Sign Language Programme description

Årsstudiet i tegnspråk er en grunnleggende innføring i norsk tegnspråk, som er et av de eldste og største minoritetsspråkene i Norge. Studiet er hovedsakelig praktisk rettet, med stor vekt på praktisk språkinnlæring. Studentene skal lære å bruke tegnspråk i samtale og å forstå enkle tegnspråktekster. I tillegg får de en teoretisk innføring i hvordan norsk tegnspråk er bygget opp og brukes, og en orientering om samfunnsmessige, kulturelle, historiske og kommunikative sider ved språket.

Studiet kan brukes som videreutdanning, eller som et tillegg til annen utdanning for at studenten skal kunne kommunisere direkte med mennesker som bruker norsk tegnspråk. Mye av det faglige innholdet og undervisningen på programmet er felles med fagplanen i norsk tegnspråk i grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og for 5.-10. trinn (emnene MGNT3100 Norsk tegnspråk 1 og MGNT3200 Norsk tegnspråk 2).

Gjennom dette studiet kan det være mulig å oppnå den tegnspråkkompetansen som er nødvendig for å være kvalifisert for opptaksprøve til bachelorprogrammet i norsk tegnspråk, eller masterfordypningsemner i Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk ved OsloMet.

Årsstudiet i tegnspråk retter seg mot

• søkere som ønsker et utgangspunkt for videre studier der det er nødvendig med grunnleggende ferdigheter i norsk tegnspråk
• søkere som ønsker å lære seg grunnleggende ferdigheter i norsk tegnspråk, uavhengig av videre studier

LEDL6000. Andre semester.

Muntlig eksamen.

Eksamen er en individuell muntlig prøveforelesning over et oppgitt tema. Studenten skal i løpet av en uke forberede en forelesning på om lag 15 minutter, som følges opp med spørsmål fra to interne sensorer (om lag 15 minutter). Forelesningen er åpen, og skoleeier kan inviteres. Eksamen gjenspeiler en lederoppgave skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med en gjennomgående argumentasjon og evne til å imøtekomme spørsmål og mulige innvendinger.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike tegnspråklige varianter hos tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn 
• har videreutviklet sin kunnskap rundt norsk tegnspråk og dets grammatikk, også i internasjonalt perspektiv  
• har kunnskap om ulike tegnspråklige sjangre 

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre seg forstått og forstå tekster om ulike temaer fortalt av tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn 
• kan delta i og bidra aktivt under samtaler om ulike dagligdagse temaer
• kan selvstendig følge undervisning som gis på tegnspråk på relevante fagområder

Generell kompetanse

Studenten

• kan redegjøre for ulike syn på kommunikasjon og språk  
• kan redegjøre for hva norsk tegnspråk er
• har grunnleggende forståelse av døve og tegnspråklige i et internasjonalt perspektiv

Organisering av studiet

Studiet er i utgangspunktet på 60 studiepoeng, hvor alle de fire emnene Norsk tegnspråk 1A, 1B, 2A og 2B bygger på hverandre og hvor emnene følger hverandre i fastsatt progresjon. Etter søknad og dokumenterte forkunnskaper (prøve) kan studenter innpasses i studiet på sitt nivå.

Studiet er organisert som et heltidsstudium over ett studieår. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur.

1. år

Høstsemester

• TGSP1100 Norsk tegnspråk 1A – 15 studiepoeng
• TGSP1200 Norsk tegnspråk 1B – 15 studiepoeng

Vårsemester

• TGSP1300 Norsk tegnspråk 2A – 15 studiepoeng
• TGSP1400 Norsk tegnspråk 2B – 15 studiepoeng

Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og avsluttende vurdering.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles undervisning og gruppevis. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt.

Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne. Undervisningen foregår i all hovedsak på norsk tegnspråk, og det vil ved noen tilfeller brukes tolk i undervisningen.

Målgruppe

Målgruppen for emnet er ledere i skolen som har fullført og bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i ledelse eller tilsvarende.

Opptakskrav

Opptakskrav er fullført og bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 (eller 15+15) studiepoeng i ledelse eller tilsvarende. Med tilsvarende menes for eksempel emner i organisasjon og ledelse og/eller administrasjon og ledelse.

Kvalifiserte søkere må være ansatt som leder i skolen. Ansettelsesforholdet skal dokumenters med oppdatert informasjon fra skoleeier.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene.

Krav om deltakelse

Studiet har krav om 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet

Studiet er organisert som en deltidsutdanning over to semester:

• Åtte dager undervisning fordelt på fire samlinger à to dager med tillegg av nettbaserte forelesninger i kjernetemaer og en eksamenssamling
• To arbeidskrav
• To litteratur-web-seminarer
• Veiledning

Emnet har følgende fire temaer som emnet bygges opp om:

Tema 1: Tolke og forstå læreplanverket

Gjennom studiet vil studentene utvikle sine ferdigheter i analytiske kompetanse gjennom arbeid med styringsdokumenter, forskning og egne fortolkningsrammer gjennom studier av:

• hvilke ideer som ligger til grunn (ideenes læreplan)
• hvordan teksten skrives fram og hvilke begreper som anvendes i det skriftlige dokumentet (den formelle læreplanen)
• hvordan læreplanverket settes inn i en utdanningspolitisk sammenheng uttrykt i ulike styringsdokumenter (den oppfattede læreplan)
• hvordan læreplanverket kan tilpasses og implementeres i skolens praksis (den operasjonaliserte læreplan)
• hvordan den nye praksisen kan evalueres og utvikles gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring (den erfarte læreplan)

Tema 2: Skape en felles forståelse på skolen av sentrale begreper og prinsipper i læreplanverket

Formålet med dette temaet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter i å lede læreplananalysen i personalet på en slik måte at:

• lærerne får innsikt i hva som er de sentrale prinsippene i læreplanverket
• lærerne får innsikt i hvordan de samsvarer/ikke samsvarer med skolens praksis
• ledere og lærere kan skape en felles retning i det videre læreplanarbeidet

Tema 3: Bruke læreplanverket til å lede ansattes lærings- og utviklingsarbeid

Formålet med dette temaet er å møte den utfordring som tidligere evaluering av læreplaner har vist, at aktørene i skolesektoren omtolker reformer i sitt eget bilde og i hovedsak fortsetter en praksis som de utførte tidligere. En ansvarliggjøring kan skje gjennom at læreres kompetanseutvikling bygges på følgende forutsetninger:

• lærere må sikres en bedre forståelse av sammenhengen mellom skolereformer og samfunnsutvikling
• lærerne må ha kunnskap i betydningen innsikt i og forståelse av hva de ønskede endringene dreier seg om

• lærerne må endre pedagogisk grunnsyn
• lærerne må ønske å endre gammel praksis
• lærerne må kunne utvikle nye undervisningsferdigheter

Tema 4: Utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen

Formålet med dette temaet er å utvikle studentens kompetanse i å utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen i prosessen med læreplanimplementeringen. I dette emnet legges derfor vekt på praktisk trening i konkret design av læringsarenaer, metoder for gjennomføring og oppfølging av læringssentrerte møter, metoder for å utvikle pedagogisk analysekapasitet i kolleger, og metoder for observasjon av praksis. Faglig og metodisk trekker temaet veksler på gruppeforskning og teamforskning, og det legges vekt på praktisk utprøving i et eget organisasjonsområde. Temaet tar gjennom praktiske tilnærminger opp fem faser i tillitsbasert ledelse fra rektors side:

• øke kjennskapet til medarbeidere
• bygge gjensidige relasjoner til interessentene
• etablere sterkere verdier
• autentisk ledelsespraksis
• mestringsorientert ledelse

OsloMet-storbyuniversitetet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal gi skoleledere økt kunnskap og ferdigheter de trenger for å kunne løse konkrete utfordringer ved implementering av et nytt læreplanverk som skal gjøre barn og unge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det innbefatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper i lærings- og læreplanarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.

Det nye læreplanverket introduserer et nytt kompetansebegrep som forutsetter aktive elever som tar ansvar for egen læring gjennom blant annet å fordype seg i utvalgte læringstemaer. Tilsvarende vil ideene i det nye læreplanverket utfordre lærerrollen. I arbeidet med lærings- og læreplanarbeidet vil rektor derfor måtte utvikle og lede skolens profesjonsfellesskap på en måte som skaper motivasjon og endringsvilje gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring. En kritisk fase i arbeid med læreplananalyse er at samtalene om læreplanen blir på et abstrakt nivå og ikke fører til ny praksis. For å kunne lede lokalt læreplanarbeid må derfor skoleledere kjenne til og identifisere de ulike læreplannivåene; ideenes læreplan, den formelle læreplan, den oppfattede læreplan, den operasjonaliserte læreplan, og den erfarte læreplan. Disse læreplannivåene eller læreplanens ulike ansikter gir en god analytisk tilnærming til læreplanarbeidet. Det understreker at en læreplan er noe langt mer enn et dokument. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor i studiet bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i ledelse av lærings- og læreplanarbeid.

Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.