Postgraduate Certificate in Education Programme description

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte hovedtrekk i utfordringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i samfunnet, og hva som kan hindre at forskning blir tatt i bruk
• kan drøfte hva kunnskapstranslasjon er, herunder områdets definisjoner, teorier, modeller og metoder
• kan redegjøre for forskjeller mellom tradisjonen kunnskapstranslasjon og kunnskapsbasert praksis (KBP), kvalitetsforbedring og implementeringsvitenskap både når det gjelder mål, modeller og anvendelse i praksisfeltet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende definisjoner, teorier, modeller og metoder fra tradisjonen kunnskapstranslasjon for å bringe samfunnet inn i forskningen, samt å kunne gjøre bruk av forskning i beslutnings- og innovasjonsprosesser i samfunnet
• kan kritisk vurdere og drøfte forskningsbasert kunnskap, dens muligheter, begrensninger og aktuelle bruksområder
• kan gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for samfunnet gjennom forskningsformidling og -kommunikasjon
• kan bruke forskning som en kilde i teori-, metode- og verktøyutvikling.

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og forstå relasjonen mellom forskning og samfunn
• kan planlegge et kunnskapstranslasjonsprosjekt, i tråd med anerkjente internasjonale modeller for kunnskapstranslasjon

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer, og er organisert i tråd med "flipped classroom"-prinsipper, der samlinger på universitet og digital og skriftlig veiledning understøtter videoforelesninger. Seminar ved universitetet er en kombinasjon av forelesninger, seminar og workshop.

Studenten skal i løpet av emnet gjennomføre et selvstendig arbeid med å planlegge et kunnskapstranslasjonsprosjekt relevant for egen praksis. Arbeidet starter med et praktisk KT-verksted. Det gis individuell veiledning på oppgavearbeidet (skriftlig tilbakemelding på oppgaveutkast). Arbeidet bearbeides til slutt til en eksamensoppgave, som derved har form som en plan for et kunnskapstranslasjonsprosjekt.

Det er ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter i emnet.

Læreryrket er mangfoldig, komplekst og krevende med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid og sammensatt kompetanse.

Utdanningen tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene i programplanen og emnebeskrivelser, og disse er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Kandidaten skal etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag ha følgende samlede læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 8-13.

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Bestått/ikke bestått

Veiledet pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre veiledet pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager deltakende- observasjonspraksis) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen og undervisningen på campus/nett betraktes som likeverdige læringsarenaer, og det skal derfor være sammenheng med undervisning på campus og læring i pedagogisk praksis. Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant kompetanse og skal omfatte de aktiviteter som inngår i en lærers daglig arbeid. Studentene skal også oppnå en helthetlig forståelse av skolen som organisasjon og plass i samfunnet. Pedagogisk praksis er organisert i tre perioder og gjennomføres slik:

Praksisperiode 1

Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Første praksisperiode gjennomføres i andre semester.

Praksisperiode 2

Studentene skal gjennomføre 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Andre praksisperiode gjennomføres i andre semester.

Praksisperiode 3

Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Tredje praksisperiode gjennomføres i tredje semester.

Det er et krav om 100 % tilstedeværelse i praksis i alle praksisperiodene. Ved fravær må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI.

Alle praksisperioder skal være veiledet, variert og vurdert og hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene; Bestått/ikke bestått. Vurderingen ansees som et samarbeid mellom praksislærer og OsloMet -lærer, men hovedansvaret ligger hos praksislærer.

Det skal være progresjon gjennom hele praksisopplæringen i videregående opplæringen. Det er utarbeidet en egen praksisguide til studiet.

All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode, kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for studiet, se mer utfyllende informasjon om veiledet praksis i denne.

Opptakskrav

• Studenten må være tatt opp på masterstudium i helsevitenskap
• Emnet tilbys også som enkeltemne, der studenten må ha bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, folkehelse eller idrettsfag. Det stilles ikke karakterkrav C til enkeltemneopptak.

10 stp overlapp med MAERGD4100 Kunnskapstranslasjon

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen.

• Godkjent av prodekan for studier LUI 21.04.2017
• Siste endringer godkjent av Utdanningsutvalget LUI 05.02.2018
• Revisjon godkjent av prodekan for studier LUI 18.12.2020
• Redaksjonel endring på emne 6100, 14.04.2023