Årsstudium i drama og teaterkommunikasjon Programplan

Drama- og teaterkommunikasjon tilbyr mange valgmuligheter innenfor scenekunstfeltets ulike praksiser og pedagogiske perspektiver. Med denne kompetansen kan du få mulighet til arbeide innenfor kreative næringer, formidling og undervisning.

Emnene DT1001 Inføring i drama og teaterkommunikasjon og 1002 Drama og teaterkommunikasjon tilsvarer et årsstudium som utgjør det første studieåret i bachelorstudiet i drama og teaterkommunikasjon.

Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og kan inngå i skolens undervisning på alle trinn.

Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å bruke drama som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette både i teaterkunsten og i pedagogikken.

Generell studiekompetanse/realkompetanse.

DT1001 Innføring i drama og teaterkommunikasjon

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om formidling gjennom maskespill og bevegelse
• Har kunnskap om noen grunnleggende metoder og arbeidsmåter innen scenekunstfeltet
• kjenner til viktigheten av samarbeid i kreative, kollektive arbeidsprosesser

DT1002 Drama og teaterkommunikasjon

• har kunnskap om teatrets og dramapedagogikkens historie og samtid, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kjenner til ulike sceniske formidlingsformer og uttrykksformer, formspråk og virkemidler
• kjenner til sentrale metoder og arbeidsmåter innen teaterproduksjon
• har kunnskap om ulike målgrupper og behov i det anvendte teaterfeltet
• har sjangerforståelse innen teateret
• har kunnskap om oppbygging og strukturering av sceniske produksjoner og adapsjon

Ferdigheter

DT1001 Innføring i drama og teaterkommunikasjon

Studenten

• kan anvende utvalgte scenisk uttrykk
• kan anvende grunnleggende teknikker i utvalgte sceniske uttrykksformer
• kan anvende bevegelse i kombinasjon med verbal og nonverbal tekst
• kan samarbeide og samvirke med andre i skapende sceniske prosesser.

DT1002 Drama og teaterkommunikasjon

Studenten

• kan mestre, reflektere over og vurdere scenisk uttrykk, tradisjoner og utøvelse
• kan utforske, analysere, og oppdatere sin kunnskap om teaterfeltet
• kan beherske grunnleggende og utøvende teknikker innen teaterfeltet
• kan reflektere over etiske og estetiske valg i kunstnerisk og dramapedagogisk arbeid
• kan utforske og reflektere over egen kunstneriske utøvelse i samspill med andre
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan skaffe seg innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger
• kan samarbeide gjennom ulike arbeidsformer

Generell kompetanse

DT1001 Innføring i drama og teaterkommunikasjon

Studenten

• kan observere, belyse og analysere eget og andres arbeid i utvalgte sceniske prosesser og uttrykk
• har kunnskap om viktige profesjonsetiske prinsipper i ensemble

DT1002 Drama og teaterkommunikasjon

Generell kompetanse

Studenten

• kan observere, belyse og analysere eget og andres arbeid i ulike sceniske uttrykk
• kan planlegge, lede og medvirke i sceniske og didaktiske prosjekter
• kan anvende faglig kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid
• kan delta i et profesjonsfellesskap og bidra til faglig utviklingsarbeid og godt læringsmiljø

Årsstudiet består de to emnene DT1001 (15SP) og DT1002 (45SP). Se emneplan for beskrivelse av studieinnhold.

DT1001 og DT1002 i drama- og teaterkommunikasjon er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid.

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioder. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon.

Dette studiet er utviklet for at ledere i private og offentlige bedrifter, virksomheter og organisasjoner skal gis muligheter til å forbedre sin kommunikative og relasjonelle kompetanse som grunnlag for en coachende lederstil. I studiet legges det vekt på det mellommenneskelige perspektivet i ledelse. Relasjonskompetanse og relasjonsledelse er sentrale elementer. Gjennom hele studiet utfordres studentene til systematisk og grundig refleksjon over sin rolle som leder. Studentenes individuelle kompetanseutvikling forankres i en verdibasert, etisk og praksisnær grunnholdning.

Coaching handler om å legge til rette for å frigjøre faglig og personlig potensiale hos andre, og bidra til bevegelse fra ord til handling. Ideen er at alle medarbeidere kan myndiggjøre seg selv og drive selvledelse.

Gjennom studiet legges det vekt på at den coachende leder bidrar til at medarbeidere, team og virksomheter kan videreutvikle sitt talent og realisere sine mål. Den coachende leders rolle er å bidra til å synliggjøre, sette ord på, reflektere over, anerkjenne og utfordre medarbeidernes personlige og faglige utvikling.

Studentene skal planlegge, gjennomføre, reflektere over og dokumentere faktiske tiltak på arbeidsplassen som bidrar til læring og vekst både som studenter og for dem som ledes. Studentene skal utvikle handlingskompetanse i å anvende strategier og verktøy kjent fra coachingfeltet og ledelsesfeltet. Studiet skal bidra til utvikling av ledere som har en relasjonsorientert og verdibasert lederstrategi og som er i stand til å utvikle og videreutvikle verdibaserte organisasjoner.

Med dagens krav til økt verdiskaping og stadige omstillinger, vil en coachende leder kunne bidra positivt både til organisasjonsutvikling og til godt arbeidsmiljø ved at medarbeidere verdsettes gjennom å bli sett, tatt på alvor og utfordret.

Målgruppen for studiet er ledere, eller ansatte som ønsker å bli ledere, i private, offentlige eller frivillige virksomheter, som ønsker å utvikle og forbedre sin kommunikative og relasjonelle kompetanse som grunnlag for en coachende lederstil. Studiet vil også være relevant for personer som arbeider med internopplæring, omstillingsprosesser, helse, miljø og sikkerhet (HMS) og inkluderende arbeidsliv, som f. eks. personalkonsulenter, kompetanseutviklere eller tillitsvalgte. Det er en fordel for best mulig læringsutbytte at studenten er i arbeid.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studiet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert emne må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Eksamensformene er både individuelle og i grupper.

Sensur

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages bortsett fra ved formelle feil. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Ny og utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.

For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet

å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

emneevalueringer

årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://www.oslomet.no/om/utdanningskvalitet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Skikkethetsvurdering

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om studentene er skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre utdanningen, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata og for OsloMet: Skikkethetsvurdering | Rettigheter og plikter - Student - minside (oslomet.no)