Programming in Education, Level 1–7 Programme description

Programmering i skolen er et nettbasert studietilbud som inngår i Kompetanse for kvalitet - Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter i programmering og få innblikk i mulighetene programmering gir i skolen. Det blir lagt vekt på utforskende læring og algoritmisk tenking og hvordan kreativitet, samarbeid og dybdelæring kan støttes gjennom programmering. Studentene skal etter endt studium kunne ta i bruk programmering tilpasset elevenes behov og kompetanse som en del av sin undervisningspraksis. Studiet gir kompetanse til å integrere programmering i begynneropplæringen og i ordinære undervisningsfag på 1.-7. trinn.

Studiet tilbys gjennom nasjonal strategi for videreutdanning av lærere - Kompetanse for kvalitet. Programmet henvender seg til lærere i grunnskolen som ønsker kompetanse innen programmering på 1.-7. trinn, for integrering i begynneropplæringen og i fag. Studiet krever ingen forkunnskaper i programmering, men det er en fordel med grunnleggende digital kompetanse.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurderingsformene varierer noe fra emne til emne og omfatter bl.a. skriftlig eksamen under tilsyn (skoleeksamen), hjemmeeksamen, muntlig eksamen, mappeeksamen, samt bacheloroppgaven som er en større gruppeoppgave. Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som pedagogisk hensiktsmessig på innføringsemner, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av studenter. I språkemnene benyttes både skriftlige og muntlige eksamener slik at studentene får vist at de har kunnskaper om fagstoffet i tillegg til ferdigheter i å formulere seg på engelsk, både muntlig og skriftlig.

For emner som undervises på norsk, utarbeides eksamensoppgaven på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk. For emner som tilbys til utvekslingsstudenter og foreleses på engelsk, blir eksamensoppgaven normalt utarbeidet kun på engelsk, og studentene velger selv om de ønsker å besvare på norsk eller engelsk. Unntak: i språkemnene og i emner med engelskspråklig foreleser må alle studenter besvare på engelsk.

OsloMet går gradvis over til at de fleste eksamener skal arrangeres digitalt. Det vil ikke fremgå av emneplanene hvilke eksamener som er digitale og hvilke som fortsatt er papirbaserte, og det er derfor viktig at du undersøker med faglærer hva som gjelder for de eksamener du skal ha det aktuelle semester. Det vil også fremkomme på studentweb om eksamen skal arrangeres digitalt.  

Handelshøyskolen benytter som hovedregel to sensorer til å sensurere eksamen, hvorav den ene er ekstern. I tillegg til sensur av besvarelser, benyttes ekstern sensor aktivt for kontroll av studieopplegg. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og pedagogisk opplegg.

Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte emneplan. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Eventuelt benyttes Bestått/Ikke bestått. Det vil være angitt i emneplanen hvilket vurderingsuttrykk som brukes.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se OsloMets regler om fusk/forsøk på fusk.

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette. Søknadsskjema og informasjon om søknadsfrister mm finner du på fakultetets nettsider.

Bruk av kilder/kildehenvisninger

Det forventes at studentene er fortrolig med reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving. Universitetet ser svært alvorlig på fusk og plagiat, og det er viktig at studentene er kjent med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Det vil derfor bli gitt en gjennomgang av reglene i emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode. På nettsiden nedfor finner du også link til informasjon om fusk, og det er viktig at man setter seg inn i disse retningslinjene https://student.oslomet.no/retningslinjer-fusk-eksamen

Studenter som er innvilget fritak for Samfunnsvitenskapelig metode og Markedsføring og etikk, forventes å selv skaffe seg nødvendig informasjon om reglene for bruk av kilder/kildehenvisninger og sitatbruk.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer. Når det gjelder bacheloroppgaven, er det reglene i emneplanen som gjelder.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som "ikke møtt" til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Læringsutbyttebeskrivelsene fremkommer i emneplanene.

Frist for å søke om fritak/innpassing er 5. september og det søkes samlet for alle emner en ønsker fritak for gjennom hele studiet. Det er ikke mulig å søke fritak før studenten er tatt opp og har startet på studiet.

Studenter som har fått innvilget fritak for emner og ønsker å fylle på med andre emner fra høyere årstrinn, må selv undersøke i emneplanen hvilke forkunnskaper som anbefales. Det kan også være noen emner man ikke får ta, fordi det kreves at visse eksamener fra lavere årstrinn først er bestått. Se blant annet hvilke valgemner som må være bestått i 2. studieår for å velge enkelte profiler i 3. studieår. Dersom man tar emner fra ulike årstrinn, er det viktig å være klar over at man må regne med kollisjoner mellom timeplaner og mellom eksamensplaner på tvers av årstrinnene.

Studenter med vitnemål for fullført og bestått høgskolekandidatstudium i økonomi og administrasjon, og studenter som kan dokumentere at de to første studieårene fra bachelorgraden i økonomi og administrasjon er bestått ved et annet lærested, kan søke om en generell innpassing av de to første årene. Disse trenger ikke å ha dekket hvert enkeltemne på 1. og 2. år i henhold til vår programplan, men det vurderes likevel om de mangler visse emner i vår programplan, og også om de har nok studiepoeng innen de ulike fagområder, jf kravene i Universitets- og høgskolerådets veiledende plan for minimumskrav for bachelorstudier i økonomi og administrasjon. 

Hvis man får en generell innpassing av de to første årene, men ikke har bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 sp) i vårt 2. studieår, er det enkelte emner i 3. studieår, profil regnskap, man ikke får tatt. Studenter som ikke er fritatt for Videregående finansregnskap og regnskapsteori, men har bestått et videregående kurs innen finansregnskap med årsoppgjør, kan likevel gis dispensasjon til å ta emnene i 3. år etter en individuell, faglig vurdering. Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 sp) må likevel tas før det kan utstedes vitnemål hos oss.

På studiets nettside finner du mer informasjon om fritak/godskriving.

Annen informasjon

Det vises spesielt til Lov om universiteter og høgskoler og til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, som det er viktig at alle studenter gjør seg kjent med. Disse og annet regelverk finner du på universitetets nettsider.

I tillegg viser vi til studieadministrativ informasjon på studiets nettside, hvor du blant annet finner informasjon om forhold hvor det ofte oppstår spørsmål eller misforståelser blant studentene.

Studieadministrativ informasjon gis hovedsakelig til studentene via Canvas (vårt elektroniske kommunikasjonsverktøy) eller via e-post. Vær oppmerksom på at mail sendes til studentmailen og ikke til privat mailadresse. Studenten er selv ansvarlig for til enhver tid å holde seg ajour med den informasjon som blir gitt.

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass. Det vil også bli lagt til rette for flervalgsoppgaver for egenevaluering.

I hvert emne inngår to arbeidskrav. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav vurderes til “Godkjent” eller “Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen “Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.

For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.

Sensorordning

Se emneplanene.

Programming in Education, Level 1-7

Videreutdanning for lærere, deltid

Studieprogramkode: PROSO

Emnekoder:

Emne 1: PROS6100

Emne 2: PROS6200

Godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2019

Siste revisjon utført 2022, høst

Gjeldende fra høstsemesteret 2023

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning