PhD Programme in Library and Information Science Programme description

Det skilles mellom kliniske studier, observasjonspraksis og ferdighetstrening.

Kliniske studier

Kliniske studier er veiledet og gjennomføres i ambulansetjenesten i samhandling med pasienter og pårørende.

Kliniske studier utgjør til sammen 45 studiepoeng og gjennomføres i 4. og 6. semester. De kliniske studiene er organisert i perioder på hhv 12 uker (PARAPRA1) og 15 uker (PARAPRA20).

De kliniske studiene skal gi studenten kompetanse i å integrere teoretisk og forskningsbasert kunnskap med klinisk kunnskap. I praktiske situasjoner får også studenten kjennskap til pasienters og pårørendes brukerkunnskap. Praksisfeltet er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse. For å utvikle handlingskompetanse og beredskap i paramedic, vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning, simulerings- og ferdighetstrening ved universitetet og kliniske studier i praksisfeltet.

Kliniske studier er veiledet. Kontaktlærer fra universitetet, praksisveileder og studentansvarlig ved praksisstedet samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i de kliniske studiene. I tillegg til individuell veiledning kan det også bli aktuelt med veiledning av studenter i grupper.

For hvert praksisemne skal studenten i samråd med kontaktlærer fra universitetet, praksisveileder eller studentansvarlig ved praksisstedet sette opp egne mål. Målene må være i tråd med utdanningens læringsutbytte og praksisstedets læresituasjoner. Studentene får utdelt et praksisdokument i forkant av klinisk, veiledet praksis. Dette dokumentet inneholder en oversikt over alle relevante prosedyrer / læringssituasjoner som det er forventet at studentene skal gjennom innen praksisemnene er sluttført. I tillegg inneholder dokumentet midtveis- og sluttvurdering og vil være et samarbeidsdokument mellom student, klinisk veileder og universitetet. Studenten dokumenterer forløpende i praksisdokumentet hvilke prosedyrer / læringssituasjoner vedkommende har utført/erfart, hvilket synliggjør læringsutbyttet og bevisste valg av læresituasjoner.

Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Studenten må følge de bestemmelser som gjelder det enkelte praksisstedet hvor studiene gjennomføres.

Tilstedeværelse i kliniske studier utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Disse skal turnusplanlegges. Avhengig av praksissted går studenten vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av perioden, og følger i hovedsak praksisveileders turnus der det er aktuelt.

Da studentene kan oppleve traumer og krevende situasjoner i praksisstudiene, er det lagt til rette for at den enkelte skal fanges opp av etablerte rutiner for debrifing i ambulansetjenesten (Emosjonell Førstehjelp og Kollegastøtte - EFOK). Det er også studentens ansvar å ta kontakt med praksisveileder, kontaktlærer eller praksisansvarlig ved utdanningen i tilfeller der han/hun opplever situasjoner som trenger videre bearbeiding. Studenten vil også kunne henvises videre til helsetjenesten ved OsloMet. Studentene skal ved studiestart undertegne et samtykkeskjema som bekrefter at de er informert om ovennevnte.

Observasjonspraksis

Studenten skal ved endt utdanning ha gjennomført inntil 12 dager observasjonspraksis. Observasjonspraksis er ikke veiledet, men studenten skal beskrive og reflektere over sine erfaringer i et refleksjonsnotat.

Simulerings- og ferdighetstrening

Simulerings- og ferdighetstrening utgjør til sammen 15 studiepoeng i arbeidsbelastning, fordelt over alle de teoretiske emnene med unntak av PARA1500 og PARA3900.

Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og studentøvelser gjennomføres ved universitetets simuleringssenter/øvingspost og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten.

Studentene skal ved studiestart underskrive på at de forplikter seg til å følge retningslinjer for arbeid i Simulerings- og ferdighetsenheten (SF). Det innebærer blant annet at all bruk av utstyr skal være demonstrert før studenten anvender dette.

Kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy

Studenten må bestå både teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring for å kunne fullføre utdanningen som paramedic. Teoretisk og praktisk opplæring skjer puljevis i løpet av 2. og 3. studieår og gjennomføres som egne kurs med ca. 3 ukers varighet. Alle studentene i kullet skal ha avlagt den teoretiske og praktiske prøven innen avslutning av emnet PARAPRA20 i 6. semester.

Teoretisk og praktisk prøve arrangeres og vurderes av Statens vegvesen. OsloMet dekker utgifter knyttet til teoretisk og praktisk prøve inntil tre (3) ganger. Forsøk utover dette må bekostes av studenten selv. For at studenten skal få utstedt vitnemål fra OsloMet må teoretisk og praktisk prøve må være bestått  senest ett år etter at studenten har hatt sitt tredje og siste forsøk i regi av OsloMet.

Vi gjør oppmerksom på at studenten må oppfylle kravene i utrykningsforskriften § 6 før opplæringen kan påbegynnes. Dette betyr at studenten bl.a. må a) dokumentere med helseattest for førerett at helsekrav for førerett i førerkortgruppe 3 er oppfylt b) ha fylt 20 år og c) ha hatt førerkort klasse B uavbrutt de siste 2 år.

For nærmere informasjon om krav til opplæring og om teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring, vises det til Forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften): https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-12-637

OsloMet - storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet samarbeider med. Varigheten på utenlandsopphold er vanligvis 3-6 måneder.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Hele eller deler av 4. semester er spesielt egnet for inn/utveksling. Det er også mulig å søke om internasjonal utveksling i PARA3900, for å skrive bacheloroppgaven under veiledning ved en institusjon i utlandet. I tillegg er det mulig å søke om et kortere utvekslingsopphold i forbindelse med PARAPRA20 Kliniske studier, under forutsetning av at studenten ikke allerede har hatt et utvekslingsopphold i forbindelse med PARAPRA1.

Undervisningsspråk er hovedsakelig norsk, men det tilbys også undervisning på engelsk dersom det er engelskspråklige studenter som er tatt opp på emnet PARA2200. Eksamensoppgaver utarbeides på engelsk ved behov. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan skrives på et skandinavisk språk eller på engelsk.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske tester.  

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som paramedic, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på følgende aktiviteter:

• seminardager
• studiegrupper
• simulerings- og ferdighetstreninger og ferdighetstesting
• observasjonspraksis

Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter.

Det kreves:

• 90 % obligatorisk tilstedeværelse ved all simulerings- og ferdighetstrening og observasjonspraksis
• 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og studiegrupper  

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, logger eller rapporter som arbeidskrav. Tilbakemelding forutsetter at det skriftlige arbeidet er levert til fastsatt tid. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.   

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Praktiske tester

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen som paramedic prøves gjennom praktiske tester. Dersom studenten får «ikke godkjent» på en praktisk test vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. 

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningsløpet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som paramedic. Ved å gi studenten kvalifisert og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Formativ vurdering (underveisvurdering) gjennomføres i studiegruppene, simulerings- og ferdighetsenheten, seminar og underveis i de kliniske studiene.

De summative vurderingene (produktvurderingen) som gjennomføres avslutningsvis i hvert emne, tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av kliniske studier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Vurderingene gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering i kliniske studier

I de kliniske studiene er vurderingen knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midt- og sluttvurderingen. I løpet av praksistiden skal studenten utarbeide personlige mål, basert på hensikten med og vurderingsgrunnlaget for perioden. Målene tas opp til diskusjon med praksisveileder og kontaktlærer fra universitetet.

Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsutbytte (eksempelvis logg, personlige mål, respons fra medstudenter og veiledere m.m.) og vurdere hvordan dette konkretiserer punktene i praksisdokumentet.

Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis, slik at han eller hun hele tiden er orientert om hvordan han eller hun fungerer i forhold til læringsutbyttene for emnet.

Midtvurdering

Hensikten med midtvurderingen er å gi studenten en oppsummerende tilbakemelding på hvordan han eller hun fungerer i kliniske studier. Det skal åpnes for at studenten selv deltar aktivt i samtalen rundt hva han eller hun ønsker og trenger i forhold til å kunne oppnå læringsutbyttene innen praksisemnets slutt. Praksisdokumentet for emnet er utgangspunktet for denne samtalen.

Dersom det på et tidspunkt er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og bestå praksisemnet, skal studenten få skriftlig midtvurdering. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og universitetets kontaktlærer deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet for å bestå.

Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for bestått praksisemne kan oppfylles. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Av kontrakten skal det fremgå hvilke forpliktelser student, veileder og kontaktlærer har blitt enige om. Veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen.

Sluttvurdering

For hvert emne med kliniske studier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for emnet. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele emnet. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student , veileder og kontaktlærer. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Praksisdokumentet fungerer som verktøy og dokumentasjon av vurderingen.

For at emnene med kliniske studier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet overstiger 20 % må emnet tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet og må sees i forhold studentens individuelle utdanningsplan. Praksisforberedende møte regnes som en del av praksis og er obligatorisk.

Får en student vurderingen ikke bestått i et praksisemne, må emnet eller deler av dette tas om igjen. Får studenten vurdert samme praksisemne til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet §8-2, tredje ledd) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisemnet ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at emnet blir vurdert til ikke bestått. Ved ikke bestått praksis, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt for en tredje og siste gjennomføring. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Overføringssamtale

Praksisdokumentet fra forrige praksisemne skal legges frem for veilederne (kontaktlærer og praksisveileder) i neste praksisemne. Studenten skal selv ta med praksisdokumentet. Ved behov kan studenten bli innkalt til samtale med tidligere veileder og ny veileder før neste praksisemne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjonen delta.

Tilsynssensorordningen

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorstudiet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor skal årlig utarbeide en tilsynsrapport. Rapporten inngår i grunnlaget for utdanningens evaluering av utdanningskvalitet.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som paramedic, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859

Informasjon om programplan:

Godkjent av: Studieutvalget ved Fakultet for helsefag 19.09.2012

Gjeldende fra: Høst 2014

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 25.01.2022

Gjelder for studentkull 2020 

Course work

The course work consists of instruction in the various subjects in meetings over several days. The approach includes lectures given by the instructor and student presentations.

The dissertation

 Advising

The doctoral candidate has the right to advising during the preparation of the dissertation and is expected to actively make use of this offer. In the event that the advisor is not associated with the programme, an secondary advisor associated with the programme will normally be appointed.

The doctoral candidate has the right to a total of 210 hours of advising in the course of the study. The time schedule is established in the advising agreement. A schedule of advising shall be worked out in the first meeting with the advisor each semester. The advising includes preparation, discussions with the doctoral candidate and post meeting work. The rights and responsibilities in connection with advising are regulated in the Provisions paragraph 11. Guidelines are prepared concerning extended time in a PhD programme at OsloMet - Oslo Metropolitan University after the PhD fellowship has expired.

Participation in research seminars and interim evaluation

A research seminar will be held each semester where current research and research education questions will be discussed. Each doctoral student shall present his/her project at the beginning, midway and at near the end of his work with the dissertation.

Opponents will be appointed among both doctoral students and internal and external researchers in connection with seminars for submission of dissertation work. The interim evaluation midway consists of an academic evaluation where the doctoral candidates shall present their doctoral projects and evaluate their fellow students¿ doctoral projects. This shall form the basis for the final dissertation and public defence. The midway presentation with the evaluation of the doctoral project shall occur within the first two years of the doctoral studies. Advisors and researchers in the research field will be invited to participate. At the final seminar, the opponent will be an external researcher within the relevant subject area. Doctoral students will function as opponents at least at one seminar in the course of their study.

Dissemination

The doctoral candidates are expected to present their research at least once in an international conference. Doctoral candidates are also encouraged to present their projects in relevant fora and channels.

The candidates will have the possibility to spend up to one semester at an institution abroad.

Dissemination It is expected that the PhD candidate presents her/his research at least once at an international conference. Furthermore, the PhD candidate is encouraged to disseminate her/his project in relevant fora and channels.

The doctorate degree in library and information science will be awarded on the basis of:

• approved completion of the course work, or other approved academic schooling or competence
• approved trial lecture over a given subject, and
• approved dissertation and public defense

The assessment is governed by Provisions paragraph 6. More detailed rules for evaluation of the degree philosophiae doctor (PhD) at OsloMet - Oslo Metropolitan University are provided upon request.

Up to 5 credits of academic training may be taken as teaching or research activities under the current rules:

• Upon application, the presentation of papers at international conferences can be approved as part of the academic training component, up to 3 credits in total. Up to 2 credits are awarded for one presentation.
• Dissemination with their original lecture, for example to BA or MA students: 1 credit for four teaching hours (excluding factor), up to 2 credits in total. This applies to graduates with no mandatory duties (pliktarbeid), and graduates with no teaching duties in their mandatory duties.
• Study or research at a foreign institution: 1 credit for the first two weeks, then 1 credit for each week. The stay should be at least two weeks. Plan for the stay must be approved by the supervisor and confirmed by the external institution. Participants must submit a written report afterwards. The credits can only be granted if ECTS rewarding course is not taken simultaneously.

    Other activities upon application. The faculty doctoral committee will assess the application and scope of credits.