Introduction to Public Sector Interpreting Programme description

The language of instruction in all the courses in the programme will be English, and all examinations, papers and projects will be conducted in English. Students are strongly encouraged to spend at least one semester at a research institution outside Norway. Each student must prepare a plan for internationalisation as part of the application for admission to the programme.

Training

Together with the work on the thesis, the training component will provide the necessary academic breadth and specialisation. The content of the training component is worth 30 ECTS credits. When applying for substitution of an elective course, a specific template is used describing the content, level and scope in the same way as other course presentations on the faculty's website. The form of examination must be stated. The description of the syllabus must be approved by the doctoral committee before the examination is taken.

The faculty will only credit research courses and special syllabuses with a whole number of ECTS credits. For courses that do include compulsory coursework, this will consist of compulsory papers, oral presentations and practical exercises, depending on the chosen field of specialisation.

Assessment

Examination and grading systems

Assessment of examinations in the training component is conducted in accordance with the provisions regarding examinations and cheating in the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet; see the PhD Regulations, section 4-3. All examinations in the training component will be specified on the certificate.

The form of assessment for all courses is pass or fail. The reason for this is that all students should possess a sufficient level of knowledge, skills and general competence in their chosen modules to work well in cross-disciplinary cooperation. The forms of examination vary to allow for developing and testing different types of skills.

Written home exams enable students to write over some duration of time to mature their ideas and plan their work. Short written exams test students¿ ability to solve problems within a certain time limit. Oral exams serve to evaluate the students' ability to present and communicate their knowledge. Project work serves to assess how students are able to apply their knowledge, skills and general competence in a more complex context and to collaborate with fellow students and other partners. The written thesis followed by an oral presentation and defence gives the opportunity to assess the students ability to independently construct and present an engineering science project within a given time frame.

There is a progression in the forms of assessment, moving from structured assessment to more complex and individual assessment of the thesis. In some modules it is necessary to use several forms of assessment, such as both written and oral examinations.

Etter å ha fullført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk, tospråklighet og kommunikasjon som fenomen og som tolkens verktøy
• har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket
• har kunnskap om tolkens ansvar for tilrettelegging av situasjonen knyttet til muligheter og begrensninger i tolking for å kunne utøve forsvarlig tolking

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) frammøtetolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som verktøy i egen skjønnsutøvelse
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske og tolkemetodiske krav

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved konsekutiv metode i tolking i institusjonelle samtaler i teori og praksis
• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
• har strategier for å videreutvikle egne tospråklige ferdigheter
• har strategier til å tilegne seg kontekstkunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

1. Yrkesetikk og profesjonskunnskap

Tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling i teori og praksis.

1. Tolkens plass i kommunikasjonen

Den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt i teori og praksis.

1. Tolkens verktøy

Språk som fenomen, språk og andre meningsskapende ressurser i kommunikasjon, språklige registre, språklige nyanser og strategier for oversettelse. Utvikling og vedlikehold av egne tospråklige og kommunikative ferdigheter.

1. Spesifikk kontekstkunnskap

Kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket.

Emnet er organisert på deltid over to semester (høst og vår) med obligatoriske læringsaktiviteter underveis. Studiet er nettbasert, men har også samlinger ved OsloMet. Studenten må ha tilgang til datamaskin og internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet. Det er viktig at studenter setter seg inn i omfanget av obligatoriske læringsaktiviteter.

Bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skole og opplæring. Digitale ferdigheter skal være en integrert og naturlig del av opplæringen og læringsarbeidet i alle fag og på alle nivåer. Digitale lære- og hjelpemidler i opplæringen kan være et viktig bidrag for å realisere målet om likeverdig opplæring for alle elever i skolen. Gjennom god pedagogisk anvendelse av digitale lære- og hjelpemidler i opplæringen kan flere elever oppleve tilhørighet og inkludering i den ordinære opplæringen. Erfaring og forskning viser at elever med utfordringer knyttet til språk, kommunikasjon, lesing og skriving kan ha spesielt god nytte av digitale verktøy i læringsarbeidet. Digitale lære- og hjelpemidler kan dermed være viktige bidrag i opplæringens spesialpedagogiske tilbud.

Økende digital praksis i opplæringen forutsetter digitale ferdigheter hos den enkelte lærer og i skolen som organisasjon. Lærere og rådgivere i pedagogisk psykologisk tjeneste vil i økende grad ha behov for kunnskaper om god pedagogisk bruk av digitale verktøy som favner alle elever. Digital kompetanse blir dermed en fremtredende egenskap ved hver enkelt ansatt tilknyttet opplæringen og i ulike opplæringsarenaer. I studieemnet «Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring» får studentene blant annet innsikt i ulik programvare til bruk i opplæring, produksjon av digitalt innhold, prinsipper for opplæring og digital undervisning, samt utviklingsarbeid i organisasjoner.

Studentene må ha PC og nettbrett med relevante applikasjoner tilgjengelig.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

1. Et individuelt skriftlig besvarelse over oppgitt tema innen emnet leveres til fastsatt frist i begynnelsen av andre semester. Besvarelsen skal ha en akademisk form med omfang 1300 ord +/- 10 % ved innlevering og vurderes av faglærer. Studentene får oppgaveteksten senest to uker før innleveringsfristen. Det tilbys felles veiledning via nettet til avtalt tid i første semester.
2. En rapport fra observasjon av to selvvalgte rettsmøter, hvorav ett uten tolking og ett med tolking. Rapporten har form som et fast oppsatt observasjonsskjema.

Formålet med det første arbeidskravet er å gi studenten trening i akademisk skriving. Formålet med det andre arbeidskravet er at studenten får innblikk i rettsmøtets form og roller, både uten tolking og med tolk til stede.

Obligatorisk deltakelse i læringsaktiviteter

• 80 % deltakelse på læringsaktiviteter beskrevet i undervisningsplan.

Avsluttende vurdering består av en eksamen i praktisk tolking: Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Studenten kan utarbeide sin egen liste over begreper og uttrykk (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.

Vurderingsuttrykk

A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

Kriterier for karaktersetting ved muntlig prøve i praktisk tolking av en institusjonell dialog:

A – Fremragende:

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk (volum og valør), sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer aldri kommunikasjonen.

B – Meget god:

Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.

C – God:

God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten skaper enkelte pauser eller enkelte ganger virker nølende/dominerende. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom framstår som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.

D – Nokså god:

En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom flere unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.

E – Tilstrekkelig:

Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene, men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen generelt. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.

F – Ikke bestått:

Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke verken språklige eller tolketekniske ferdigheter til å mestre situasjonen.

Sensorordning

Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres.

Vedtatt i avdelingsstyret 14. september 2007. Godkjent av rektor 2. november 2007 Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019 og 27. mai 2021

Gjeldende fra vårsemesteret 2022

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 13. november 2023.

Gjeldende fra høstsemesteret 2024