Postgraduate Certificate in Education Programme description

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet og i fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling, slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å utføre endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. PPU-Y vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter og i tilknytning til voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglæreren har også en oppgave i å legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og bedrift. Det særegne ved yrkesfaglæreren er det doble praksisfelt der praktisk yrkesforankring kombineres med teoretisk kunnskap og praktisk- pedagogisk arbeid.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er bygget opp rundt følgende kompetanseområder  

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Studiet er organisert som et deltidsstudium over to år med samlinger på campus. Studiet finnes også deltid som en kombinasjon mellom samlinger på campus (ca. 25%) og samlinger på nett (ca. 75%), samt som heltidsstudium over ett år.

OsloMet tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag innen alle yrkesfaglige programområder i videregående opplæring.

Rammer for studiet er gitt i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013. I tillegg er det utarbeidet nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (trinn 8-13) retter seg først og fremst mot yrkesutøvere som ønsker å arbeide med opplæring på ungdomstrinnet eller i fag- og yrkesopplæring i videregående skole. Utdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig jobber med yrkesopplæring eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:

• Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
• Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis.

Det er i tillegg krav om generell studiekompetanse/realkompetanse. Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:

• Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.
• Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet.

Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring.

*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8-13 (2013).

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag har et omfang på 60 studiepoeng profesjonsfag som består av:  

• pedagogikk, 30 studiepoeng
• yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng

Veiledet pedagogisk praksis inngår som en integrert del av begge fagområdene, og utgjør totalt 60 hele dager. Pedagogisk praksis skal i sin helhet gjennomføres på trinn 8 -13 i grunnopplæringen, fortrinnsvis i videregående opplæring på yrkesfaglige programmer og fordeles på de ulike trinnene i programområdet. Minst 10 dager skal gjennomføres i ungdomstrinnet (8.-10. trinn).

Utdanningen er organisert i to emnegrupper:  

• Emnegruppe 1: ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• Emnegruppe 2: skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kompetanse knyttet til skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. Hovedfokuset i PPU-Y er rettet mot de yrkesfaglige utdanningsprogram og målet er å utdanne lærere som kan bidra i arbeidet med relevant fag-/yrkesopplæring.

Deltidsstudiet er samlingsbasert med minimum 10 samlingsdager pr. semester og går over fire semestre.

Studiet består av to emner som utgjør 30 studiepoeng hver. Hvert emne strekker seg over to semestre. Begge emnene inneholder komponenter fra de to emnegruppene nevnt over.

• første og andre semester: PPUD6000 - Læring og grunnleggende lærerkompetanse, 30 studiepoeng og 30 dager pedagogisk praksis
• tredje og fjerde semester: PPUD6100 - Videreutvikling av lærerkompetanse, 30 studiepoeng og 30 dager pedagogisk praksis

Pedagogikk, yrkesdidaktikk og pedagogisk praksis er integrerte deler i hvert emne. Begge emnene er obligatoriske. Emne PPUD6100 bygger på emne PPUD6000. I løpet av emne PPUD6100 skal studentene gjennomføre et tverrfaglig utviklingsprosjekt som kombinerer pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis, og har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng.

Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet, det vil si at samme tema vil komme igjen flere ganger i løpet av studiet. Som konsekvens av spiralprinsippet vil begge emner inneholde elementer fra begge emnegrupper, men med ulik vekting. I emne PPUD6000 vektlegges individ- og gruppeperspektivet, mens emne PPUD6100 har hovedfokus på organisasjons- og samfunnsperspektivet.

PPU-studiet krever at studentene er aktive deltakere i undervisning, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om obligatorisk oppmøte tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. Høgskolens læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må disponere pc og ha tilgang til internett.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen i emneplanene dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur, under veiledning av faglærer, sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål. Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

PPU-studiet har fagene pedagogikk og yrkesdidaktikk, med 60 dagers veiledet og vurdert praksis fordelt over tre perioder. Studieoppgaver er relatert til praksis og refleksjon knyttet til egen erfaring med aktuell teori. PPU-studiet er et tidkrevende studium. Undervisning på høgskolen, gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav, loggskriving og pedagogisk praksis kombineres som integrerte enheter og skal sees i sammenheng.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold i studiet:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

• Erfaringslæring

Dette innebærer at studentene skal gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene deltar aktivt i prosessen med å analysere og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner. Gjennom arbeidskrav velger studentene problemstillinger å fordype seg i. Det er krav om minimum 1200 sider litteratur i hvert av emnene, som må ha relevans for læringsutbyttebeskrivelsene i studiet. I tillegg til at studentene velger litteratur fra de to emneplanene, velger de aktuell litteratur i forbindelse med arbeidskravene i studiet etter anbefaling og veiledning fra faglærere.

The programme is aimed at applicants who have a background in natural science and wish to take higher education in electronic engineering and information technology. Applicants without a natural science background can apply for admission to the OsloMet’s introductory course or three-semester scheme to qualify for the engineering programmes. See OsloMet's website www.oslomet.no.

The Higher Education Entrance Qualification/prior learning and work experience and Mathematics R1+R2 and Physics 1. An introductory course or qualifications from a technical college under previous systems are sufficient to meet the qualification requirements. Applicants with qualifications from a technical college pursuant to the Act relating to Tertiary Vocational Education (2003) only need to take Mathematics R1+R2 and Physics 1.

Reference is made to the Regulations concerning Admission to Higher Education,https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13

After completing and passing the three-year bachelor’s degree programme in Electrical and Electronic Engineering, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

KnowledgeThe candidate:

• has broad knowledge of overall system perspective in the discipline of engineering in general, with a specialisation in electronic engineering and information technology. The candidate has knowledge of electrical and magnetic fields, and broad knowledge of electrical components, circuits and systems
• has basic knowledge of mathematics and natural science – including electromagnetism – and relevant social science and economics subjects, and how to use them in problem solving in electronic engineering and information technology
• has knowledge of technological history and developments with the emphasis on electrical technology, the role of engineers in society, consequences of developments in and the use of technology
• is familiar with research and development work in their own field and with relevant methodology and work methods in the field of electronic engineering and information technology
• is capable of updating their knowledge in the field by collecting information and through contact with professional environments and practical work

SkillsThe candidate:

• is capable of applying knowledge and relevant results from research and development work to solve theoretical, technical and practical electronic engineering and information technology problems and of making well founded choices
• has competence in digital engineering, is capable of working in relevant laboratories/fields and masters measurement and troubleshooting methods, the use of relevant instruments and the use of software for targeted and innovative work
• is capable of identifying, planning and carrying out engineering projects, assignments, tests and experiments both independently and as part of a team
• is capable of finding, evaluating, using, and referring to information and relevant material and presenting it in a manner that sheds light on an issue
• is capable of contributing to new ideas, innovation and entrepreneurship through participation in the development, quality assurance and realisation of sustainable products, systems, and solutions that benefit society

General competenceThe candidate:

• is capable of communicating knowledge about electronic engineering and information technology to different target groups both orally and in writing, and has the ability to illustrate the importance and impacts of electronic engineering and information technology
• is capable of reflecting on their own professional practice, including in teams and interdisciplinary contexts, and is able to adapt professional practice to the work situation
• is capable of contributing to the development of good practice by participating in professional discussions in the field and by sharing knowledge and experience with others

The same courses are taught in all programme options the first two semesters. Students make their choice of programme option before the third semester. The number of credits passed and grades from the first year of the programme may form the basis for placement on a programme option if the number of applicants exceeds the capacity. A programme option will not start up if there are not enough applicants.

The respective course descriptions (in section 11) give more detailed information about work methods, coursework requirements, reading lists, assessment and exam aids. Teaching plans for each individual course will be published at the start of the semester. They contain detailed reading lists, a progress schedules, detailed information about planned exercises, and required coursework with pertaining deadlines.

The programme comprises the following courses, cf. the National Curriculum Regulations:

Common courses, 30 credits – basic mathematics, systems perspectives on engineering and an introduction to professional engineering practice and work methods. The common courses are common to all study programmes.

Programme courses, 50-70 credits – technical subjects, natural science subjects and social science subjects. Programme courses are common to all programme options in a study programme.

Technical specialisation courses, 50-70 credits –provide a clear specialisation in the student’s engineering field and that are based on programme courses and common courses.

Elective courses, 30 credits –provide breadth or depth in the professional specialisation.

Students who have either failed (F) or had valid grounds for absence (medical certificate) at an earlier ordinary exam in an elective course and who wish to retake the course as part of their bachelor’s degree the next year are guaranteed a place on the course (provided that the course is available). They must contact the Section for Academic Affairs before the semester registration starts to be guaranteed a place.

Elective courses 2022-2023

5. semester

Elective courses are available in the fifth semester (selected in the fourth semester). Start-up is dependent on a sufficient number of students registering for a course.

Medical Technology

5. semester

ELVE3610 Robotics

MEK3100 Programming 2

TKDF1000 Interdiscplinary Project Work (this course is given 2022/23)

DAVE3625 Introduction to til Artificial Intelligence

DAVE3700 Mathematics 3000

DAVE3710 Academic English

6. semester

DAVE3705 Mathematics 4000 (*)

Automation

5. semester

ELVE3610 Robotics

TKDF1000 Interdiscplinary Project Work (this course is not given 2022/23)

DAVE3625 Introduction to Artificial Intelligence

DAVE3700 Mathematics 3000

DAVE3710 Academic Engelsk

6. semester

DAVE3705 Mathematics 4000 (*)

(*) Emnet arrangeres om våren og det legges derfor ikke opp til at studenter fra studieprogrammet elektronikk og IT skal ta dette emnet ved normert studieløp. Studenter ved studieprogrammet har like fullt tilgang til å melde seg på emnet, og hvis man får gjennomført emnet kan det godkjennes som valgemne i graden.