Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Building and Construction Programme description

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder  

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Please refer to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681, which is our basis for these admission requirements.

Admission to the master’s degree program requires a bachelor’s degree with a grade point average of C or better according to the ECTS grading scale in the following disciplines

• In civil engineering,
• In other disciplines covering urban and/or transport planning, spatial planning, transportation engineering, human and physical geography, architecture or landscape architecture, urban analytics, and urban economics.

All applicants must have taken at least:

• 20 ECTS in mathematics and/ or statistics and/or spatial analysis

Proof of your English proficiency https://www.oslomet.no/en/study/admission/english-proficiencyrequirements-masters

It is recommended to have programming skills.

Applicant groups and ranking

In line with Section 15 Quotas, paragraph 3 of the Regulations concerning Admission to Higher Education regarding master’s degree programs taught in English, this master program will reserve a minimum of 30% of the places to Norwegian applicants. https://student.oslomet.no/en/regulations-admission-studies-oslomet

The program is a full-time program over two years that consists of a lecture-based component with a scope of 90 credits and an independent project, the master’s thesis, with a scope of 30 credits. The master’s degree program will prepare students to meet society’s need for up-todate, forward-looking expertise in sustainable and smart urban analytics and transport planning. In this master program, the students will achieve knowledge in both the fields of smart mobility and urban analytics.

The courses are organized in a systematic way. The transport courses provided in the first semester will provide students strategic and technological knowledge of the state-of-the-art transport system and the challenges it is facing. Moreover, basic research skills will also be provided to help students to handle more methodological courses in the second semester. During the second semester, the widely applied analytic and modeling method will be provided to students with the focus on human activity and needs. Their knowledge will be expanded from the transport system to the whole city. Students will have in-depth skills and concepts of urban analytics and regional science. In the second year, students will select their expertise and conduct a master thesis based on everything they learned in the first year.

Smart mobility concerns the evolution of transportation networks and transport planning strategies. The study program focuses on providing the students with more detailed knowledge of the history, trends, problems, and opportunities in land use and transportation. The program incorporates substantive knowledge in transport demand and travel behavior, land use and transportation policy and planning, street design and urban space, and implications for a sustainable urban future. The study program also aims to provide updated skills on new technology in this field as well as knowledge in innovations in equitable and sustainable urban mobility.

Urban analytics is analyzing and understanding the evolution and challenges of urban development, as well as urban and land use planning. The study program focuses on providing the students with solid, theoretical knowledge and applied skills in urban systems, management of urban design and human factors in sustainable cities. Climate change and increased focus on resource use and environmental impacts thereby entail a greater focus on the choice of urban design. The study program focuses on providing the students with more detailed knowledge of town-friendly planning and green policy. The study program also aims to provide updated skills on new technology in this field as well as knowledge in innovative and sustainable urban planning.

In the third semester, students have the option to choose in-depth knowledge in either smart mobility or in urban analytics. Students who choose to specialize in smart mobility will take the Urban Mobility elective, and students who choose to specialize in urban analytics will take the Space Syntax elective. The elective courses give students necessary knowledge in these areas, and experience applying the skills and methods learned in the first and second semester to specific problems in smart mobility or urban analytics. After completing the elective, students will then complete a master’s thesis in the fourth semester. The master’s thesis will then give the students further practice in applying their knowledge and skills to relevant issues through more comprehensive project work.

The study program focuses on teaching students how to use advanced computer programs and simulation tools to solve complex problems relating to sustainable urban and transportation problems, so the development of digital skills is an important integrated part of all the courses. This also helps make the program cross-disciplinary, including elements of computer science, analytic disciplines (like modeling, simulation), artificial intelligence, machine learning etc., because that is what the industry needs today

The study program also aims to qualify candidates with the competence to participate in research work in the field. The two courses Research Methods and Research Ethics (5 ECTS) and Advanced Research Methods (5 ECTS) underpins the master’s thesis and provides an introduction to qualitative and quantitative research methods, ethics, and academic writing and dissemination of results

The master’s thesis is an independent, supervised research or development project in the core areas and represents further specialisation in either smart mobility or urban analytics.

The structure of the programe:

The master’s degree program consists of eight compulsory courses, two elective courses in addition to a master’s thesis. The course portfolio is composed so that the compulsory courses ensure academic and professional breadth, at the same time as the students are given an opportunity for in-depth study and specialisation through elective courses and the master’s thesis.

The choice of elective courses for the third semester (smart mobility or urban analytics) is made at the end of the second semester. The whole fourth semester is dedicated to the master’s thesis. It is natural that the master’s thesis builds on the project work that forms part of the specialization topic in the third semester. The topic of the thesis can either be linked to a client’s issue or to relevant research projects in the department.

In order for students to be able to present the master’s thesis, all courses from the first year of the study program must be passed.

Students are encouraged to contact relevant enterprises in the region for the purpose of gaining practical training and experience in the fields through a summer job or similar, and to establish cooperation on project assignments.

Both the language of instruction and the course literature are in English, making the study program well-suited for international students and student mobility. The study program is structured so that it is possible for the students to take one semester abroad, in the third or fourth semester. These will also be the semesters for exchange students from abroad to join the master program at OsloMet for one semester.

Internationalization in this master program is four-fold by taking an approach from different angles. This master’s program educates and prepare students for an international competitive job market with (1) language of instruction in English to equip the future graduates to work in practice and academia world-wide with (2) international state-of-the-art knowledge in the field of mobility with digital skills and urban analytical techniques and tools, (3) using comparative Norwegian and international case studies in courses and (4) the program is taught by national and international trained instructors including English native speakers and academics who have long-standing experience in lecturing in English.

With student mobility, students have the opportunity to gain experience abroad at a foreign academic institution which will offer complementary courses being very relevant for the students at the master program in Smart Mobility and Urban Analytics, and the courses OsloMet will offer on the master program in Smart Mobility and Urban Analytics will be of interest to students attending these selected universities.

OsloMet is part of the Erasmus program for student exchange and has entered into several Erasmus+ agreements with relevant universities and university colleges.

Students can gain approval and recognition of up to 30 credits on application.

OsloMet has a dedicated web page with supplementary information about student exchanges: https://www.oslomet.no/en/study/exchange-students

Requirements:

An average grade C or better in previously completed courses. An exchange agreement with the desired university or college must be in place before the student can apply. Acceptance from a receiving institution to an exchange-stay with the necessary academic relevance.

Application deadline: One semester prior to the planned stay.

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Bachelorutdanningen tilbys i tre ulike former:

Samlingsbasert

Opplæringen er samlingsbasert og nettstøttet, med samling på OsloMet på fredager. Studiet starter med en oppstartssamling på universitetet i begynnelsen av august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper som gjennomfører gruppemøter minimum én gang per uke.

Nettbasert

Opplæringen er nettbasert med en til to samlinger på campus i semesteret. Samlinger og veiledning skjer ellers via nett. Studentene organiseres i nettgrupper som gjennomfører ukentlige gruppemøter. Nettsamlingene i regi av faglærer foregår hovedsakelig på fredager, annen styrt studieaktivitet foregår etter avtale med studentgruppe og veileder. I tillegg er det lagt opp til annen nettaktivitet som kan gjennomføres fritt innenfor gitte tidsrammer. De samlingene som er på campus går som regel over to dager, henholdsvis fredag og lørdag. Studiet starter med en introduksjon på nett og en samling på OsloMet i august/september, som den første av to samlinger i det første semesteret.

Desentralisert

Opplæringen er samlingsbasert og noe nettstøttet, med samlinger i den aktuelle fylkeskommunen fredager og noen lørdager. Studiet starter med en oppstartssamling i august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper (basisgrupper) som gjennomfører gruppemøter minimum en gang per uke. I tillegg organiseres studentene i faggrupper (knyttet til yrkesfaget de tilhører). Det kan også være aktuelt med noe nettsamlinger og veiledning via nett.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.

Yrkespedagogikk

Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan ungdom og voksne videreutvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metoderedskaper, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for bygg- og anleggsteknikk skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Bygg- og anleggsteknikk:

• Produksjon.
• Tegning og bransjelære.
• Grunnleggende ferdigheter

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for bygg- og anleggsteknikk skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Anleggsteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Asfaltfaget, vei og anleggsfaget, anleggsmaskinførerfaget, fjell og bergverksfaget og banemontørfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

2. Byggeteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Tømrerfaget, betongfaget, murerfaget og stillasbyggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

3. Klima-, energi- og miljøteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Taktekkerfaget, ventilasjons- og blikkenslagerfaget og rørleggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

4. Overflateteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Renholdsoperatørfaget, industrimalerfaget og malerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

5. Treteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Trelastfaget, trevare- og bygginnredningsfaget og limtreproduksjonsfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

6. Særløpsfag

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Feierfaget, glassfaget, isolatørfaget, byggdrifterfaget og steinfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

Fritak/godskriving av tidligere utdanning

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.

I tillegg kan det gis fritak fra deler av studiet på grunnlag av realkompetanse, dvs kompetanse som er oppnådd på andre måter enn gjennom formell universitets- eller høgskoleutdanning, jfr. Retningslinjer for fritak for deler av studium ved OsloMet - storbyuniversitetet på grunnlag av realkompetanse.

Vurderingen av om det gis fritak/godskriving gjøres på bakgrunn av søknad med aktuelle vedlegg fra studenten, og det er klagerett på vedtaket

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet tilbys også nettbasert.

Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som; Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.

Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.

Følgende yrkespedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen https://student.hioa.no/praksis-ylu

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. For eksempel i yrkesfaglig praksis og/eller pedagogisk praksis.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som er beskrevet i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, arbeid i læringsgrupper, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre, samt orienterer seg i relevant forskningslitratur.

Teknologi og digitale ressurser i programområdet

Gjennom arbeidskrav skal studentene utvikle digital kompetanse i sitt dokumentasjonsarbeid, og utøvelsen av profesjonsfaget. Verktøy som for eksempel blogg, wiki, video, bilder, lyd, apper, digitale kommunikasjonsformer, digitale verktøy og multimodale tekster ønskes i størst mulig grad implementert i arbeidet i studiet. I yrkesfaget ønskes bruk av teknologi og digitale ressurser fra arbeidslivet synliggjort, hvor bruken understøtter utførelsen av sentrale yrkesoppgaver.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

• Revisjon godkjent av studieutvalget ved LUI 06.04.2017
• Revisjon godkjent av prodekan for studier 26.06.2017
• Redaksjonelle endringer 31.11.2017