Postgraduate Certificate in Education Programme description

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet og i fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling, slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å utføre endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. PPU-Y vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter og i tilknytning til voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglæreren har også en oppgave i å legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og bedrift. Det særegne ved yrkesfaglæreren er det doble praksisfelt der praktisk yrkesforankring kombineres med teoretisk kunnskap og praktisk- pedagogisk arbeid.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er bygget opp rundt følgende kompetanseområder

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Studiet er organisert som et deltidsstudium over to år med samlinger på campus. Studiet finnes også deltid som en kombinasjon mellom samlinger på campus (ca. 25%) og samlinger på nett (ca. 75%), samt som heltidsstudium over ett år.

OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag innen alle yrkesfaglige programområder i videregående opplæring.

Rammer for studiet er gitt i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013. I tillegg er det utarbeidet nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (trinn 8-13) retter seg først og fremst mot yrkesutøvere som ønsker å arbeide med opplæring på ungdomstrinnet eller i fag- og yrkesopplæring i videregående skole. Utdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig jobber med yrkesopplæring eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:

• Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
• Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis.

Det er i tillegg krav om generell studiekompetanse/realkompetanse. Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:

• Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.
• Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet.

Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring.

*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8-13 (2013).

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag har et omfang på 60 studiepoeng profesjonsfag som består av:

• pedagogikk, 30 studiepoeng
• yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng

Veiledet pedagogisk praksis inngår som en integrert del av begge fagområdene, og utgjør totalt 60 hele dager. Pedagogisk praksis skal i sin helhet gjennomføres på trinn 8 -13 i grunnopplæringen, fortrinnsvis i videregående opplæring på yrkesfaglige programmer og fordeles på de ulike trinnene i programområdet. Minst 10 dager skal gjennomføres i ungdomstrinnet (8.-10. trinn).

Utdanningen er organisert i to emnegrupper:

• Emnegruppe 1: ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• Emnegruppe 2: skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kompetanse knyttet til skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. Hovedfokuset i PPU-Y er rettet mot de yrkesfaglige utdanningsprogram og målet er å utdanne lærere som kan bidra i arbeidet med relevant fag-/yrkesopplæring.

Deltidsstudiet er samlingsbasert med minimum 10 samlingsdager pr. semester og går over fire semestre.

Studiet består av to emner som utgjør 30 studiepoeng hver. Hvert emne strekker seg over to semestre. Begge emnene inneholder komponenter fra de to emnegruppene nevnt over.

Pedagogikk, yrkesdidaktikk og pedagogisk praksis er integrerte deler i hvert emne. Begge emnene er obligatoriske. Emne PPUD6100 bygger på emne PPUD6000. I løpet av emne PPUD6100 skal studentene gjennomføre et tverrfaglig utviklingsprosjekt som kombinerer pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis, og har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng.

Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet, det vil si at samme tema vil komme igjen flere ganger i løpet av studiet. Som konsekvens av spiralprinsippet vil begge emner inneholde elementer fra begge emnegrupper, men med ulik vekting. I emne PPUD6000 vektlegges individ- og gruppeperspektivet, mens emne PPUD6100 har hovedfokus på organisasjons- og samfunnsperspektivet

PPU-studiet krever at studentene er aktive deltakere i undervisning, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om obligatorisk oppmøte tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. Høgskolens læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må disponere pc og ha tilgang til internett.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen i emneplanene dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur, under veiledning av faglærer, sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål. Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

PPU-studiet har fagene pedagogikk og yrkesdidaktikk, med 60 dagers veiledet og vurdert praksis fordelt over tre perioder. Studieoppgaver er relatert til praksis og refleksjon knyttet til egen erfaring med aktuell teori. PPU-studiet er et tidkrevende studium. Undervisning på høgskolen, gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav, loggskriving og pedagogisk praksis kombineres som integrerte enheter og skal sees i sammenheng.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold i studiet:

Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring

Dette innebærer at studentene skal gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

Studentinnflytelse og målstyring

Studentene deltar aktivt i prosessen med å analysere og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner. Gjennom arbeidskrav velger studentene problemstillinger å fordype seg i. Det er krav om minimum 1200 sider litteratur i hvert av emnene, som må ha relevans for læringsutbyttebeskrivelsene i studiet. I tillegg til at studentene velger litteratur fra de to emneplanene, velger de aktuell litteratur i forbindelse med arbeidskravene i studiet etter anbefaling og veiledning fra faglærere.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede tid.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved campus. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen ved campus prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene ved campus. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget. Studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttet for studiet.

Pedagogisk praksis i studiet er organisert i tre perioder hvorav hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene Bestått/Ikke bestått. Faglærer ved høgskolen og praksislærer på den enkelte skole skal i samarbeid vurdere studentenes måloppnåelse i praksisperioden.

All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv. Studentene kan ta deler av praksisopplæringen i utlandet i samsvar med OsloMet - storbyuniversitetets vilkår.

En kandidat med oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon skal ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor det økonomisk-administrative fagområdet.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og i bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.
• Kandidaten har tilegnet seg kunnskap om hvordan beslutninger treffes på mikronivå innenfor private og offentlige organisasjoner med sikte på å koordinere bruken av knappe ressurser for å nå organisasjonens mål.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

• Kandidaten har utviklet forståelse for økonomiske problemstillinger, og har oppøvet sine ferdigheter til analytisk og kritisk tenkning, og kan gjennomføre grunnleggende analyser innenfor fagområdet.
• Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i sitt fagfelt
• Kandidaten kan anvende resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid og begrunne sine valg
• Kandidaten kan planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team, i tråd med etiske krav og retningslinjer.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.
• Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
• Kandidaten kjenner til hvordan økonomisk-administrative emner kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.

Dette er det overordnede, generelle læringsutbyttet kandidatene skal ha etter oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon, men profilvalget vil også definere den enkelte students samlede læringsutbytte ettersom det er mulig å velge vidt forskjellige profiler innenfor dette studietilbudet.

Etikk

Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma.

Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i vår programplan for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Av emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen i dag en selvstendig enhet på 3 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn. Omfang og organisering av etikkundervisningen vil bli endret som følge av ny veiledende plan utarbeidet av UHR. 

Første studieår

Alle emner er obligatoriske.

Andre studieår

Andre studieår består av 15 studiepoeng med valgfrie emner. I tillegg må alle studenter velge et metodefag: enten Samfunnsvitenskapelig metode eller Business Desicion- making using data.

Det tas forbehold om tilstrekkelig påmelding til de enkelte valgemner i 2. studieår for at emnet igangsettes.

Emnet Etikk, bærekraft og samfunnsansvar er obligatorisk på 2. år. Unntak: Studenter som planlegger å ta profil Regnskap på 3. år. Krav til omfang innen fagområdet etikk og samfunnsansvar dekkes for disse studentene i profilemnene på 3.år.

Studentene som skal ta profilen Regnskap i 3. studieår, må ta Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) og Rettslære (7,5 sp) i 2. studieår.  

Studenter som skal velge profilen Samfunnsøkonomi i 3. studieår, må ta Matematikk II og Mikroøkonomi II i 2. studieår.

Studenter som skal velge øvrige profiler må ta Professional English (7,5 studiepoeng) i løpet av studiet. Dersom man ikke tar Professional English i 2. studieår, må det tas i 3. studieår. Emnet som går høsten og våren har ulikt pensum, men er på samme nivå. Man kan derfor ta våremnet uten å ha tatt høstemnet. De som velger engelsk både høst og vår i 2. studieår, vil få ett emne (15 studiepoeng) og eksamen avlegges først når hele emnet er avsluttet- på våren.

Tredje studieår

I 3. år velger studentene profil, som bygger på kunnskaper og ferdigheter fra de to første årene. I tillegg til profilemner og valgfrie emner, inngår en obligatorisk bacheloroppgave. Bacheloroppgaven (15 studiepoeng) er et avsluttende arbeid i siste semester, hvor ulik teori og metode anvendes innenfor fagområdet. Bacheloroppgaven skrives innenfor valgt profil.

Det tas forbehold om tilstrekkelig påmelding til de enkelte valgemner i 3. studieår for at emnet igangsettes.

Studentene velger mellom følgende fem profiler:

• Regnskap
• International Business
• Bedriftsøkonomisk analyse
• Strategi og ledelse
• Samfunnsøkonomi

Profil: Regnskap

3. studieår består kun av obligatoriske emner.

Ved valg av denne profilen forutsettes det videre at man har bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori i 2. studieår. Man får ikke ta eksamen i Årsregnskap/god regnskapsskikk før Videregående finansregnskap og regnskapsteori er bestått. I tillegg er Rettslære et obligatorisk emne på 2.studieår.

Profilen regnskap er et studium for deg som ønsker høy kompetanse innen regnskapsfag, skatte- og avgiftsrett og rettslære. Du får også god kompetanse innen andre økonomisk- administrative områder.

Utdanningen følger anbefalt plan for økonomisk-administrative studier- profilering regnskapsfører. Denne planen inneholder bl.a. emner innen skatte- og avgiftsrett, rettslære, finansregnskap, regnskapsførerregelverket og regnskapsorganisering.

Fullført bachelor med profil regnskap sammen med to års godkjent praksis, oppfyller kravet til å bli autorisert regnskapsfører.

Profil: International Business

Alle profilemner er på 7,5 studiepoeng. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.

Emnene innenfor "International Business" undervises på engelsk. Studenter som velger denne profilen vil få et teoretisk grunnlag for å forstå den internasjonale virksomhet, og et faglig grunnlag for økonomisk/administrativt arbeid i organisasjoner, offentlig forvaltning og bedrifter med internasjonalt rettet virksomhet. Videre får studentene en oversikt over internasjonaliseringens bakgrunn og virkninger gjennom kunnskaper om økonomiske, rettslige og samfunnsmessige forhold, samt at de får mulighet til å oppøve sine ferdigheter i engelsk. Det blir lagt vekt på europeiske forhold samtidig som det globale perspektiv er sentralt.

Profil: Bedriftsøkonomisk analyse

Alle profilemner er på 7,5 sp. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.

Studentene som velger denne profilen får et fokus på kjerneområder i finansiell økonomi som har praktisk relevans, og på teori som er egnet til å analysere beslutningsproblemer for å oppnå effektive strategier for bedrifter og organisasjoner.

Profil: Strategi og ledelse

Alle profilemner er på 7,5 sp. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.

Studentene som velger denne profilen får innsikt i aktuelle problemstillinger og utvikler en selvstendig og kritisk holdning til fagområdene. De får kunnskap og ferdigheter i administrative oppgaver og prosesser og får økt sin forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid.

Profil i Samfunnsøkonomi (samarbeid med UiO):

Emnene som Universitetet i Oslo er ansvarlig for er på 10 sp og foreleses om høsten. De to emnene om våren er på 7,5 sp og foreleses ved OsloMet. Undervisning merket med * foregår på engelsk. Valg av denne profilen forutsetter at man har bestått eksamen i Matematikk II og Mikroøkonomi II i 2. år. 

Det valgfrie emnet velges blant emnene som foreleses i 6. semester. Det er ikke krav om Professional English i denne profilen. 

Denne profilen tilbys i samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO), økonomisk institutt, og gir studentene mulighet til å fordype seg i Samfunnsøkonomi i 3. år. Studentene som velger denne profilen vil få et teoretisk grunnlag for å analysere samfunnsøkonomiske problemstillinger som arbeidsledighet, renteendringer, valutaendringer mv. De vil også kunne analysere hvilke faktorer som påvirker endringer i vekst og næringsstruktur. Studentene kan, etter å ha tatt denne profilen, vurdere investeringsprosjekter ut fra samfunnsøkonomiske kriterier. Med denne profilen vil bachelorstudentene ved OsloMet få mulighet til å fortsette med en mastergrad i samfunnsøkonomi ved UiO.

Tabellen nedenfor viser hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgemner i hvert semester, samt innenfor de ulike profiler.

Studiet er bygget opp ut fra en klar faglig progresjon:

Innen fagområdet bedriftsøkonomi kommer innføringsemnene først, dvs. regnskap, bedriftsøkonomi og investering og finansiering. Disse etterfølges av økonomistyring som utgjør det siste emnet i de obligatoriske 30 studiepoengene i fagområdet bedriftsøkonomi. I samfunnsøkonomi er mikroøkonomi I lagt til første semester, da moderne makroøkonomi metodisk bygger på mikroteori. De obligatoriske administrasjonsfagene består både av organisasjon og ledelse, og av markedsføring og strategi. Strategi bygger på markedsføring og må derfor komme senere i studiet. Emnene organisasjonsteori og organisasjonsforståelse anses begge som innføringsemner i organisasjonsfaget. Studentenes kunnskaper og ferdigheter i metode er bygget opp systematisk: For å kunne beherske statistikk er det nødvendig med kunnskaper i matematikk. For å beherske samfunnsvitenskapelig metode/Business Decision-Making Using Data må studentene ha kunnskaper og ferdigheter i statistikk. I tillegg er matematikk et verktøy for de økonomiske emnene og er derfor lagt tidlig i studieløpet.

Det er viktig å merke seg at dersom studenter melder seg til undervisning og vurdering i emner på ulike årstrinn, må man regne med både timeplankollisjoner og kollisjoner mellom eksamensdatoer.

Det kan også være faglig utfordrende å ta emner fra høyere årstrinn dersom dette bygger på et annet emne studenten mangler.

Progresjonskrav tilknyttet bacheloroppgaven

For å få tildelt veileder kreves det at studenten minimum har bestått 75 av studiepoengene som inngår i graden, inkludert Statistikk og enten Samfunnsvitenskapelig metode, eller Business Decision-Making Using Data.

I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. Emnene i hvert studieår sees i sammenheng slik at arbeidsbyrden fordeles best mulig ut over hele studieåret for studentene.

Studentene har ansvar for egen læring. Dette krever både deltagelse i undervisningen, selvstendig arbeid og samarbeid med andre studenter. Undervisningen består både av forelesninger i auditorier, klasseromsundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner. I tillegg tilbys oppgaveløsning ledet av studentassistenter, samt veiledning fra faglærerne på større og mindre innleveringsarbeider. I enkelte emner får studentene også erfaring med casebasert læring, og «peer tutoring». Gjennom varierte arbeidsformer tilegner studentene seg grunnleggende fagkunnskaper, trener seg i å fremme og utveksle synspunkter i grupper og i plenum, og legger et grunnlag for videre læring i arbeidslivet eller høyere grads studier.

Prosjektarbeid er en viktig del av studentenes arbeid med lærestoffet. Gjennom prosjektarbeid tilegner studentene seg erfaringer og kunnskaper som kreves for å kunne planlegge og gjennomføre prosjekter, individuelt og i gruppe. I flere av studiets emner er det et krav for å kunne avlegge eksamen at man har fått godkjent et prosjektarbeid. Gjennom studiet får studentene erfaring med arbeid i grupper, både i undervisningssituasjonen og som en del av arbeidskrav og tellende innleveringer (vurdering). Gjennom gruppearbeid oppøver studentene sine samarbeidsevner og utvikler evne til å gi og motta konstruktiv kritikk. Dette gjelder særlig i arbeidet med bacheloroppgaven som er en gruppeoppgave på 15 studiepoeng.

Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av det økonomisk-administrative studiet. I de fleste emner forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet.