr emner som er faglig relevant for utviklingen av studentens fotojournalistiske metode eller kunnskaper om globale/internasjonale forhold.

Hvilke emner som blir satt opp, kunngjøres i semesteret før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av emnene Europa i endring gjennomføres dette emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. to sider, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.