One-year Programme in Development Studies, Foundation Level Programme description

Årsstudiet i utviklingsstudier er identisk med første år av Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet. Det er et tverrfaglig studium og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord-/Sør-forhold og utviklingsspørsmål. En vesentlig del av studiet består av et feltarbeid og utarbeidelse av en feltoppgave. Feltarbeidet er obligatorisk og foregår i form av et forpliktende gruppearbeid. Det kan gjennomføres i et land i Sør eller i Norge.

Bestått årsstudium gir grunnlag for å søke opptak til påbyggingsemner i utviklingsstudier eller søke direkte opptak til andre studieår i Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet. Fullført bachelorstudium kvalifiserer for opptak til Master’s Programme in International Education and Development ved OsloMet og til masterstudier ved andre høgskoler eller universiteter.

Gjennom studiet vil studentene kvalifisere seg for arbeid med informasjonsvirksomhet omkring Nord/Sør-forhold, for utviklingsarbeid i land i Sør og for ulike typer arbeid i private og offentlige organisasjoner i Norge og i utlandet.

Årsstudium i utviklingsstudier henvender seg til studenter som er interessert i tverrfaglig samfunnsvitenskap med vekt på utviklingsproblemer og Nord-Sør forhold.

Studiet henvender seg til:

• søkere som ønsker å ta dette faget som en del av Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller universiteter
• yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet
• lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale forhold vedrørende kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i fattige land og deres forhold til rike land
• kjenner ulike betydninger av utviklingsbegrepet
• har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål (hovedfokus er kvalitative metoder)
• har grunnleggende kunnskap om å gjennomføre et empiribasert prosjektarbeid om et utviklingsrelatert tema

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive viktige samfunnsspørsmål og internasjonale forhold, i fattige land
• kan vurdere kritisk hvordan metoder blir brukt i utviklingsforskning
• kan planlegge og utføre elementær problemorientert innhenting av empirisk kunnskap

Generell kompetanse

Studenten

• kan beskrive kulturelle og samfunnsmessige forhold som påvirkers samfunnsmedlemmers tilgang til ressurser og goder
• har tilegnet seg en grunnleggende kunnskap om sammensatte årsaker til forskjeller på økonomisk utvikling og velstand i ulike regioner og land
• har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om vitenskapsteoretiske problemstillinger
• kan samarbeide faglig gjennom omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring

Årsstudiet i utviklingsstudier er organisert som et heltidsstudium over ett studieår (60 studiepoeng). Studiet framstår som et helhetlig studieprogram og er bygd opp av fire emner. To emner arrangeres i høstsemesteret, og to emner i vårsemesteret.

Emnet Introduksjon til utviklingsstudier (20 studiepoeng) gir en første innføring i utviklingsstudier, et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig studium av samfunnsforhold i fattige land (Sør), og disse landenes forhold til rike land (Nord-Sør-forhold).

Regionalkunnskap og globalhistorie (10 studiepoeng) gir generell kunnskap om de fire regionene Afrika sør for Sahara, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten/Nord-Afrika, samt om globalhistorie. I tillegg omfatter emnet nødvendige forkunnskaper og forberedelser for feltarbeidet som gjennomføres i vårsemesteret.

Emnet Innføring i metoder og vitenskapsteori (10 studiepoeng) gir en grunnleggende innføring i et bredt spekter av metodiske tilnærminger og metodiske teknikker som er relevante for gjennomføring av et selvstendig gruppebasert feltarbeid innen utviklingsstudier. I tillegg omfatter emnet en innføring i relevante vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.

En sentral del av årsstudiet er et femukers feltarbeid i et land i Sør/i Norge, som gjennomføres i emnet Feltarbeid i utviklingsstudier (20 studiepoeng) i vårsemesteret. Studentene gjør da i gruppe en undersøkelse av relevante problemstillinger i faget og skriver en fyldig feltoppgave i etterkant av feltoppholdet.

Pensum, undervisning, arbeidsformer og arbeidskrav i de fire emnene er definert i forhold til feltarbeidet. Forberedelsene til feltoppholdet starter tidlig i første semester med valg av land, gruppedannelser og valg av tema for feltarbeidet.

Oversikt over Utviklingsstudier årsstudium:

• UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie
• UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori
• UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier

Progresjonskrav

For studenter tatt opp til Utviklingsstudier årsstudium gjelder følgende progresjonskrav:

For å kunne starte på emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier i vårsemesteret kreves

• godkjent arbeidskrav i emnet UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• gjennomført emnet og bestått eksamen i UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie i foregående semester
• godkjente arbeidskrav i emnet UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori i inneværende semester.

I særskilte tilfeller kan det vurderes om kravet om at eksamen på emne UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie må være bestått for å kunne starte på emne UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kan avvikes.

Begrunnelse for dette progresjonskravet:

Omfattende og grundige forberedelser er nødvendige for å kunne gjennomføre feltarbeid med datainnsamling. Ved at studentene oppfyller disse progresjonskravene sikrer vi at de har en felles plattform for feltarbeidet som foregår i grupper.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. For å kunne avlegge eksamen i emne 1 må følgende tre arbeidskrav være godkjent:

Arbeidskrav 1

Undervisningsplan med begrunnelse utformes i gruppe, omfang 500 ord +/- 10 %. Formålet med arbeidskravet er å anvende læringsteori og didaktisk tenkning.

Arbeidskrav 2

Studentene deltar i lesegruppe med medstudenter. Utvalgte fagtekster leses og diskuteres. Formålet med arbeidskravet er å få øving i å lese og diskutere forskningsbasert pedagogisk litteratur.

Arbeidskrav 3

Grunnleggende ferdigheter, språk og læring, er en flerfaglig skriftlig gruppeoppgave i pedagogikk og elevkunnskap, matematikk og norsk (6 000 ord +/- 10 %) med påfølgende muntlig gruppefremføring (10-15 minutter). Bruk av digitale verktøy inngår både i den skriftlige teksten og den muntlige framføringa. Formålet med arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke observasjoner knyttet til teoretiske perspektiver, samt at studentene skal lære å bruke digitale verktøy. Innholdet i arbeidskravet baseres på observasjoner i praksis og relevant faglig teori.

Dersom den skriftlige delen på arbeidskrav 3 ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inn én gang til. Dersom studentene ikke møter til den muntlige framføringen, eller denne ikke blir godkjent, kan de etter nærmere vurdering få en ny mulighet til å presentere gruppeoppgaven.

Målform: valgfri

Obligatorisk 4: Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Læring i pedagogikk og elevkunnskap forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene i emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning. Gjennom studentaktive arbeidsformer som undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill skal studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % av forelesninger/faglige aktiviteter knyttet til dette emnet. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid.

Fagovergripande tema

I programplanen er det beskrevet ulike fagovergripende temaene på de ulike studieårene. Det er krav om deltakelse i disse faglige aktivitetene. Knyttet til emne 1 er følgende faglige aktiviteter:

• forskningsmetode (observasjon)
• språk, læring og grunnleggende ferdigheter (arbeidskrav 3)
• lesegruppe

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må snarest mulig ta kontakt med faglærer.

Individuell muntlig eksamen, ca. 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Vurderingsordninger i studieprogrammet:

• Semester 1, UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier, 20 stp., individuell skriftlig hjemmeeksamen, A-F
• Semester 1, UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie, 10 stp., individuell muntlig eksamen, A-F
• Semester 2, UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori, 10 stp., individuell 4-timers eksamen under tilsyn, A-F
• Semester 2, UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier, 20 stp., feltoppgave (i gruppe), A-F

Vurderingskriterier:

• A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser usedvanlig god reflekterende og analytisk evne og uvanlig stor grad av faglig modenhet og selvstendighet.
• B, meget god: Meget god presentasjon. Kandidaten viser god reflekterende og analytisk evne og stor grad av faglig modenhet og selvstendighet. Mindre mangler kan aksepteres.
• C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser en viss reflekterende og/eller analytisk evne og en viss grad av faglig modenhet og selvstendighet. En del mangler kan aksepteres.
• D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss svakhet når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har relativt lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.
• E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser klare svakheter når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.
• F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende faglig modenhet og selvstendighet.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.