Bachelor's Programme Vocational Teacher Education, Service and Transport Programme description

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i service og samferdsel i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

• Skolen i samfunnet.
• Ledelse av læringsprosesser.
• Pedagogikk og yrkesdidaktikk.
• Faglig kompetanse.
• Etikk.
• Samhandling og kommunikasjon.
• Endring og utvikling.

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving. 

The programme is a full-time programme over two years that consists of a lecture-based component with a scope of 90 credits and an independent project - the master's thesis - with a scope of 30 credits.

Content

The master's degree programme is profession-oriented and adapted to meet the building construction and infrastructure industry and society's need for up-to-date, forward-looking expertise in structural engineering, building technology, transport infrastructure engineering, geotechnical engineering and smart water process and infrastructure engineering.

Structural engineering concerns the analysis, calculation and design of load-bearing structures and structural systems. Bridges, quays, offshore installations and other large building structures are exposed to great loads combined with environmental and climate impacts. The Finite Element Method (FEM) is used to determine load effects (stress and strain) in the different parts of such complex structures. The study programme focuses on providing the students with solid, theoretical knowledge and applied skills in linear and non-linear FEM analysis, design of structures and structural systems, and service life dimensioning and service life extension of structures. Theory and applied skills are taught in the courses MABY4100 Finite Element Method in Structural Analysis, MABY4400 Structural Analysis and Design, MABY4800 Advanced Materials and Technologies for Sustainable Structures and MABY4500 Sustainable Concrete Structures. Behaviour of structures under dynamic loads is covered in the course MABY5200 Structural Dynamics.

Building technology concerns the analysis, calculation and design of the body of the building, including facades and building envelopes. Climate change and increased focus on resource use and environmental impacts thereby also entail a greater focus on the choice of materials and climate adaptation in connection with the design of buildings. The study programme focuses on providing the students with more detailed knowledge of building physics processes, principles and methods, and an understanding of the importance of the choice of building materials and components in the design of energy-efficient, environmentally friendly, climate-resilient buildings. Here, life-cycle analyses (LCA) and sustainability assessments are important tools for decisions on the choice of materials and building solutions. Theory and applied skills are taught in the courses MABY4200 Building Physics and Climate Adaptation of Buildings, MABY4700 Life Cycle Assessment for Built Enviroment, MABY4600 Sustainable Building Design and MABY4900 Timber Building Engineering. Computational fluid dynamics in and around buildings as well as structures are covered in the course MAEN4300 Fluid Dynamics and Computational Methods.

Transport infrastructure engineering concerns the analysis, calculation, design and management of transport infrastructure systems. Roadways and railways are typical transport infrastructure systems and they must be well designed and managed to provide safe and resilient support to traffic that is ever-changing with the advancement in the transport technology and increase in societal demand for multi-modal future-oriented transportation forms. Besides, existing transport infrastructure systems also need to be taken care of to ensure safe functionality. This specialization is built upon theory and applied skills in the field of transport infrastructure engineering. the courses cover a range of topics, including SMUA4200 Traffic Engineering and Intelligent Transport Systems, MABY5030 Advanced Pavement Design and Rehabilitation and MABY5040 Advanced Railway Engineering. In addition, important knowledge and skills of sustainability assessment are offered in the common course of MABY4700 Life Cycle Assessment for Built Environment and students have the possibilities to also choose courses within relevant structural and geotechnical engineering topics.

Geotechnical engineering concerns Engineering behaviours of earth materials such as soils and rocks to find solutions for various engineering problems. It is typically linked with hydrological, geological, and geophysical engineering. Geotechnical engineering is not only applicable to civil engineering but also to mining engineering, petroleum engineering, and offshore structures and foundations. Compared with other civil engineering directions, the tasks of a geotechnical engineer comprise more site-based field investigation and laboratory testing to classify relevant properties of geo materials with large variations to engineering design. This specification is fundamentally built upon the deep understanding of soil mechanics which will be taught in the course, MABY5410 Advanced Soil Mechanics. This course will provide a conceptual model for soil classification, cover soil mechanics for simple but widely applied models to the advanced framework and also highlight their engineering applications and typical state of art technics applied in this field. After this course, MABY5420 Geotechnical Site Investigation and Ground Modelling, MABY5440 Geotechnical Models and Simulations, MABY5460 Environmental Geotechnics, MABY5450 Urban Geotechnics, and MABY5430 Foundation Solutions will follow. This study specialisation provides students with abilities to handle tasks through all phases of geotechnical designs; from site investigation and soil testing, to proposed engineering solutions, to design validation at the end, based on solid theoretical knowledge.

Smart water engineering concerns the analysis, design and management of urban water resource processes and infrastructure. Water is an essential resource with strong links to energy and food production and urban water systems represent one of the largest water pollutant sources globally. Implementing state-of-the-art and innovative technology rather than conventional resource intensive ones is key to adapt in the future. As we move towards a hyper-connected urban infrastructure, data collection, decision support and process control form the need for future practitioners within smart water process and infrastructure. This specialization extends on the existing programme in civil engineering, offering the common courses of MABY4700 Life Cycle Assessment for Built Environment, MAEN4300 Fluid Dynamics and Computational Methods, SMUA4600 Geophysical Information Systems, MABY5050 Smart Infrastructure and Asset management and MABY5060 Managing Infrastructure Projects. The study specialisation focuses on providing the students with solid, theoretical knowledge and applied skills in the field of smart water process and infrastructure taught in the courses MABY5310 Urban pipe Systems, MABY5320 Bioprocess Technology, MABY5330 Water Resource Recovery Technology, MABY5340 Water Infrastructure, Trenches and No-Dig, MABY5350 Sensor Networks and Model Based Decisions Support and MABY5360 Design and Optimisation Projects.

Students are enrolled to one of the study directions from semester one.

Projects in the built environment are increasingly complex and interdisciplinary. The study programme focuses on teaching students how to use advanced computer programs and simulation tools to solve complex problems relating to their study directions.

The study programme also aims to qualify candidates with the competence to participate in research work in the field. All the courses taught in the second semester therefore include an element of research at different levels. The course MAEN5300 Research Methods and Ethics underpins the master's thesis and provides an introduction to research methods, ethics, and academic writing and dissemination of results.

The master's thesis will give the students the opportuinity to apply their knowledge and skills to relevant issues through more comprehensive project work. MABY5900, the master's thesis, is an independent, supervised research or development project in the core areas of the field, and represents further specialisation in either structural engineering, building technology, transport infrastructure engineering, geotechnical engineering or smart water process and infrastructure engineering.

The structure of the programme

The master's degree programme consists of compulsory courses, elective courses and a master's thesis. The course portfolio is composed so that the compulsory courses ensure academic and professional breadth, at the same time as the students are given an opportunity for in-depth study and specialisation through elective courses and the master's thesis.

Specialisation in the field of ‘structural engineering’ - SE requires the students to choose, in addition to the mandatory courses:

In the second semester, the following two courses:

MABY4400 Structural Analysis and Design (10 credits)

MABY4800 Advanced Materials and Technologies for Sustainable Structures (10 credits)

In the third semester, at least one course between the following two:

MABY4500 Sustainable Concrete Structures (10 credits)

MABY5200 Structural Dynamics (10 credits)

Specialisation in the field of ‘building technology’ - BT requires the students to choose, in addition to the mandatory courses:

In the second semester, the following two courses:

MABY4600 Sustainable Building Design (10 credits)

MABY4900 Timber Building Engineering (10 credits)

In the third semester, at least one course between the following two:

MABY4500 Sustainable Concrete Structures (10 credits)

MAEN4300 Fluid Dynamics and Computational Methods (10 credits)

In this way, students in both specialisations, i.e. SE and BT, get the opportunity to also choose some from the ‘transport infrastructure engineering’ elective courses (max. 1 per semester, i.e. in second and third semesters)

Specialisation in the field of ‘transport infrastructure engineering’ - TI requires the students to choose, in addition to the mandatory courses:

In the first semester, one courses from the following two courses:

MABY4100 Finite Element Method in Structural Analysis (10 credits)

MABY5420 Geotechnical Site Investigation and Ground Modelling (10 credits)

In the second semester, two courses from the following three courses:

MABY4400 Structural Analysis and Design (10 credits)

SMUA4400 Transport Modelling and Analytics (10 credits)

SMUA4600 Geographical Information Systems (10 credits)

In the third semester, two courses from the following four courses:

MABY4500 Sustainable Concrete Structures (10 credits)

MABY5200 Structural Dynamics (10 credits)

MABY5050 Smart Infrastructure and Asset Management (10 credits)

MABY5060 Managing Infrastructure Projects (10 credits)

Specialisation in the field of `geotechnical engineering´ - GEO requires the students to choose, in addition to the mandatory courses

In the second semester, one course from the following four courses:

MABY4400 Structural Analysis and Design (10 credits)

MABY4800 Advanced Materials and Technologies for Sustainable Structures (10 credits)

MABY5030 Advanced Pavement Design and Rehabilitation (10 credits)

MABY5040 Advanced Railway Engineering (10 credits)

In the third semester, one course from the following five courses:

MABY4100 Finite Element Method in Structural Analysis (10 credits)

MABY5000 Civil Engineering Seminars and Projects (10 credits)

MABY5050 Smart Infrastructure and Asset Management (10 credits)

MABY5060 Managing Infrastructure Projects (10 credits)

MABY5200 Structural Dynamics (10 credits)

All courses in the `smart water engineering´ - SWAPIE specialisation are mandatory, with no elective available for students to select.

In order for students to be formally assigned a supervisor for the master's thesis, all exams from first year of the study programme must be passed.

Students are encouraged to contact private and public enterprises in the region for the purpose of gaining practical training and experience in the fields through a summer job or similar, and to establish cooperation on project assignments.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartner

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i service og samferdsel har et omfang på 180 studiepoeng (stp.) og består av

• profesjonsfag 60 stp. med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.
• yrkesfag 120 stp. med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp.
• yrkesfaglig dybde 60 stp.

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp. i 3. studieår

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.

Yrkespedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for service og samferdsel skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Service og samferdsel:

• Grunnleggende ferdigheter.
• Entreprenørskap.
• Administrasjon og økonomi.
• Markedsføring og salg.
• Sikkerhet og transport.
• Yrkesfaglig fordypning.

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for service og samferdsel skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Transport og logistikk

• Bransjeteknikk.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Yrkesfaglig fordypning.

2. Reiseliv

• Vertskapsrolla.
• Salg og markedsføring.
• Etablering og drift.
• Yrkesfaglig fordypning.

3. IKT-servicefag

• Drift og vedlikehold.
• Bruker- og driftsstøtte.
• Virksomhetsstøtte.
• Yrkesfaglig fordypning.

4. Salg, service og sikkerhet

• Markedsføring og salg.
• Sikkerhet.
• Økonomi og administrasjon.
• Yrkesfaglig fordypning.

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet kan også tilbys delvis nettbasert.

Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som: Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.

Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering : Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.
• Problemorientering : Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.
• Opplevelsesorientering : Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
• Erfaringslæring : Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.
• Eksemplarisk læring : Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
• Verdiorientering : Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.
• Studentinnflytelse og målstyring : Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Assessment and grading shall take place in accordance with the provisions on assessment relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet.

The forms of assessment used shall promote learning and document that the students' competence is adequate in relation to the applicable learning outcome. The forms of assessment used in this study programme include supervised written exams, oral exams, individual and group project assignments and portfolio assessments. Assessment of the master's thesis and the oral presentation of the thesis come in addition to this.

The forms of assessment and grade scale are described in more detail in the individual course descriptions. In connection with the final assessment in the course, a grade scale with grades from A to E for pass (A being the highest) and F for fail is used, or the assessment pass/fail.

The master's degree programme is profession-oriented, which means that students are to a significant extent assessed on the basis of their ability to solve problems, and on whether their presentations of solutions meet technical, academic and ethical requirements. Project assignments with reports and presentations are therefore one of the dominant assessment forms used in the study programme.

The tuition takes place in English, and assignments/exams will also be in English. Students may, by agreement with the person responsible for the course, submit assignments in Norwegian (Scandinavian). The assignment given in the elective course (specialisation course) in the third semester and the master's thesis should be in English.

For courses where the assessment is based on both a project assignment and a written/oral exam, students must pass both the project assignment and the exam to be awarded a pass grade in the course.

Oral exams shall be assessed by two examiners, as this form of assessment cannot be appealed.

The master's thesis will be assessed by an external and an internal examiners. In addition to submitting a written report, students must also give an oral presentation of the thesis to the examiners and supervisor(s). The examiners will set the grade for the master's thesis after the oral presentation and questioning. Exams and portfolios that are only assessed by internal examiners shall regularly be selected for external assessment. Guildeline for master's theses at the Faculty can be found here: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

Students have the right to demand an explanation for and to appeal against a grade awarded and/or formal errors in connection with exams in accordance with Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges.

In connection with portfolio assessments, students can normally only appeal against the final grade awarded for the portfolio, and only if it contains verifiable components. If the portfolio assessment cannot be appealed, two examiners are used.

Students must register for resit/rescheduled exams themselves. Resit/rescheduled exams are normally organised jointly, early in the following semester. Oral exams can also be used in the event of resit/rescheduled exams.

After completing the programme, students will be awarded a diploma showing all their final grades (final assessments) in the courses that form the basis for the degree. The title of the master's thesis will also be included on the diploma.

Quality assurance

The purpose of OsloMet's quality assurance system is to strengthen students learning outcomes and development by raising the quality at all levels. Cooperation with the students, and their participation in the quality assurance work, is decisive to the overall learning outcome. Among the overall goals for the quality assurance system is to ensure:

• that the educational activities, including practical training and the learning and study environment, maintain a high level of quality
• that the study programmes are relevant for the professional fields
• that the quality development continues to improve

For the students, this entails, among other things, student evaluations in the form of:

• course evaluations
• annual student surveys for all of OsloMet

More information about the quality assurance system is available here: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

The programme supervisor scheme is part of the quality assurance of each individual study programme. A programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at OsloMet shall be subject to supervision by a programme supervisor, but there are different ways of practising the scheme. Reference is made to the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet: https://student.oslomet.no/regelverk

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb.

Fritak/godskriving av tidligere utdanning

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.

• Studenter med praktisk pedagogisk utdanning med yrkesdidaktikk (PPU-Y) kan få fritak for 45 studiepoeng og få tilpasset et 2-årig heltidsløp ved å gjennomføre manglende arbeidskrav i emne 1000, 1100, 2000 og 2100 i løpet av første år ved å følge delvis første og andre klasse. Emnene 3000, 3900 og 3100 følges som ordinært heltidsstudium. Et godt alternativ for disse studentene er å ta studiet over tre år på deltid. Se tabellen nedenfor som viser studieprogresjon for studenter med fritak på bakgrunn av PPU-Y (45 stp. fritak) som deltidsstudent over tre år. 
• Studenter med bakgrunn fra f.eks. 2-årig fagskole eller med realkompetanse i yrkesfaget kan få fritak for enkelte arbeidskrav og gjennomføre studiet på noe kortere tid. Det gis ikke emnefritak for studenter på bakgrunn av teknisk utdannelse (yrkesfaget), alle eksamener må gjennomføres fordi alle er tverrfaglige. Det vil være mulig å få helt eller delvis fritak fra arbeidskrav. Dette forutsetter tilfredsstillende realkompetansevurdering og/eller bearbeidet dokumentasjon av fagskoleutdanningen. Studenten må i en egenerklæring/et refleksjonsnotat beskrive hvordan fagskole og/eller egen arbeidserfaring dekker aktuelle læringsutbytter i emnet hvor det søkes fritak fra arbeidskrav. Egenerklæringen må suppleres med bekreftende dokumentasjon. I emnene 1100 til 3000 følger studenten alle profesjonsfaglige samlinger og de samlinger i yrkesfaget som tiltaksplanen fra emne 1000 tilsier. Emne 3100 og 3900 følges fullt ut. Det anbefales derfor et 3-årig løp på deltid, der studenten følger en normal heltidsklasse gjennom hele studiet, men vil kunne få lettelse i arbeidsmengden da studenten kan bruke mye av litteratur og kompetanse fra fagskolen eller liknende som dokumentasjon av arbeidskrav.

For begge de skisserte alternativene må studenten beregne å følge de fleste samlinger på emne 1000, da man her legger grunnlaget for hele studieløpet og danner samarbeidsgrupper.

Internasjonalisering

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. For eksempel i yrkesfaglig praksis og/eller pedagogisk praksis.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.