Supplementary education for nurses educated outside the EU/EEC Programme description

OsloMet - storbyuniversitetet har i 2017 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utviklet et kompletterende utdanningstilbud til personer med fluktbakgrunn, som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS.

Utdanningstilbudet vil også gjelde for sykepleiere uten fluktbakgrunn under forutsetning av ledige plasser. Studentene må ha et vedtak fra Helsedirektoratet om at de må gjennomføre studiet for å kunne få jevngod utdanning. Universitetet avventer de siste justeringer fra Helsedirektoratet, i forhold til krav om fagprøve kan gjennomføres som del av studiet.

Dette kompletterende studietilbudet skal bidra til å kompensere for disse manglene, slik at personer som har sykepleierutdanning får autorisasjon og dermed får brukt kompetansen sin og kommer raskere ut i relevant arbeid.

Denne programplanen tar utgangspunkt i Rammeplan for sykepleierutdanning (2008) og er tenkt som grunnlag for at flere høgskoler og universitet kan starte kompletterende utdanning for sykepleiere.

I arbeidet med utvikling av programplan har vi gått gjennom det som har vært tilgjengelig av utdanningsdokumentasjon fra relevante land utenfor EU/EØS. Vi ser da at fagområder innen rammeplanens hovedemne 1; Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, samt hovedemne 4; Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag utpeker seg som mangelfulle sammenlignet med norsk sykepleierutdanning. Videre ser vi at praksis innen eldreomsorg, hjemmesykepleie og psykisk helse er mangelfullt både med hensyn til omfang og innhold.

Emneplanen er satt sammen av emner vi har vurdert som nødvendige for personer utdannet utenfor EØS/EU, for at deres utdanning skal være jevngod/likestilt med norsk utdanning. Organisering, læringsutbytte, arbeids og undervisningsformer, arbeidskrav, vurdering og pensum i emnene kan endres for å tilpasses allerede eksisterende emner ved universiteter/høgskoler i Norge.

All undervisning, arbeidskrav og vurderingsformer vil være på norsk.

Målgruppen for studiet er primært for personer med fluktbakgrunn med oppholdstillatelse og som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS. Studiet vil også kunne være aktuelt for sykepleiere uten fluktbakgrunn, med utdanning fra land utenfor EU/EØS, dersom det er ledige studieplasser. Målgruppen må ha fått avslag på sin søknad om norsk autorisasjon i sitt vedtak fra Helsedirektoratet og fått beskjed om å gjennomføre kompletterende utdanning for sykepleierutdanning, som en del av et kvalifiseringstiltak for å kunne få norsk autorisasjon.

Opptakskrav:

• Vedtak, datert etter 1.6.2015 fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell/Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge.

• Oppfylle krav til norsk (B2) og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning

•  

Ved konkurranse om studieplassene prioriteres søkere med dokumentert flyktningebakgrunn utenfor EU/EØS-området. Deretter rangeres søkere etter reglene fastsatt i forskrift for opptak til studier ved universitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Studentene på dette studiet har sykepleierutdanning på høyere nivå fra et land utenfor EU/EØS. Helsedirektoratet gjør en vurdering av hva søker må komplettere av læringsutbytter for å være jevngod med norsk sykepleierutdanning. Denne vurderingen ligger til grunn for kvalifisering til opptak.

En kandidat med fullført Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapens og historiens betydning for generell fagkunnskap i sykepleie

• har kunnskap om fagkritikk og forskningskritikk

• har kunnskap om ulike metoder for innhenting og bearbeiding av data

• har kunnskap om etisk teori og ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn

• har kunnskap om yrkesetiske verdier og prinsipper

• har kunnskap om kommunikasjon mellom yrkesutøver og bruker

• har kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon

• har kunnskap om helse- og sosialsektoren og beslutningsprosesser på kommunalt, regionalt og statlig nivå, helse- og sosialpolitiske prioriteringer og forholdet mellom offentlig og privat omsorg

• har kunnskap om lover, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt, saksbehandling og finansiering av tjenestene

• har kunnskap om det kulturelle mangfold i norsk helsevesen

• har kunnskap om legemiddelhåndtering

• har kunnskap om lidelser og sykdommer knyttet til ulike pasientgrupper i ulike kontekster

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om etiske dilemma med trening i etisk refleksjon

• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i grupper og organisasjoner, herunder også pasienter, pårørende og ansatte fra andre kulturer

• kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen

• kan observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende

• kan håndtere legemidler forsvarlig

• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer som oppstår ved sykdom, lidelse og død

• kan undervise og veilede medarbeidere og studenter

• kan reflektere over anvendelse av lovverk i helsetjenesten 

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig

• kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer for å bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere 

• kan vise samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten

Studiet gjennomføres på heltid over ett år. Første teori emne Sykepleiens faglige og samfunnsvitenskapelige grunnlag og Bacheloroppgave må tas slik rekkefølgen i tabellen viser. Rekkefølgen på de andre kan omrokeres alt etter hvilke praksisplasser som er tilgjengelige.

Studentene plasseres i en egen klasse men har undervisning og gjennomføring av emnene sammen med de andre studentene der det passer. Dette gjelder spesielt emnene Legemiddelregning, Praksisstudier i sykepleie ved psykisk og rusrelatert lidelse og Bacheloroppgave som er 100 % overlappende med emnene i sykepleierutdanningen i Pilestredet.

Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting til gjennomføring av emner. 

Emne SKOMP2110/SYBA2110 Legemiddelregning, 1 stp. er ekvivalent med og tilhører bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet. I tillegg er det er mulig for studentene å kunne ta andre emner i bachelorutdanningen hvis vedtaket fra Helsedirektoratet gir mer presise føring på hva som må komplementeres for å kunne gi norsk autorisasjon som sykepleier. Dette vil være en individuell behandling etter at opptak er gjort.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger.

Skriftlige oppgaver 

Gjennom skriftlige oppgaver skal studenten tilegne seg fagkunnskap og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse av et tema. Skriftlige oppgaver utarbeides enten individuelt eller i samarbeid med andre. De skriftlige oppgavene er ofte utformet som case, der studenten skal anvende teoretisk fagstoff på praksisnære problemstillinger i sykepleien.

Gruppearbeid/Studiegrupper 

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. I gruppen skal studentene drøfte hverandres bidrag og dele kunnskap og perspektiver.

Veiledning 

Hensikten med veiledning er å styrke studentenes læringsprosess. Veiledning kan gis før, underveis og/eller etter et faglig arbeid. Veiledningen springer ut fra den enkelte students behov for råd, avklaringer og faglige diskusjoner. Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting av gjennomføring av emner. Veiledning gis både individuelt og i gruppe.

Workshop

Workshop er et arbeidsmøte der en mindre gruppe studenter i fellesskap arbeider med gitte oppgaver innen et spesifikt emne. Lærer er tilstede. Resultatet presenteres for de andre medstudentene.

Seminar Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess og tydeliggjøre egen fagforståelse gjennom analyse, kritisk vurdering og presentasjon av fagstoff. En mindre gruppe studenter, eventuelt enkeltstudenter, presenterer et faginnhold for diskusjon til en større gruppe studenter og lærer. Studentene har ansvar for å lede og styre seminaret sammen med lærer, og de fordeler ansvar for å presentere stoffet, være opponenter og observatører.

Selvstudier Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter.

Arbeidsformer er for eksempel for- og etterarbeid til undervisningen, lesing av pensum og eventuell annen litteratur, bruk av ulike former for e-læringsressurser, oppgaveskriving, innlegg på blogg, diskusjonsforum eller andre nettsteder, trening av praktiske ferdigheter m.m.

Det forutsettes også at studentene har egne dataverktøy og tilgang til internett. E-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

Det forventes at studenten møter godt forberedt til hver praksisperiode. Som forberedelse før hver praksisperiode arrangeres det undervisning på høgskolen. Spesielt for denne gruppen vil de forberedende teoriukene legge vekt på:

• Kommunikasjon i praksis, pasient, pårørende og medarbeidere

• Opplæring og veiledning på SF-enheten (simulerings- og ferdighetsenheten) ved høgskolen

• Hvordan læringsutbyttene i de kliniske studiene skal konkretiseres

Veiledning 

Praksisstudiene er veiledet. Dette innebærer at en veileder fra høgskolen følger opp studenten gjennom praksis, i samarbeid med veileder fra praksisfeltet.

Konkretisering av læringsutbyttet 

I løpet av de første ukene i hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for praksisperioden/emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved det praksisstedet der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og veileder fra høgskolen. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare.

Skriftlige oppgaver og logg 

I løpet av hver praksisperiode skal studenten utarbeide 2 skriftlige oppgaver samt logg eller tilsvarende metode for refleksjoner over praksis. Oppgaver og logger leveres i elektronisk læringsplattform til veileder fra høgskolen og danner utgangspunkt for veiledningssamtalene. Studenten får skriftlig eller muntlig tilbakemelding. Oppgavene og loggene er en integrert del av de kliniske studiene og inngår i vurderingen av studentens kunnskap/kompetanse.

Turnus 

Tilstedeværelse i de praksisemnene utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Perioden skal turnusplanlegges. Studiedager skal fordeles jevnt i løpet av praksisperioden. Avhengig av praksissted og praksisperiode skal studenten gå vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og hun/han skal i hovedsak følge praksisveilederens turnus der hvor det er mulig. Turnusplanen fungerer som en kontrakt og kan ikke endres uten godkjenning av veileder fra høgskolen og praksisveileder.

Obligatorisk tilstedeværelse og fravær i praksis

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse. Det er studentens ansvar å passe på at man ikke får for mye fravær i praksisemnene, her er reglene:

• Mindre enn 10 % fravær: Studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.

• 10-20 % fravær: Studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og veilederen ved universitetet.

• Mer enn 20 % fravær: Studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Sykdom under praksisperioder 

Dersom studenten blir syk og får over 20 % fravær i et praksisemne, må man ha legeerklæring for alle fraværsdager over 10 %. Da blir fraværet regnet som gyldig fravær og praksisemnet må tas på nytt i sin helhet. Dette medfører forsinkelser i utdanningen.

Ikke gyldig fravær 

Dersom studenten ikke har gyldig fravær, vil praksisemnet registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Studenter som får Ikke bestått to ganger i et praksisemne, må normalt avbryte studiet.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter/tilstedeværelse som kreves for å gå opp til eksamen. Hvilke arbeidskrav som gjelder står beskrevet i emneplan for hvert emne. Frist for levering av arbeidskrav gis av emneansvarlig/faglærer.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen

• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap

• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Vurdering av arbeidskrav 

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent av emneansvarlig/faglærer. Medstudenter kan i tillegg være med på å gi tilbakemelding på enkelte arbeidskrav.

Gyldighet på arbeidskrav 

Dersom studenten har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og eksamen i emnet, kan fakultetet kreve at arbeidskravet må tas på nytt før man får gå opp til eksamen.

Ikke godkjente arbeidskrav 

Normalt har man rett til tre forsøk på et arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Så langt det er mulig gis det andre forsøket på et arbeidskrav før ordinær eksamen, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Dette må studentene avtale med den enkelte emneansvarlig/faglærer.

Hvis det ikke er mulig å gjennomføre det andre forsøket på grunn av arbeidskravets egenart (kan for eksempel være tilstedeværelse og gjennomføring av et førstehjelpskurs som gis en gang) vil emneansvarlig/faglærer vurdere om et alternativt arbeid kan gjøres.

Erfaringsvis kan dette være en skriftlige oppgave, et filmopptak eller lignende som synliggjør at studenten innehar kunnskapen i arbeidskravet.

Et tredje og siste forsøk på arbeidskrav gis normalt før ny- og utsatt eksamen.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for arbeidskrav.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Eksamensbesvarelser og arbeidskrav skal skrives på norsk, eller et av de andre nordiske språkene.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Alle karakterene vil stå på karakterutskriften. Det gis ikke samlekarakter.

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Skikkethetsvurdering 

Det gjennomføres en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Denne vurderingen inngår i helhetsvurderingen av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasientens liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Godkjent av studieutvalget, Fakultet for helsefag 15.01.2017

Sist endret av prodekan 24.05.2018