Postgraduate Certificate in Education Programme description

Undervisningen i det enkelte emnet går over hele eller deler av semesteret.

Undervisningsformen er en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, ulike skriftlige arbeider og presentasjoner.

Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc. 

Det er ikke praksis i studiet. 

På grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

To av emnene vil i sin helhet bli undervist på engelsk, som dermed åpner for innvekslingsstudenter.

Alle arbeidskrav, fastsatt i den enkelte emneplan, må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart. 

Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.

Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne, og er enten hjemmeeksamen eller skoleeksamen.

Et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor.

Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Alle emner har graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Studiet er nett- og samlingsbasert og krever at studentene er aktive deltakere både på nettsamlinger og undervisningsdagene på campus, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør.

Universitetets læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må disponere pc, høretelefoner og tilgang til internett. På de nettbaserte samlingene jobber studentene i et digitalt klasserom. Studiet er ikke nettbasert i den forstand at forelesninger og undervisning kan lastes ned, men baserer seg på nettbaserte samlinger med krav om tilstedeværelse på nærmere angitte tidspunkt.

Det forventes at man sitter uforstyrret og er aktivt deltakende på de nettbaserte samlingene. Opplæring i OsloMet sin læringsplattform vil bli gitt på studiets første samling på campus.

Krav til oppmøte, praksis, arbeidskrav og eksamen er som programplanen og emneplanene beskriver.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur, under veiledning av faglærer, sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål. Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

PPU-Y studiet har fagene pedagogikk og yrkesdidaktikk, med 60 dagers veiledet og vurdert praksis fordelt over tre perioder. Studieoppgaver er relatert til praksis og refleksjon knyttet til egen erfaring og aktuell teori. PPU-studiet er et krevende studium. Undervisning, gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav, loggskriving og pedagogisk praksis kombineres som integrerte enheter og skal sees i sammenheng.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

• Erfaringslæring

Dette innebærer at studentene skal gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene deltar aktivt i prosessen med å analysere og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner. Gjennom arbeidskrav velger studentene problemstillinger å fordype seg i. Det er krav om minimum 1200 sider litteratur i hvert av emnene, som må ha relevans for læringsutbyttebeskrivelsene i studiet. I tillegg til at studentene velger litteratur fra de to emneplanene, velger de aktuell litteratur i forbindelse med arbeidskravene i studiet etter anbefaling og veiledning fra faglærere

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede tid.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved campus. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen ved campus prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene ved campus. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget. Studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttet for studiet.

Pedagogisk praksis i studiet er organisert i tre perioder hvorav hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene Bestått/Ikke bestått. Faglærer ved høgskolen og praksislærer på den enkelte skole skal i samarbeid vurdere studentenes måloppnåelse i praksisperioden.

All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved HiOA.

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i service og samferdsel i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder  

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Bestått/Ikke bestått eller bokstavkarakterer (A-F).

Alle emner synliggjøres på vitnemålet. Tittelen på det tverrfaglige utviklingsprosjektet (både norsk og engelsk), skal stå på vitnemålet og vil være synlig under emnekode og emnenavn: PPUN6100 - Videreutvikling av lærerkompetanse.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag omfattes av denne ordningen. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen.

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen utdanningsprogrammet service og samferdsel
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.