Basic Driving Training in Public Schools Programme description

Studiet består av to emner á 15 studiepoeng.

• Emne YPDF6100/YPDFO6100: Emnet omhandler prinsipper og metoder for yrkesrelevant og yrkesdifferensiert opplæring, basert på nytt kompetansebegrep og andre føringer i fagfornyelsen. Videreutvikling av egen undervisningspraksis og å utvikle yrkesrelevante læringsoppgaver med vurderingskriterier er sentralt i studiet.

• Emne YPDF6200/YPDFO6200: Emnet legger vekt på å utvikle kvaliteten av undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet. Nettverksbygging, ny teknologi, bærekraft, teamarbeid og elevens medvirkning i læringsarbeidet vektlegges.

Faglige innholdsmomenter gjennom hele studiet

• Yrkesdidaktikk spesielt rettet mot yrkesdifferensiering, veiledning og vurdering.
• Yrkesdidaktikk som grunnlag for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for elever med ulike utdanningsplaner.
• Analyse av yrkene i utdanningsprogrammene som grunnlag for valg av innhold i Vg1 og brede Vg2. Valgene skal sikre relevant og meningsfull utdanning for alle elever.
• Kompetanse i læreplananalyse, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av faglig arbeid og yrkesrelevant opplæring.

Grunngrunnleggende fokusområder i studiet

• Praksisbasert og virkelighetsnær videreutdanning, basert på skolens virksomhet og den enkelte students behov for kompetanse for å undervise på brede Vg1 og Vg2 programfag i den videregående skole. Studiet skal være fleksibelt tilpasset den enkelte students kompetansebehov og arbeidssituasjon. Studiesamlingenes innhold baseres på skolens årssyklus og innholdet i studieplanene belyses med utgangspunkt i skolens aktiviteter. Studentene får dermed arbeide med å videreutvikle sin kompetanse knyttet til den daglige praksis ved skolen. Den opplæringen studentene skal tilrettelegge for og lede, er forankret i de yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og elevenes fremtidige yrkesvalg. Den yrkesdidaktiske tilnærmingen betyr her at studiet er forankret i de to praksisfeltene, yrkesfaglærerprofesjonen og elevenes fremtidige fagarbeid.
• Yrkesfaglig praksis i bedrifter eller virksomheter som er naturlige for opplæringen i utdanningsprogrammet. Studentene skal gjennomføre og dokumentere praksis fra virksomheter innenfor de yrkene eller et utvalg av yrkene som inngår i utdanningsprogrammet de underviser i. Dette skal danne grunnlag for å analysere fellestrekk og særtrekk yrkene imellom, og de skal få innsyn i de ulike yrkenes arbeidsprosesser, bruk av teknikker, materialer og råstoff. Studentene skal gjennom praksis med tilhørende oppgaver opparbeide kompetanse i å veilede elever til å ta rett yrkesvalg. De skal også kunne lage varierte undervisningsopplegg og oppgaver tilpasset alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. Et annet viktig mål med praksis er at studentene etablerer et nettverk av yrkesutøvere som kan brukes i samarbeid skole og bedrift (prosjekt til fordypning og felles programfag).

• Utvikling av god hverdagsdokumentasjon. Studiet baseres på aktiv utvikling og bruk av hverdagsdokumentasjon fra skolehverdagen der det å få reell innsikt i students utvikling av det daglige undervisnings-, vurderings- og læringsarbeid står sentralt. Bruk og utvikling av hverdagsdokumentasjon har flere mål, blant annet:

• Gi innsikt i yrkesfaglærerstudentens læringsarbeid som grunnlag for veiledning og vurdering.
• Studenten får utviklet kompetanse i dokumentasjon som han/hun har behov for i sin lærerhverdag (ikke bare rapporter og artikler).
• Forenkle arbeidet med dokumentasjon.
• Gi høgskolen innsikt i studentens daglige arbeid på skolen knyttet til det å lage oppgaver, hvordan de gir framovermeldinger og arbeider med vurdering generelt (vurdering for og av læring), hvordan de arbeider med elevmedvirkning, hvordan de samarbeider med kolleger for å få til yrkesretting av fellesfag og programfag, hvordan de integrerer grunnleggende ferdigheter osv.
• Gi universitetet bedre grunnlag for vurdering av studentens videreutvikling av egen lærerkompetanse.
• Yrkesfaglærernes hverdagsdokumentasjon som både viser lærernes undervisning og det som elevene har arbeidet med, skal i stor grad erstatte rapporter i form av fortellinger om undervisning og læring. De skal lære å arbeide systematisk med utvikling av egen undervisning, og lære å bidra til utvikling av egen arbeidsplass, samt tilrettelegging og fagutvikling i et samfunnsperspektiv.

Studiet er samlingsbasert med introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling. Mellom samlingene forutsettes det at deltakerne deltar i nettbasert samhandling og utfører studierelaterte oppgaver på eget arbeidssted.

Studentene skal i løpet av studiet jobbe med nettverksbygging og samarbeid med arbeidslivet. Det skal gjennomføres 8-10 dager yrkesfaglig praksis pr. emne i bedrift/virksomhet.

Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold til de krav som stilles stiller til lærere og andre som organiserer opplæring. Universitetet benytter derfor et bredt og helhetlig repertoar av undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og vurderingsformer som innebærer et vekselspill mellom praktisk pedagogikk, yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap samt didaktisk refleksjon og praksis.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Studiet skal bidra til videreutvikling av studentenes kompetanse i å planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere relevant opplæring i trafikk med hovedvekt på mennesket i trafikken, risiko og trafikksikkerhet i henhold til Kunnskapsløftet. Den nye læreplanen i valgfaget er bygd opp rundt følgende kjerneelementer i faget: 1. Samhandling i trafikken, 2. Ansvar og risikoforståelse, og 3 Folkehelse og miljø. Å utforme tverrfaglige undervisningsopplegg med tanke på å oppdage sammenhengene mellom spesifikk trafikal atferd og trafikksikkerhet vil være sentralt i studiet. Kompetanse om ungdommers vilje og evne til å forstå risiko, ta trygge valg og følge trafikkregler vil stå sentralt. Mange skoler tilbyr trafikalt grunnkurs som en integrert del av faget. Studiet vil vektlegge hvordan undervisningen kan legges opp slik at elementer fra læreplanen med trafikalt grunnkurs gjennomsyrer opplæringen. Målet er å utdanne lærere som kan lede arbeidet med å sette elevene i stand til å ta mer bevisste valg i trafikken, basert på kunnskap og erfaring.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• gjøre rede for læreplanen for valgfaget trafikk, tverrfaglige temaer og kjerneelementene i faget, inkludert inngående kunnskap om det Trafikale grunnkurset.
• ha en oversikt over aktuelle deler av vegtrafikklovgivningen
• kjenne til hovedtrekkene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og hvordan trafikksikkerhetsarbeidet organiseres
• gjengi hovedtrekk i ulykkesbildet hvor barn og ungdom er involvert og kunne beskrive viktige forebyggende tiltak
• ha kunnskap om ungdom og risikoforståelse.
• ha kunnskap om hvordan gode undervisningsopplegg kan utvikles og brukes i undervisningen.
• ha oversikt over fagstoff som er relevant i arbeidet med faget.

Ferdigheter

Studenten kan:

• lage en lokal læreplan for undervisning i valgfaget trafikk og Trafikalt grunnkurs
• planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning innen fagområdet trafikk
• demonstrere og gjennomføre øvelser i Trafikalt grunnkurs som er i samsvar med læreplanen
• anvende arbeidsmåter og læringsressurser i undervisningen som er i samsvar med læreplanen i valgfaget trafikk
• tilrettelegge for samarbeid med lokale aktører, som for eksempel Statens vegvesen, Trygg Trafikk og lokale trafikkskoler
• tilrettelegge for samarbeid med foresatte for å bevisstgjøre betydningen av øvelseskjøring og mengdetrening som et viktig trafikksikkerhetstiltak

Generell kompetanse

Studenten kan:

• ivareta god kommunikasjon med andre innen fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• reflektere over sentrale trekk ved mennesket i trafikken; sanseapparat, oppmerksomhet, utviklingstrekk, gruppedynamikk, kjøreprosess og risikoområder i trafikken

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen

Godkjent av rektor 8.05.2012

Redaksjonelle endringer 12.11.2014

Endringer godkjent av prodekan for studier 20.01.2017

Endringer godkjent av prodekan for studier 30.01.2020

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i emneplanen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Se beskrivelse av eksamen i emneplanen.

Redaksjonelle endringer 01.12.2021