Special Needs Education 2, Grades 8-13 Programme description

Studietilbodet er utvikla som ei kompletterande utdanning for førskulelærarar som skal kvalifisere seg til grunnskulelærar for 1.;-;4. trinnet. Programplanen har ei fagleg deling med 30 studiepoeng i matematikk, 25 studiepoeng i norsk og 5 studiepoeng i pedagogikk og elevkunnskap. Den faglege delinga går fram av avsnittet «Innhald».

Gjennom dette studiet skal studentane auke den faglege og didaktiske kompetansen innan grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring og utvide den pedagogiske kompetansen for å bli fullgode lærarar i småskulen. Studiet har fire veker obligatorisk, rettleidd praksisopplæring i grunnskulen, og det vil bli lagt vekt på å gje ei praksisnær teoriforankring innan lesing, skriving og matematikk og innsikt i og røynsler med skulen som institusjon, klasseleiing og lærar - elevrolla. I det første studieåret er det to fleirfaglege semester - lærarrolla og begynnaropplæring i matematikk og norsk og vurdering og tilpassa opplæring i matematikk og norsk. I det andre studieåret er det fagleg fordjuping i norsk og matematikk.

Målgruppe for studietilbodet er førskulelærarar som ynskjer å kvalifisere seg til grunnskulelærar for 1.;-;4. trinnet.;

Målgruppe for studietilbodet er førskule-/barnehagelærarar som ynskjer å kvalifisere seg til grunnskulelærar for 1.-4. trinnet.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om spesialpedagogikk som fag- og forskningsfelt, samt etiske utfordringer i spesialpedagogisk arbeid
• har kunnskap om ulike perspektiver på psykososiale vansker og hvordan slike vansker kan forebygges og avhjelpes
• har kunnskap om rådgivning, samarbeid og utviklingsarbeid i skolen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere spesialpedagogiske tiltak basert på relevante kartleggingsmetoder, for å forebygge og/eller avhjelpe psykososiale vansker
• kan kritisk anvende rådgivningsferdigheter i spesialpedagogisk arbeid på individ og systemnivå
• kan innhente og reflektere over oppdatert spesialpedagogisk fag- og forskningslitteratur på en strukturert måte, og kritisk vurdere kvalitet, samt praktisk relevans

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i arbeid over tid for å inkludere barn og unge med særskilte behov, alene og som deltaker i en gruppe
• kan vurdere og gjennomføre kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen, og har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og utvikling som profesjonsutøver
• har innsikt omkring etiske utfordringer, problemstillinger og dilemmaer i spesialpedagogisk arbeid

Krav til opptak er fullført førskule-/barnehagelærarutdanning. I tillegg kjem krav om minimum karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer, gjennomsnitt av hovudmål, sidemål og munnleg) frå vidaregåande skole. Karakterkravet i matematikk gjeld ikkje for søkjarar som har matematikk på høgare nivå eller matematikk R1/R2 frå vidaregåande skole.

For tidlegare studentar ved allmennlærarutdanninga som manglar dei 10 obligatoriske studiepoenga med GLSM, kan opptak til delar eller heile GLSM-studiet bli vurdert. Dette for at dei skal kunne fullføre utdanninga og få vitnemål. Det er den enkelte institusjon som skal skrive ut allmennlærarvitnemålet som vurderer om dette kan bli innpassa i utdanninga.

Samlingene vil bygge på temaforelesninger og studentaktive studieformer med refleksjon og erfaringsdeling rundt praksisrelaterte arbeidskrav, samt praktiske øvelser. Mellom samlingene vil studentene arbeide med arbeidskrav på eget arbeidssted.

Arbeidsformene er en viktig del av studiet, og skal bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå. Arbeidsformene varierer mellom:

• Forelesninger
• Arbeid i læringsgrupper
• Gi og motta veiledning ved egentrening individuelt og i grupper
• Skriftlige oppgaver
• Arbeid med kasusoppgaver
• Studentfremlegg

Etter fullført studium har kandidaten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse (i parentes står nummeret til emnet/emna som læringsutbyttet i særleg grad høyrer til):

Kunnskap

Kandidaten

• har undervisningskunnskap om dei matematikk- og norskfaglege emna som elevane arbeider med på 1. - 4. trinn (1, 2, 3, 4)
• har kunnskap om læring, læreprosessar, arbeidsmåtar, læremiddel og vurderingsformer i lese-, skrive- og matematikkopplæring (1, 2, 3, 4)
• har kunnskap om lærarens rolle på 1. - 4. trinn (1)
• har kunnskap om grunnleggjande ferdigheiter som grunnlag for læring (4)

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan saman med andre planleggje, gjennomføre og vurdere undervisning i norsk og matematikk på 1. - 4. trinn (1, 2, 3, 4)
• kan bruke ulike arbeidsmåtar og læremiddel i undervisninga tilpassa 1. - 4. trinn (2, 3, 4)
• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet i norsk og matematikk (2, 3, 4)
• kan observere og leie læringsarbeidet til elevane (1)

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan diskutere undervisning og læring, fag og elevar i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiv (3)
• kan vurdere eigen og andres praksis med referanse til teori og forsking (2, 3, 4)

Studietilbodet består av følgjande fire emne à 15 studiepoeng:

• Emne 1: Lærarrolla og begynneropplæring i matematikk og norsk.
• Emne 2: Vurdering og tilpassa opplæring i matematikk og norsk.
• Emne 3: Norsk fordjuping.
• Emne 4: Matematikk fordjuping.

Studietilbodet består av følgjande fire emne à 15 studiepoeng:

• Emne 1: Lærerrolla og begynneropplæring i matematikk og norsk
• Emne 2: Vurdering og tilpassa opplæring i matematikk og norsk
• Emne 3: Norsk fordjuping
• Emne 4: Matematikk fordjuping

Studiet er organisert som eit halvtidsstudium over to studieår, med vekt på arbeidsmåtar som fremmar aktiv deltaking: sjølvstudium av faglitteratur, aktiv deltaking i observasjon og undersøking, deltaking i faglege diskusjonar og framlegging av studentoppgåver. Det blir også gitt forelesingar og rettleiing og tilbakemelding frå lærarane. IKT er integrert fagleg og som reiskap i studiet.

Det fleirfaglege perspektivet

Det er ein samanheng i det faglege og didaktiske grunnlaget for lese-, skrive-, og matematikkopplæring. Men det vil ikkje seie at faggrensene er oppheva eller bør opphevast i studiearbeidet. Denne planen legg vekt på at studiet skal leggjast opp slik at ein sikrar at eigenarten og særtrekka ved faga blir utnytta og verdsett i eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon, i og på tvers av fag. Organiseringa av studiet i fleirfaglege og eittfaglege periodar skal gjere det mogeleg for studenten å utnytte og reflektere over kunnskap frå ulike fag i forhold til den komplekse og profesjonsretta begynnaropplæringa.

Profesjonstema

Studieeininga har følgjande profesjonstema:

Lærarens oppgåver i tråd med lover og forskrifter

• utviklingssamtale
• samtale med føresette

Planlegging og gjennomføring av undervisning

• års- og periodeplanlegging
• undervisningsplanlegging
• arbeidsmåtar
• læremiddel/bruk av IKT

Observasjon som pedagogisk reiskap

Klasseleiing

• tilretteleggje og leie læringsarbeidet til elevane

Vurdering

• ulike vurderingsformer