Educational mentoring for vocational teachers Programme description

Studiet Pedagogisk veiledning for yrkesfaglærere gir 15 studiepoeng. Det er en videreutdanning på bachelornivå og kan inngå som del av en fri bachelor. Studiet skal styrke veiledningskompetansen blant lærere som jobber med veiledning av elever, kollegaer, praksisstudenter og nyutdannede i skolen. Ifølge Nasjonale retningslinjer for treårig yrkesfaglærerutdanning punkt 8.3 skal praksislærere ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning tilsvarende minimum 15 studiepoeng eller forplikte seg til å starte slik opplæring, dette studiet skal bidra til at flere får veilederkompetanse. Studiet er delt opp i to emner, på 5 og 10 studiepoeng, hele studiet må være bestått før man er kvalifisert som praksislærer.

Som veileder er det viktig å ha kunnskap om eleven, kollegaen, praksisstudenten og den nyutdannedes situasjon og hvilke utfordringer som møter dem, som enkeltindivid og som en del av en skolen som organisasjon. Studiet skal bidra til å utvikle handlingskompetansen som veileder. Handlingskompetanse handler om å kunne planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og kritisk reflektere over primært en-til-en veiledning. Kunnskap om ulike teknikker og verktøy innen veiledning står sentralt i studiet.

Målgrupper for studiet er yrkesfaglærere som arbeider med eller skal/ kan tenke seg å arbeide med veiledning i skolen.

Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer i videregående skole.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Språkkunnskaper skal dokumenteres med karakteren 2 eller bedre i faget norsk (eller annet nordisk språk) fra videregående skole eller tilsvarende. Kravet til språkkunnskaper kan alternativt dokumenteres med en arbeidsattest med en beskrivelse av hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig (eller annet nordisk språk skriftlig) som en vesentlig del av sitt arbeid.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten har

• innsikt i og forståelse for veileders rolle, oppgave og ansvar
• kunnskap om relasjonsbygging og samspill
• kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innen veiledningsfaget

Ferdigheter

Kandidaten

• kan tilpasse dialogen til ulike veiledningskontekster
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere veiledningsprosesser
• kan bruke observasjon og videoopptak som utgangspunkt for veiledning
• kan reflektere over egen utvikling som veileder
• kan anvende veiledning i pedagogiske, didaktiske og faglige lærings- og utviklingsprosesser

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i og forståelse for etiske utfordringer og overveielser i veilederrollen
• kan tilpasse veiledningen til ulike målgruppers forutsetninger og behov
• gjennomfører veiledning i tråd med faglige og etiske krav og retningslinjer

Studiet består av 15 studiepoeng, og er delt inn i to emner på 5 og 10 studiepoeng:

• Emne 1: Grunnleggende kompetanse i veiledning og veilederrollen (5 stp)
• Emne 2: Veiledning i pedagogiske og didaktiske læringsprosesser (10 stp)

Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger, med ett emne per semester.

Emne 1 «Grunnleggende kompetanse i veiledning og veilederrollen» omfatter grunnleggende kunnskap i veiledning. Fokus rettes mot veilederrollen som relasjonsbygger og prosessleder. Det legges også vekt på å utvikle kunnskap om og forståelse for veisøkers situasjon. Det er fokus på veiledning av individet.

Emne 2 «Veiledning i pedagogiske og didaktiske læringsprosesser» handler om planlegging, gjennomføring og vurdering av veiledningsprosesser metoder og modeller i veiledning. Emnet tar for seg bruk av veiledning i forhold til ulike målgrupper og ulike arenaer for å fremme læring og utvikling.

Det veksles mellom ulike arbeids- og undervisningsformer i studiet. Arbeidsformene har til hensikt å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Etiske refleksjoner er gjennomgående i hele studiet. Det veksles mellom teoretiske innføringer, diskusjoner, praktiske øvelser og refleksjoner over gjennomføring av veiledning som veileder.

Aktuelle arbeidsmåter er:

• forelesning, dialog, bruk av case, rollespill, observasjon
• arbeid i grupper med spesiell vekt på øvelser i veiledning med refleksjon over egen gjennomføring
• gi og motta veiledning en-til-en
• individuelt arbeid, litteraturstudier, refleksjon
• skriftlige oppgaver: logg, rapporter, refleksjonsnotater
• bruk av video og observasjonsskjemaer

Studentene skal i samsvar med arbeidskrav i hvert emne gjennomføre praktisk veiledning, for å:

• erfare veiledning og reflektere over egne erfaringer
• videreutvikle sin kompetanse som veileder for bruk av veiledning i skolen

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for egen studieprogresjon. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene tilknyttet emnene må være godkjent før eksamen kan avlegges. Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Krav om tilstedeværelse

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere ved tilstedeværelse i undervisningen. Tilstedeværelse er et grunnleggende krav for at studenter skal kunne utvikle sin veilederkompetanse gjennom de praktiske øvelsene som er en sentral del av studiet. På emne 1 er det derfor krav om 100 % tilstedeværelse, på emne 2 er det krav om 80 % tilstedeværelse.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Se nærmere omtale under hvert emne.

Bestemmelser om eksamen er gitt i Lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuelt ny/utsatt eksamen i Studentweb. For nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen, se høgskolens nettsider.

Godkjent av Prodekan for studier 17.02.2017