Introduction to Public Sector Interpreting Programme description

Emnet Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør offentlige tjenesteytere og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere. Emnet går over to semestre (høst og vår), og gir innføring i yrkesetikk og profesjonskunnskap for tolker samt i konsekutiv frammøtetolking av dialoger.

Emnet kan også tas som en egen frittstående utdanning på 30 studiepoeng. Ved bestått praktisk prøve vil da sluttdokumentasjon for Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) skrives ut.

The study is normally taken as a full-time study of two years, spread over four semesters or as a part-time study over four years, spread over eight semesters. Because working life in the journalism, non-fiction and media and communication industries is characterized by a large degree of interdisciplinarity and constant changes in which competencies and skills are in demand, the study is structured so that students have great freedom to a) choose subjects across the three fields of study: journalism, media and communication and non-fiction, and b) to choose subjects in other master's programs at higher education institutions in Norway or internationally. For the same reason, the master's theses are 60 credits, which gives students a lot of flexibility and freedom of choice in what they want to immerse themselves in.

The master's program consists of two compulsory courses of 10 credits that are common to all fields of study. The field of study non-fiction also has one compulsory course of 10 credits, because it to a lesser extent than the other two is based on a professional community created through joint bachelor education. All other courses are optional and can be chosen across the fields of study, but a student must 1) take a minimum of 10 credits within the field of study in addition to the master's thesis, which amounts to 60 credits and 2) take at least one course (10 credits) taught in English. Some courses have prerequisites, which are stated in the course plans.

Some courses have prerequisites, which are stated in the course plans.

Field of study journalism

The field of study journalism has the following content and structure:

• Compulsory introductory course in media development and media research (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Compulsory introductory course in research method (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Courses in the field of study journalism (minimum 10 credits)
• Courses in the fields of study media and communication and / or non-fiction, as well as any courses from other master's programs (up to 30 credits)
• Master's thesis in the field of study journalism (60 credits)

The compulsory courses in media development and media research and introduction to research methods total 20 credits. The courses are normally taken in the first semester of the full-time study (possibly the first and third semesters for part-time).

Several of the courses are only offered every other year, but each semester one or two of the optional courses in the field of study are offered. In addition, the student can choose one or two courses from the fields of study media and communication and / or non-fiction in the program per semester, a total of up to three courses (30 credits) per semester, or courses at other master's programs at OsloMet or other educational institutions nationally or internationally after approval by the Department of Journalism and Media Studies.

Field of study media and communication

Field of study media and communication has the following content and structure:

• Compulsory introductory course in media development and media research (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Compulsory introductory course in research method (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Courses in the field of study media and communication (minimum 10 credits)
• Courses in the fields of study media and communication and / or non-fiction, as well as any courses from other master's programs (up to 30 credits)
• Master's thesis in the field of study media and communication (60 credits)

The compulsory courses in media development and media research and introduction to research methods total 20 credits. The courses are normally taken in the first semester of the full-time study (possibly the first and third semesters for part-time).

Some of the courses are only offered every other year, but each semester one or two of the courses in the field of study are offered. In addition, the student can choose one or two courses from the fields of study journalism and / or non-fiction in the program per semester, a total of up to three courses (30 credits), or courses at other master's programs at OsloMet or other educational institutions nationally or internationally after approval by the Department of Journalism and Media Studies.

Field of study non-fiction

Field of study non-fiction has the following content and structure:

• Compulsory introductory course in media development and media research (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Compulsory introductory course in research method (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Compulsory introductory course in non-fiction (10 credits)
• Other courses in the field of study non-fiction or courses in the fields of study media and communication and / or journalism, possibly courses in other master's programs (30 credits) ·
• Master's thesis in the field of non-fiction (60 credits)

The compulsory courses in media development and media research, introduction to research methods and introduction of non-fiction amount to a total of 30 credits. The courses are normally taken in the first semester of the full-time study (possibly the first and third semesters for part-time).

Some of the courses are only offered every other year. Instead of, or in addition to, these courses, students can choose courses from the fields of study journalism and / or media and communication, or from other master's programs at OsloMet or other educational institutions nationally or internationally after approval from the Department of Journalism and Media Studies.

Students can apply for an exchange one semester (up to 30 credits). Exchange is possible primarily in the 2nd semester for full-time study, but exchange in the 3rd semester will also be possible, if the student chooses to postpone courses for this semester. The study is based on a large degree of freedom of choice, and the two compulsory courses are in the 1st semester (for full-time study).

To meet the requirement of a minimum of 10 credits in the fields of study in addition to the master's thesis (60 credits), the student can, for example, take one course in the field of study in the 1st semester in addition to the two compulsory courses, and then travel on exchange and take 30 credits. other educational institution in the 2nd semester.

The study program proposes that the students are to a large extent responsible for their own learning development towards the work on the master's thesis. The relevance of exchange stays for the master's thesis will therefore be decisive in the assessment of applications for exchange.The Department of Journalism and Media Studies has agreements within the Erasmus program and the Nordplus program, and students can also apply via OsloMet - the metropolitan university's agreements outside Europe.International perspectives are also safeguarded by the fact that several of the learning outcome descriptions at both program and course level are oriented towards international conditions, and by offering a number of courses in English. Both Norwegian and foreign students participate in these courses, and the students use experiences from their respective home countries in the pedagogical program.

Etter å ha fullført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk, tospråklighet og kommunikasjon som fenomen og som tolkens verktøy
• har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket
• har kunnskap om tolkens ansvar for tilrettelegging av situasjonen knyttet til muligheter og begrensninger i tolking for å kunne utøve forsvarlig tolking

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) frammøtetolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som verktøy i egen skjønnsutøvelse
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske og tolkemetodiske krav

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved konsekutiv metode i tolking i institusjonelle samtaler i teori og praksis
• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
• har strategier for å videreutvikle egne tospråklige ferdigheter
• har strategier til å tilegne seg kontekstkunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

1. Yrkesetikk og profesjonskunnskap

Tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling i teori og praksis.

1. Tolkens plass i kommunikasjonen

Den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt i teori og praksis.

1. Tolkens verktøy

Språk som fenomen, språk og andre meningsskapende ressurser i kommunikasjon, språklige registre, språklige nyanser og strategier for oversettelse. Utvikling og vedlikehold av egne tospråklige og kommunikative ferdigheter.

1. Spesifikk kontekstkunnskap

Kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket.

Emnet er organisert på deltid over to semester (høst og vår) med obligatoriske læringsaktiviteter underveis. Studiet er nettbasert, men har også samlinger ved OsloMet. Studenten må ha tilgang til datamaskin og internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet. Det er viktig at studenter setter seg inn i omfanget av obligatoriske læringsaktiviteter.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

1. Et individuelt skriftlig besvarelse over oppgitt tema innen emnet leveres til fastsatt frist i begynnelsen av andre semester. Besvarelsen skal ha en akademisk form med omfang 1300 ord +/- 10 % ved innlevering og vurderes av faglærer. Studentene får oppgaveteksten senest to uker før innleveringsfristen. Det tilbys felles veiledning via nettet til avtalt tid i første semester.
2. En rapport fra observasjon av to selvvalgte rettsmøter, hvorav ett uten tolking og ett med tolking. Rapporten har form som et fast oppsatt observasjonsskjema.

Formålet med det første arbeidskravet er å gi studenten trening i akademisk skriving. Formålet med det andre arbeidskravet er at studenten får innblikk i rettsmøtets form og roller, både uten tolking og med tolk til stede.

Obligatorisk deltakelse i læringsaktiviteter

• 80 % deltakelse på læringsaktiviteter beskrevet i undervisningsplan.

Avsluttende vurdering består av en eksamen i praktisk tolking: Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Studenten kan utarbeide sin egen liste over begreper og uttrykk (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.

Vurderingsuttrykk

A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

Kriterier for karaktersetting ved muntlig prøve i praktisk tolking av en institusjonell dialog:

A – Fremragende:

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk (volum og valør), sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer aldri kommunikasjonen.

B – Meget god:

Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.

C – God:

God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten skaper enkelte pauser eller enkelte ganger virker nølende/dominerende. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom framstår som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.

D – Nokså god:

En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom flere unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.

E – Tilstrekkelig:

Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene, men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen generelt. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.

F – Ikke bestått:

Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke verken språklige eller tolketekniske ferdigheter til å mestre situasjonen.

Sensorordning

Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres.

Vedtatt i avdelingsstyret 14. september 2007. Godkjent av rektor 2. november 2007 Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019 og 27. mai 2021

Gjeldende fra vårsemesteret 2022

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 13. november 2023.

Gjeldende fra høstsemesteret 2024