Programming in Education, Level 1–7 Programme description

Programmering i skolen er et nettbasert studietilbud som inngår i Kompetanse for kvalitet - Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter i programmering og få innblikk i mulighetene programmering gir i skolen. Det blir lagt vekt på utforskende læring og algoritmisk tenking og hvordan kreativitet, samarbeid og dybdelæring kan støttes gjennom programmering. Studentene skal etter endt studium kunne ta i bruk programmering tilpasset elevenes behov og kompetanse som en del av sin undervisningspraksis. Studiet gir kompetanse til å integrere programmering i begynneropplæringen og i ordinære undervisningsfag på 1.-7. trinn.

Studiet tilbys gjennom nasjonal strategi for videreutdanning av lærere - Kompetanse for kvalitet. Programmet henvender seg til lærere i grunnskolen som ønsker kompetanse innen programmering på 1.-7. trinn, for integrering i begynneropplæringen og i fag. Studiet krever ingen forkunnskaper i programmering, men det er en fordel med grunnleggende digital kompetanse.

Opptakskrav til studiet er bestått lærerutdanning innrettet for undervisning i skolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må ha tilleggsutdanning for å undervise i barneskolens 1. til 4. trinn (GLSM 60 studiepoeng eller GLSM 30 og 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet eller PAPS 1+2). Studenter som innvilges studieplass må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisning. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på for å få fullført sin lærerutdanning.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Læringsutbyttebeskrivelsene fremkommer i emneplanene.

Studiet i programmering for trinn 1-7 (15 studiepoeng) er organisert i følgende to emner à 7,5 studiepoeng:

• Innføring i programmering for lærere for trinn 1-7.
• Programmering for lærere for trinn 1-7.

Det første emnet gir en grunnleggende innføring i analog og visuell programmering og algoritmisk tenkning med fokus på elevers introduksjon til programmering. Det andre emnet tar for seg mer avansert programmering og har større fokus på didaktiske tilnærminger til programmering. Studiet forutsetter at studentene har en micro:bit med tilleggsutstyr som det opplyses om ved studiestart.

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass. Det vil også bli lagt til rette for flervalgsoppgaver for egenevaluering.

I hvert emne inngår to arbeidskrav. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav vurderes til “Godkjent” eller “Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen “Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAPHN: Samfunnsernæring

Gjennom spesialiseringen opparbeider studenten seg kunnskap og ferdigheter til å kartlegge og analysere utbredelse, årsaker til og konsekvenser av kostholds- og ernæringsutfordringer blant ulike befolkningsgrupper. Studenten får innsikt i helsefremmende og forebyggende arbeid, og hvordan man kan iverksette og evaluere ulike strategier og tiltak for å fremme et sunt og bærekraftig kosthold. Spesialiseringen gir også innsikt i politiske aktører og prosesser som er sentrale innen mat og ernæring. Spesialiseringen inkluderer både nasjonale og globale perspektiver og ser særlig på sammenhengen mellom matsystemer, kosthold og bærekraft. Spesialiseringen foregår på engelsk.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Opptak til enkeltemner

Ved opptak til enkeltemner beskrives opptakskravene i emnebeskrivelsen. For enkeltemneopptak stilles ikke karakterkrav C. Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Samfunnsernæring:

Bachelorgrad eller tilsvarende med fordypning i fag/emner av minimum 80 studiepoengs omfang innen mat- og ernæringsfag eller folkehelse. Det kreves minimum 30 studiepoeng i ernæringsfag.

Spesialiseringen har krav om minst karakter 4 i engelsk fra norsk videregående skole eller tilsvarende, se krav om engelskkunnskaper for internasjonale masterprogram (informasjon på engelsk)

In addition, in order to qualify for the english-speaking specialisation in Public Health Nutrition, the applicant must be able to document sufficient mastery of English. Please consult the current regulations at OsloMet’s webpage: https://www.oslomet.no/en/study/admission/english-proficiency-requirements-masters