Management in the Norwegian Work Life Programme description

Utdanningstilbudet skal være et alternativ til tradisjonell utdanning i ledelse og organisasjonsfag. Det legges vekt på kunnskap om den norske arbeidslivsmodellens oppbygging og virkemåte, hva som skiller norsk arbeidsliv fra arbeidslivet i andre land og hvilke føringer dette legger på organisasjonsutforming og ledelsespraksis på norske arbeidsplasser. Utdanningen anvender Arbeidslivsbarometeret, Medbestemmelsesbarometeret, Ledelsesbarometeret og studentenes egne arbeidslivserfaringer som ferskvarekunnskap i undervisningen.

Innhold

Sentrale temaer i studiet er følgende:

• Yrkesfaglærerprofesjonens kunnskapsbase og profesjonsetikk
• Praksislærerens rolle i utdanning av yrkesfaglærere
• Retningslinjer for veiledning av nyutdannede lærere
• Analyse av læreplaner og kompetansekrav i yrkesfaglærerutdanning og yrkesutdanning
• Analyse av praksisplaner
• Profesjonsveiledning
• Kommunikasjon og relasjonsbygging i veiledning
• Ulike kunnskapsteoretiske perspektiver på veiledning
• Organisasjon og organisasjonslæring i skole og bedrift; praktisk og handlingsrettet organisasjonsforståelse
• Utvikling av samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisfelt
• Praksisbasert kunnskapsutvikling og forskning
• Vitenskapsteori, metode og forskningsetikk relatert til forskning i yrkesfaglærerutdanning og yrkesutdanning

;

Oppbygging

Studiet er samlingsbassert og mellom samlingene vil det være nettbaserte aktiviteter. Studiet består av to emner, Profesjonskvalifisering – veiledning av studenter og nyutdannede lærere i yrkesutdanning 15 studiepoeng, og Profesjonsveiledning – Prosessveiledning for kvalitetsutvikling i yrkesutdanning og yrkesfaglærerutdanning 15 studiepoeng.

For å kunne begynne på emne to må emne én være gjennomført og bestått.

;

Innpasning i studier på masternivå

Studiet som helhet danner grunnlag for videre spesialisering i veiledning på master- og Ph.d.-nivå.

;

Kandidater som ønsker at studiet skal inngå som del av et masterstudium, må søke opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det aktuelle masterstudiet. Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium i Kvalifisering av praksislærere i yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.

Studiet skal preges av studentaktiv deltakelse, dialog og variasjon i arbeidsmåter. Erfaringslæring inngår som en viktig del i utdanningen. Ulike typer veiledningsøvelser og veiledningsoppgaver er sentralt. Utviklingsarbeid på den enkeltes arbeidsplass, eventuelt i samarbeid med bedrifter eller lærerutdanningsinstitusjon vektlegges. Teoretiske perspektiver skal relateres systematisk til praktiske veilednings- og utviklingsoppgaver. Arbeidsmåtene skal bidra til å gi studentene et praktisk erfaringsgrunnlag og teoretisk innsikt som gjør at de kan utføre veiledningsoppgaver til beste for de som får veiledning.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Etter alle fire emnene har kandidaten kunnskap om

• anvendt forskning i ledelses- og organisasjonsfaget
• den norske arbeidslivsmodellens oppbygging og virkemåte
• bygging og vedlikehold av organisasjonsstrukturer i den norske konteksten
• anvendelse av ulike ledelses- og styringsformer i norsk arbeidsliv
• arbeidslivets lov- og avtaleverk som premiss for organisasjon og ledelse

Ferdigheter

Kandidaten kan anvende kunnskapene i praksis på egen arbeidsplass og i samarbeid med andre på alle nivå i virksomheten.

• Identifisere problemer og problemstillinger på arbeidsplassen
• Føre dialog og samarbeide med ledere og medarbeidere om å identifisere problemer
• Bruke samarbeidsmodellen med partssamarbeid og medbestemmelse i planleggings- og gjennomføringsprosesser
• Praktisere medbestemmelse i beslutningsprosesser
• Identifisere og løse samarbeidsproblemer og konflikter
• Identifisere sammenhenger mellom organisasjons- og ledelsesformer og resultater

Generell kompetanse

Kandidaten har styrket evne til

• kommunikasjon av organisasjons- og ledelsesfaget
• å formidle og forklare problemstillinger og faglige perspektiver
• å samhandle med andre i drifts og utviklingsprosesser
• å anvende etiske retningslinjer
• å bidra til nyskaping og innovasjon
• kritisk refleksjon

Med master i barnehagekunnskap får studenten internasjonale perspektiver gjennom pensum og gjesteforelesere. Studenten får mulighet til studentutveksling til et av OsloMets partneruniversitet, og å ta engelskspråklige emner ved universitetet.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For masterprogrammet i barnehagekunnskap gjelder i tillegg følgende:

• bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

• søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

• bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen de samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Søkerne velger en av studieretningene når de søker opptak:

• Barnehagepedagogikk
• Barnehageledelse
• Mangfold og digitale praksiser
• Barnehagen som kulturarena

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis to tilleggspoeng (utdanningspoeng) ved opptak.

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om barnehagens kunnskapsfelt og nyere forskning
• har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom, barnehage i et mangfoldig samfunn
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• innhente, analysere, utvikle, evaluere og formidle kunnskap om barnehagefeltet
• generere og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
• bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi på en reflektert måte i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• avdekke behov og bidra til ny kunnskap, som er relevant for barnehagefeltet i et samfunn preget av mangfold og teknologisk utvikling
• anvende sin kunnskap på nye fagområder med faglig integritet og etisk bevissthet
• skape faglige bidrag på sitt fagfelt og formidle dette til offentligheten

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler.

Vurderingsformen i emne NAM6000 og i emne NAM6300 er en individuell fordypningsoppgave. Studentene arbeider med oppgaven gjennom hele semesteret. Vurderingsformen i emne NAM6100 og emne NAM6200 er en individuell hjemmeeksamen over 7 dager med en bestemt oppgavetekst.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes to sensorer til sensurering av hver oppgave. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.