Further Education in Radiotherapy Programme description

Studiets målgruppe er radiografer.

Det kreves bachelorgrad i radiografi eller annen 3-årig radiografutdanning.

Rangering Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Tilleggspoeng for relevant yrkespraksis gis til søkere med yrkespraksis som radiograf eller liknende. Tilleggspoeng for relevant utdanning gis til søkere med annen utdanning innen radiografi eller tilsvarende. Det kan i tillegg gis inntil 10 tilleggspoeng før søkere som mottar lønn/stipend fra stråleterapisentrene i studietiden. 

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus for nærmere bestemmelser om opptakskrav, rangering og poengberegning

Formålet med videreutdanning i stråleterapi er å utdanne pasientorienterte, selvstendige og reflekterte stråleterapeuter som skal inngå i et tverrprofesjonelt faglig samarbeid. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med gjeldende krav og retningslinjer.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om onkologi og kreftbehandling
• har inngående kunnskap om kreftomsorg relevant for stråleterapipasienter og deres pårørende
• har avansert kunnskap om de biologiske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi
• har avansert kunnskap om de fysikalske og tekniske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi
• har avansert kunnskap om stråleterapiprosessen, behandlingsforberedelser og behandlingsforløp i stråleterapi
• har inngående kunnskap om kvalitetssikring og -kontroll, overvåking og verifikasjon i stråleterapi
• har detaljert kunnskap om lover, forskrifter og anbefalinger for stråleterapi
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og ivareta pasientens behov for omsorg og oppfølging ved strålebehandling
• kan anvende kommunikasjons­teknikker og kommunikativ kompetanse i møte med pasienter og deres pårørende
• har praktiske ferdigheter som kommer til uttrykk gjennom selvstendig gjennomføring av stråleterapi
• kan kritisk analysere og vurdere planlagt stråle­behandling ut fra fysikalske og biologiske aspekter
• kan kritisk analysere og vurdere metoder for kvalitetssikring og kvalitetskontroller i stråleterapi
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff for å strukturere, formulere og formidle faglige resonnementer
• kan analysere og kritisk vurdere forskningsresultater og andre informasjonskilder for å nyttiggjøre seg dette i yrkesutøvelsen
• kan selvstendig organisere og gjennomføre et prosjekt basert på vitenskapelig(e) metode(r)

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan møte pasienter og pårørende med empati og respekt
• kan utøve forsvarlig praksis i henhold til juridiske krav og etiske normer for profesjonell yrkesutøvelse
• kan organisere, kritisk vurdere og kvalitetssikre sitt arbeid
• behersker fagområdets uttrykksformer og kan formidle teorier, problem­stillinger og løsninger innen stråleterapi
• kan arbeide kunnskapsbasert for å sikre oppdatert fagutøvelse og fagutvikling
• har evne til samarbeid og forståelse for andre profesjoners kompetanse og arbeids- og ansvarsområder

OsloMet - storbyuniversitetet har i 2017 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utviklet et kompletterende utdanningstilbud til personer med fluktbakgrunn, som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS.

Utdanningstilbudet vil også gjelde for sykepleiere uten fluktbakgrunn under forutsetning av ledige plasser. Studentene må ha et vedtak fra Helsedirektoratet om at de må gjennomføre studiet for å kunne få jevngod utdanning. Universitetet avventer de siste justeringer fra Helsedirektoratet, i forhold til krav om fagprøve kan gjennomføres som del av studiet.

Dette kompletterende studietilbudet skal bidra til å kompensere for disse manglene, slik at personer som har sykepleierutdanning får autorisasjon og dermed får brukt kompetansen sin og kommer raskere ut i relevant arbeid.

Denne programplanen tar utgangspunkt i Rammeplan for sykepleierutdanning (2008) og er tenkt som grunnlag for at flere høgskoler og universitet kan starte kompletterende utdanning for sykepleiere.

I arbeidet med utvikling av programplan har vi gått gjennom det som har vært tilgjengelig av utdanningsdokumentasjon fra relevante land utenfor EU/EØS. Vi ser da at fagområder innen rammeplanens hovedemne 1; Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, samt hovedemne 4; Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag utpeker seg som mangelfulle sammenlignet med norsk sykepleierutdanning. Videre ser vi at praksis innen eldreomsorg, hjemmesykepleie og psykisk helse er mangelfullt både med hensyn til omfang og innhold.

Emneplanen er satt sammen av emner vi har vurdert som nødvendige for personer utdannet utenfor EØS/EU, for at deres utdanning skal være jevngod/likestilt med norsk utdanning. Organisering, læringsutbytte, arbeids og undervisningsformer, arbeidskrav, vurdering og pensum i emnene kan endres for å tilpasses allerede eksisterende emner ved universiteter/høgskoler i Norge.

All undervisning, arbeidskrav og vurderingsformer vil være på norsk.

Målgruppen for studiet er primært for personer med fluktbakgrunn med oppholdstillatelse og som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS. Studiet vil også kunne være aktuelt for sykepleiere uten fluktbakgrunn, med utdanning fra land utenfor EU/EØS, dersom det er ledige studieplasser. Målgruppen må ha fått avslag på sin søknad om norsk autorisasjon i sitt vedtak fra Helsedirektoratet og fått beskjed om å gjennomføre kompletterende utdanning for sykepleierutdanning, som en del av et kvalifiseringstiltak for å kunne få norsk autorisasjon.

Opptakskrav:

• Vedtak, datert etter 1.6.2015 fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell/Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge.
• Oppfylle krav til norsk (B2) og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning
•  

Ved konkurranse om studieplassene prioriteres søkere med dokumentert flyktningebakgrunn utenfor EU/EØS-området. Deretter rangeres søkere etter reglene fastsatt i forskrift for opptak til studier ved universitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Studentene på dette studiet har sykepleierutdanning på høyere nivå fra et land utenfor EU/EØS. Helsedirektoratet gjør en vurdering av hva søker må komplettere av læringsutbytter for å være jevngod med norsk sykepleierutdanning. Denne vurderingen ligger til grunn for kvalifisering til opptak.

En kandidat med fullført Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapens og historiens betydning for generell fagkunnskap i sykepleie
• har kunnskap om fagkritikk og forskningskritikk
• har kunnskap om ulike metoder for innhenting og bearbeiding av data
• har kunnskap om etisk teori og ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn
• har kunnskap om yrkesetiske verdier og prinsipper
• har kunnskap om kommunikasjon mellom yrkesutøver og bruker
• har kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon
• har kunnskap om helse- og sosialsektoren og beslutningsprosesser på kommunalt, regionalt og statlig nivå, helse- og sosialpolitiske prioriteringer og forholdet mellom offentlig og privat omsorg
• har kunnskap om lover, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt, saksbehandling og finansiering av tjenestene
• har kunnskap om det kulturelle mangfold i norsk helsevesen
• har kunnskap om legemiddelhåndtering
• har kunnskap om lidelser og sykdommer knyttet til ulike pasientgrupper i ulike kontekster

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om etiske dilemma med trening i etisk refleksjon
• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i grupper og organisasjoner, herunder også pasienter, pårørende og ansatte fra andre kulturer
• kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen
• kan observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende
• kan håndtere legemidler forsvarlig
• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer som oppstår ved sykdom, lidelse og død
• kan undervise og veilede medarbeidere og studenter
• kan reflektere over anvendelse av lovverk i helsetjenesten 

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig
• kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer for å bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere 
• kan vise samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten

Studiet gjennomføres på heltid over ett år. Første teori emne Sykepleiens faglige og samfunnsvitenskapelige grunnlag og Bacheloroppgave må tas slik rekkefølgen i tabellen viser. Rekkefølgen på de andre kan omrokeres alt etter hvilke praksisplasser som er tilgjengelige.

Studentene plasseres i en egen klasse men har undervisning og gjennomføring av emnene sammen med de andre studentene der det passer. Dette gjelder spesielt emnene Legemiddelregning, Praksisstudier i sykepleie ved psykisk og rusrelatert lidelse og Bacheloroppgave som er 100 % overlappende med emnene i sykepleierutdanningen i Pilestredet.

Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting til gjennomføring av emner. 

Emne SKOMP2110/SYBA2110 Legemiddelregning, 1 stp. er ekvivalent med og tilhører bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet. I tillegg er det er mulig for studentene å kunne ta andre emner i bachelorutdanningen hvis vedtaket fra Helsedirektoratet gir mer presise føring på hva som må komplementeres for å kunne gi norsk autorisasjon som sykepleier. Dette vil være en individuell behandling etter at opptak er gjort.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger.

Skriftlige oppgaver 

Gjennom skriftlige oppgaver skal studenten tilegne seg fagkunnskap og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse av et tema. Skriftlige oppgaver utarbeides enten individuelt eller i samarbeid med andre. De skriftlige oppgavene er ofte utformet som case, der studenten skal anvende teoretisk fagstoff på praksisnære problemstillinger i sykepleien.

Gruppearbeid/Studiegrupper 

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. I gruppen skal studentene drøfte hverandres bidrag og dele kunnskap og perspektiver.

Veiledning 

Hensikten med veiledning er å styrke studentenes læringsprosess. Veiledning kan gis før, underveis og/eller etter et faglig arbeid. Veiledningen springer ut fra den enkelte students behov for råd, avklaringer og faglige diskusjoner. Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting av gjennomføring av emner. Veiledning gis både individuelt og i gruppe.

Workshop

Workshop er et arbeidsmøte der en mindre gruppe studenter i fellesskap arbeider med gitte oppgaver innen et spesifikt emne. Lærer er tilstede. Resultatet presenteres for de andre medstudentene.

Seminar Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess og tydeliggjøre egen fagforståelse gjennom analyse, kritisk vurdering og presentasjon av fagstoff. En mindre gruppe studenter, eventuelt enkeltstudenter, presenterer et faginnhold for diskusjon til en større gruppe studenter og lærer. Studentene har ansvar for å lede og styre seminaret sammen med lærer, og de fordeler ansvar for å presentere stoffet, være opponenter og observatører.

Selvstudier Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter.

Arbeidsformer er for eksempel for- og etterarbeid til undervisningen, lesing av pensum og eventuell annen litteratur, bruk av ulike former for e-læringsressurser, oppgaveskriving, innlegg på blogg, diskusjonsforum eller andre nettsteder, trening av praktiske ferdigheter m.m.

Det forutsettes også at studentene har egne dataverktøy og tilgang til internett. E-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.