Programplaner og emneplaner - Student
Postgraduate Certificate in Education Programme description
- Programme name, Norwegian
- Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 60 ECTS credits
- Duration
- 4 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
-
Introduction
OsloMet – storbyuniversitetet tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) som kvalifiserer for å arbeide som lærer på ungdomstrinnet og i fag- og yrkesopplæring dvs. trinn 8-13, på følgende utdanningsprogram i videregående opplæring:
- Bygg- og anleggsteknikk
- Elektrofag
- Frisør-, blomster-, interiør og eksponeringsdesign
- Helse- og oppvekstfag
- Håndverk, design og produktutvikling
- Informasjons-teknologi og medieproduksjon
- Naturbruk
- Restaurant- og matfag
- Salg, service og reiseliv
- Teknikk og industriell produksjon
Utdanning er bygd opp rundt følgende kompetanseområder:
- ledelse av undervisning og læringsprosesser
- pedagogikk og yrkesdidaktikk
- faglig kompetanse
- etikk
- samhandling og kommunikasjon
- skolen i samfunnet
- endring, forskning og utvikling
Programplanen er utarbeidet med utgangspunkt i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (NRL2019)
-
Target group
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (trinn 8-13) retter seg mot yrkesutøvere som ønsker å arbeide med opplæring på ungdomstrinnet eller i fag- og yrkesopplæring i videregående skole.
-
Admission requirements
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:
- Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
- Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis
*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring
Universitetet vurderer også søknader på grunnlag av realkompetanse. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:
- Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende
- Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning
- Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet
- Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring
Tilleggspoeng
- Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for relevant utdanning utover opptakskravet. Relevant utdanning er pedagogiske fag, samt fordypning innen søkers eget fagfelt
- Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover opptakskravet. Relevant yrkespraksis er innen søkers eget fagfelt, som er relevant for det aktuelle utdanningsprogrammet i videregående skole eller relevant yrkespraksis innen opplæring og veiledning.
-
Learning outcomes
The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.
Candidates who pass the programme will be awarded the degree Master of Health Sciences (Norwegian: Master i helsevitenskap) in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees. A specialisation in one of the following 15 specialisations forms part of the master’s degree programme:
Specialisations for applicants with backgrounds in health or social care:
- Health Sciences
- Empowerment and Health Promotion
- Mental Health and Addiction
- Rehabilitation and Habilitation
Specialisations for applicants who are authorised health personnel in the specified professional fields:
- Nutrition for Health Personnel
- Occupational Therapy
- Physiotherapy for Children and Adolescents
- Physiotherapy for the Older Adult
- Physiotherapy for Musculoskeletal Health
- Psychomotor Physiotherapy
- Advanced Nursing Practice
- Public Health Nursing
- Cancer Nursing
- Nursing – Clinical Research and Professional Development
Specialisations for applicants from the professional field of nutrition:
- Public Health Nutrition
The specialisation will also be stated on the diploma alongside the name of the degree: Master of Health Sciences.
The master’s degree programme has a scope of 120 ECTS credits. Some of the specialisations are taken full-time over two years, while others are taken part-time over three or four years.
The programme comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the programme’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.
According to the UN Agenda 2030, a prerequisite for achieving sustainable development is that everyone is able to live healthy lives. The Master’s Degree Programme in Health Sciences is primarily aimed at the UN Sustainable Development Goal (SDG) 3, Good Health and Well-being, while SDGs 4, 5 and 10 on ensuring inclusive and equitable quality education and promoting lifelong learning opportunities for all, and achieving gender equality and reducing inequality, are also relevant. The 17 SDGs must be seen as a whole, however, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is therefore to educate candidates who are qualified to help to ensure good health and promote quality of life for everyone, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability, while also attempting to address considerations relating to sustainability, including life-long learning.
The students taking the programme can choose a specialisation in health promotion, illness prevention, treatment, palliative care and (re)habilitation work. The programme teaches the students to handle professional problems at the individual, group and system level in close cooperation with other professions, patients, users, next of kin and other services. The candidates should also be able to contribute to safe, effective, holistic and integrated services with good use of resources, and to innovation, improvement work and systematic user involvement.
Relevance to working life
Possible fields of work and careers after completing the programme include:
- research and development in the health sciences
- teaching, development and advisory functions in the guidance, administration and dissemination of knowledge in the health professions
- clinical work that is based on specialised expertise
- health and social care management positions
Relevance to further education
Students taking the Master's Degree Programme in Health Sciences who choose to write a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply for admission to the research programme for health sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme develops researcher expertise over and above that provided during the master’s programme and results in a research work that can later form part of a PhD-level work.
Candidates with a Master's Degree in Health Sciences are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.
Specialisations
The Master's Degree Programme in Health Sciences has a number of specialisations that candidates can choose. Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. The specialisations are subject to different admission requirements. However, the students will take a significant part of the programme together with students from the other specialisations, partly through compulsory common courses and partly through elective courses across the specialisations. More information about this is found in the section Content and structure.
MAPHN: Public Health Nutrition
Through this specialisation, the students will develop knowledge and skills needed to assess and analyse the extent, causes and consequences of diet and nutritional challenges among different population groups. The students will learn how to plan, develop, implement and evaluate interventions that address the determinants of public health nutrition issues and problems and promote equity and sustainability. The specialisation also provides insight into key political actors and processes related to food and nutrition. It includes local, national and global perspectives with particular focus on the relationship between food systems, diet and sustainability. The specialisation is taught in English.
-
Content and structure
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag tilbys både som
- nett- og samlingsbasert på heltid, over ett år,
- nett- og samlingsbasert på deltid, over to år
- campusbasert på deltid over to år
På deltidsstudiet er undervisningsdagene er primært på campus, mens på det nett og samlingsbaserte er 80% av undervisningsdagene på nett og 20% campus. Det vil i hovedsak være synkron læringsform. På alle tre tilbudene kan asynkrone samlinger forekommer. Synkron læringsform er organisert i samlinger som foregår i sanntid og vil være lærerstyrt. Asynkron læringsform vil inneholde forhåndsinnspilte forelesninger og oppgaver som studentene kan jobbe med i eget tempo utenom samlingsdagene.
Det faglige innholdet er likt i de tre variantene av studiet, det er kun organiseringen som er ulik.
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng som består av:
- pedagogikk, 30 studiepoeng
- yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng
Studiet er delt i to obligatoriske emner. Det første emnet vektlegger individ- og gruppeperspektivet, mens emne to har hovedfokus på organisasjons- og samfunnsperspektivet. Hvert emne har obligatorisk praksis som en integrert del.
Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet. Det vil si at samme tema kan komme igjen flere ganger i løpet av studiet og i begge emner, men med ulik vekting.
Hospitering
I begge emner skal studenten, i tillegg til veiledet pedagogisk praksis, hospitere to dager pr. emne i en bedrift innenfor eget utdanningsprogram for å oppnå breddeforståelse. Hospiteringen skal organiseres av studenten selv, men tidspunkt, sted og innhold skal godkjennes av emneansvarlig. I tillegg skal det foreligge en bekreftelse fra bedriften på gjennomført hospitering.
Optional course Spans multiple semesters1st year of study
1. semester
2nd year of study
4. semester
-
Teaching and learning methods
Admission takes place directly to the chosen specialisation. The requirement for admission to the Master’s Degree Programme in Health Sciences is a bachelor's degree or an equivalent degree within a specified field, with an average grade of at least C. However, an average grade of C does not guarantee admission. If the number of qualified applicants exceeds the number of places on the programme, the applicants will be ranked according to the applicable ranking rules.
Admission to individual courses
For admission to individual courses, the admission requirements are described in the course description. The grade C requirement does not apply to admission to individual courses. More information about admission to individual courses can be found on the programme’s website.
Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet. The specialisations and single courses will only be run if a sufficient number of qualified candidates apply.
Admission requirements for the Specialisation in Public Health Nutrition
A bachelor’s degree or equivalent degree with a specialisation of at least 80 ECTS in food- or nutrition sciences or public health, of which 30 ECTS in nutrition are compulsory
In order to qualify for the English-speaking Specialisation in Public Health Nutrition, the applicant must be able to document English language proficiency. Please consult the current regulations at OsloMet’s webpage: https://www.oslomet.no/en/study/admission/english-proficiency-requirements-masters
-
Practical training
Veiledet pedagogisk praksis
Alle studenter skal gjennomføre veiledet pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager deltakende- observasjonspraksis) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen og undervisningen på campus/nett betraktes som likeverdige læringsarenaer, og det skal derfor være sammenheng med undervisning på campus og læring i pedagogisk praksis. Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant kompetanse og skal omfatte de aktiviteter som inngår i en lærers daglig arbeid. Studentene skal også oppnå en helthetlig forståelse av skolen som organisasjon og plass i samfunnet. Pedagogisk praksis er organisert i tre perioder og gjennomføres slik:
Praksisperiode 1
Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Første praksisperiode gjennomføres i andre semester.
Praksisperiode 2
Studentene skal gjennomføre 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Andre praksisperiode gjennomføres i andre semester.
Praksisperiode 3
Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Tredje praksisperiode gjennomføres i tredje semester.
Det er et krav om 100 % tilstedeværelse i praksis i alle praksisperiodene. Ved fravær må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI.
Alle praksisperioder skal være veiledet, variert og vurdert og hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene; Bestått/ikke bestått. Vurderingen ansees som et samarbeid mellom praksislærer og OsloMet -lærer, men hovedansvaret ligger hos praksislærer.
Det skal være progresjon gjennom hele praksisopplæringen i videregående opplæringen. Det er utarbeidet en egen praksisguide til studiet.
All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode, kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Det er utarbeidet en egen praksisguide for studiet, se mer utfyllende informasjon om veiledet praksis i denne.
-
Internationalisation
Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. For opptak kreves bachelor i sykepleie eller tilsvarende, karakterkrav C eller 2,7 som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen, autorisasjon som sykepleier i Norge og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier.
Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag og psykologi.
Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes all klinisk yrkespraksis som sykepleier.
Det gis i tillegg ytterligere inntil 1 tilleggspoeng for sykepleierpraksis ved barne-, nyfødt-, gynekologisk-, akutt- og intensivavdeling. Det gis 0,5 poeng pr. år for slik spesielt relevant yrkespraksis.
Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.
Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.
Godskriving/innpassing av tidligere gjennomført utdanning
Kandidater med avlagt jordmorutdanning som videreutdanning etter rammeplan og forskrift av 2005 som ønsker mastergrad i jordmorfag må søke opptak til mastergradsstudiet på ordinær måte. De vil deretter kunne få fritak for alle emnene i mastergradsprogrammet med unntak av emnet MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag, 10 stp og MAJO5900 Mastergradsoppgave, 30 stp. Det kan søkes dispensasjon fra krav om avlagt videreutdanning i jordmorfag etter rammeplan og forskrift av 2005 dersom kandidaten i tillegg har annen relevant utdanning. Dette vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Studieforløpet for studenter med innpasset videreutdanning i jordmorfag vil ha oppstart om høsten og gjennomføres samlingsbasert. Studiested vil fortrinnsvis være i Pilestredet.
-
Work requirements
Varied and student-active teaching methods are used in the programme. Good learning outcomes are first and foremost dependent on the students’ own efforts. The number of hours of adapted teaching at the university will be relatively low. Own effort means both benefiting from teaching and academic supervision and following this up with independent work in the form of theoretical studies and, if relevant, practical skills training. Normal study progress requires students to make great personal efforts. The most important work and teaching forms used in each course in the programme are described below. The individual course descriptions state which work methods each course employs. Practical training is described in a separate chapter; see below.
Web-based work and teaching methods
Several forms of digital learning resources are used in the programme, such as digital textbooks, digital lectures, video clips, podcasts, tests, learning pathways and assignments. These resources can be used to prepare for teaching sessions, during seminars using the flipped classroom method, and as part of self-study. This form of teaching requires the students to meet prepared for the scheduled teaching sessions. Interaction can also take place digitally, in the form of Skype meetings, webinars etc.
Self-study and student cooperation/group work
Learning requires a high degree of own activity and self-study, including both individual work and cooperation with fellow students. Through activities such as exchanging ideas, presentations, discussions, writing assignments and problem-based assignments, students will be stimulated to learn by communicating knowledge and experience, expressing their own opinions and, together, reflecting on their own attitudes, actions and understanding of the field. Students are encouraged to take initiative to schedule and actively participate in study groups to promote learning.
Lectures
Lectures are primarily used to introduce new subject matter, provide an overview and highlight main elements and links within different topics, and also to communicate relevant issues.
Seminars
Seminars emphasise dialogue and discussion between the subject teacher(s) and students in order to stimulate the student's academic development. Verbal presentations by students and discussions are emphasised.
In connection with the master's thesis, seminars are held where the master's theses are presented and discussed. The students receive feedback from their fellow students and teachers, which enables them to learn from each other. Research-related issues, methods and academic supervision are among the topics discussed in the seminars. Seminars can also take place on digital collaboration platforms.
Written assignments and academic supervision
Through written assignments and the master's thesis, students will formulate research questions for assignments and work on them over time, either individually or in cooperation with other students. They will learn theory and develop skills in using and referencing sources, analysis, discussion and written and oral communication. The primary purpose of this is to develop their ability to reflect critically, see elements in context and develop a deeper understanding of a subject.
Developing academic writing skills is a key aspect of all parts of the programme. Supervision is an important component of the work on the master's thesis. The supervision is intended to ensure that the project complies with research ethics principles and help students to formulate the research question and ensure quality in the collection and analysis of data.
-
Assessment
The increasing globalisation of the labour market makes international experience and knowledge of languages and cultures increasingly important. Internationalisation contributes to raising the quality of education and strengthens the academic community relating to the master’s programme, at the same time as it strengthens the students as global citizens.
The programme has a focus on multicultural and global problems. This approach contributes to an increased understanding and improves the students' ability to work in a professional capacity in a multicultural society. The students gain access to specialist terminology in English through the syllabus, which comprises both textbooks and international research literature.
The staff’s network, research collaboration and cooperation with colleagues in other countries contribute to internationalisation. The programme is represented in international networks.
OsloMet has exchange agreements with educational institutions in Europe and worldwide.
Courses adapted to incoming exchange students
The following courses have been adapted for incoming exchange students:
- MAFAR4100 Innovation within Healthcare, 10 ECTS credits
- MAVIT4700 Food, Health and Sustainability, 10 ECTS credits
- MAVIT5100 Health Communication, 10 ECTS credits
- MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 ECTS credits
The courses listed above will be taught in English if international students have registered for them. Otherwise, courses will generally be taught in Norwegian.
Semesters adapted to outbound exchange students
Students who wish to take courses at an educational institution abroad as part of their master’s degree normally go on an exchange in the third semester. Students admitted to a specialisation that as a norm has a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply to instead write a master’s thesis worth 30 ECTS credits. The students are responsible for finding relevant courses at partner institutions and must apply to have them approved in advance. An international coordinator can provide guidance in relation to selecting a course.
Reference is otherwise made to the criteria that apply to student exchanges and the information about stays abroad.
-
Other information
Brukerrettede kliniske studier
Det skilles mellom ferdighetstrening og kliniske studier som beskrevet nedenfor.
Ferdighetstrening
I øvingslaboratoriet skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for kliniske studier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og øvelser kan gjennomføres i universitetets simuleringssenter/øvingspost og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten.
Kliniske studier
Studenten skal oppøve kliniske ferdigheter og vurderinger i forbindelse med jordmorvirksomhet på ulike arenaer. Det legges spesielt vekt på studentens videreutvikling av teori, refleksjon og kliniske vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen/familien og barnet. Kliniske studier skal gi studenten kompetanse i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og tilegne seg erfaringsbasert kunnskap og pasientkunnskap. For å utvikle handlingskompetanse og -beredskap i jordmorfag vil det være en kontinuerlig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske felt. De kliniske studiene er organisert i perioder på henholdsvis 13 uker i MAJOPRA1, 7 uker i MAJOPRA2, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4.
Veiledning i kliniske studier
Studenten vil bli veiledet av et team bestående av universitetets veileder og en jordmor (evt. flere) fra det kliniske felt (klinisk veileder). Disse samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i de kliniske studiene. Studenten skal sikres veiledere med relevant kompetanse.
For hver studieperiode i kliniske studier skal studenten i samråd med universitetets veileder, klinisk veileder og/eller studentansvarlig ved klinisk studiested sette opp egen plan for praksis. Læringsmålene i plan for praksis må være i tråd med utdanningens læringsutbytte for hvert emne og læresituasjoner i den enkelte periode. Studenten utarbeider regelmessig skriftlige logger som synliggjør læringsutbyttet og bevisste valg av læresituasjoner. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. I enkelte emner er det et krav om veiledning før innlevering av arbeidskrav.
Tilstedeværelse i kliniske studier skal turnusplanlegges. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine kliniske veiledere.
Organisering av kliniske studier
Ferdighetstrening:
- MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid - del 1 (klinisk studium) MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse (klinisk studium)
- MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid - del 2 (klinisk studium)
Direkte brukerrettede kliniske studier:
- MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid - del 1 (klinisk studium) MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-barselavdeling (klinisk studium)
- MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid - del 2 (klinisk studium)
- MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse (klinisk studium)
Krav til studiesteder for kliniske studier
For å bli godkjent som studiested for kliniske studier kreves følgende: Virksomheten drives i tråd med aktuelle helse- og sosialpolitiske føringer; den har tilfredsstillende faglig nivå og har kvalifiserte veiledere og ønsker å inngå i aktivt samarbeid med universitetet om kunnskapsutvikling og forskning.
Samarbeid mellom universitetet og studiesteder for kliniske studier
For å sikre en åpen og jevnlig dialog mellom det kliniske felt og studentene, vil det bli avholdt jevnlige møter hvor utvikling av studiekvalitet står sentralt, både med hensyn til mastergradsstudiet (innhold, nivå, kontinuitet, progresjon, pedagogiske arbeidsformer, vurderingsordninger) og når det gjelder studentenes arbeidssituasjon og studiemiljø. I forbindelse med de kliniske studier og mastergradsoppgaven, blir det arrangert jevnlige seminarer for veiledere og studenter.