Norwegian Language for Foreign Students, Beginner Level Programme description

The Beginner’s course of Norwegian is an introduction to some main aspects of Norwegian language. The objective of the course is to enable the candidates to understand and produce Norwegian in some common social contexts.

The target group of the course is international exchange students who are admitted to the study programmes at OsloMet for the current term.

Admission

International exchange students, who are admitted to the study programmes at Oslo Metropolitan University (OsloMet) for the current term, will be given priority over other applicants. Other categories of international students who currently follow study programmes at OsloMet, may be admitted to the course provided that there will be available places. Trainees through the ‘Akademisk dugnad’ at OsloMet must be approved by the Section for Internationalisation and must meet the general admission requirements for Higher Education Entrance Qualification (GSK).

The following categories will not be able to apply for the course:

• Applicants with equivalent or higher language competence
• Other categories of applicants, who are not international students at OsloMet
• Students with ordinary admission to OsloMet

Ranking of qualified applicants

Qualified applicants will be ranked in the following order:

• Erasmus+ students and trainees.
• Exchange students from other exchange programmes.
• Trainees through the ‘Akademisk dugnad’ at OsloMet and have been recommended by the Section for Internationalisation.
• Master’s degree programme students.

Applicants in each category will be ranked according to drawing of lots principle.

See course plan.

See course plan.

See course plan.

See course plan.

Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap bygger på grunnskolelærerutdanning og er rettet mot arbeid i utdanningssektoren. Studiet bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav til sammen ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk, eventuelt en kombinasjon av pedagogikk og utdanningsledelse. Studiet kan tas som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår, med unntak for enkelte fagfordypninger.

Ved opptak velges en fagfordypning på 30 studiepoeng (to emner à 15 studiepoeng) blant skolefagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk, RLE, samfunnsfag eller begynneropplæring, eller blant fagfordypningene profesjonspedagogikk, spesialpedagogikk eller utdanningsledelse.

Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skole- og utdanningssektoren. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.

Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.

Studiet fører fram til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse, på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education. Det vil framkomme på vitnemålet hvilken fordypning studenten tar i studiet.

Fordypningskravet (60 studiepoeng) som kreves for opptak danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle må søke seg inn på ønsket fagfordypning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. Fakultetet kan begrense tilbudene som lyses ut (hvilke fagfordypninger) for hvert opptak. Igangsetting av fagfordypningene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.

Søkere med fullført Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, matematikk, norsk, engelsk eller spesialpedagogikk (hver på 60 studiepoeng) kan få dette innpasset i masterstudiet. Det må søkes om opptak til studiet på vanlig måte, og etter opptak kan det søkes om å få innpasset lærerspesialistutdanningen i de fem nevnte fagene som del av studiet. Disse studentene følger et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.

Søkere med fullført Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende kan få dette innpasset etter opptak. Eventuelt ytterligere innpassing må det søkes om på vanlig måte. For søkere som har nasjonale videreutdanningsmoduler (hver på 15 studiepoeng) i skoleledelse på masternivå, kan det i tillegg søkes om å få innpasset inntil 30 studiepoeng av disse. Også disse studentene vil følge et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.

Kroppsøving er det tredje største faget i skolen målt i antall timer. Faget er obligatorisk for alle elever fra 1. klasse i grunnskolen til 3. klasse i videregående skole. Som et praktisk-estetisk fag har kroppsøving et særlig ansvar for å ivareta elevers kroppslige læring og dannelse. Forskning viser at kroppsøving er et populært fag blant de fleste av skolens elever. Samtidig vet man at noen elever mistrives i faget og at jo eldre elevene blir, jo mindre er de engasjert i kroppsøving, idrett og fysisk aktivitet. Det er derfor viktig å utdanne lærere som har kompetanse til å undervise hele spekteret av elever på en inkluderende måte. Faglærerutdanningen er også rettet mot undervisning på idrettsfag i videregående skole. Idrettsfag er et studieforberedende utdanningsvalg som retter seg mot ungdom som er spesielt interessert i idrett, friluftsliv, trening, fysisk aktivitet og helse i teori og praksis. I idrettsfagene skal elevene undervises i allsidig bevegelseslæring i idrett, friluftsliv og basistrening, samt ferdighetsutviklende trening og læring i valgfagene. De skal oppøve kunnskap om idrett og samfunn, treningslære og om ledelse av andre i idrettsaktivitet. Å være lærer i kroppsøving og idrettsfag krever dybdekunnskap og kompetanse i en stor bredde av teoretiske og praktiske-metodiske fag. Å undervise i kroppsøving og idrettsfag er derfor en utfordrende og spennende oppgave.

Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag gir studentene kompetanse til å kunne jobbe med barn og ungdoms læring, utvikling og erfaring i, om og gjennom bevegelsesaktiviteter. Utdanningen kvalifiserer til å kunne undervise kroppsøving på alle trinn, samt på idrettslinjer på videregående skoler.

Utdanningen skal være profesjonsrettet og integrert. Det betyr at studentene vil bli engasjert i profesjonsrelevante læringsformer, slik at de kan drive variert og motiverende undervisning. Utdanningen skal også være praksisnær og relevant. Hvert semester har studentene veiledet praksis i skolen. Det blir lagt spesiell vekt på å integrere studentenes erfaringer og læring fra praksis inn i den øvrige undervisningen, og motsatt.

Studentene skal utvikle en kunnskapsbasert tilnærming til det å undervise i kroppsøving og idrettsfag. Utdanningen skal derfor tilby forskningsbasert undervisning som aktivt forholder seg til både publisert og pågående forskning. Gjennom å møte undervisning som er basert på forskning skal studenten utvikle evne til kritisk tenkning.

Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag skal ha høy kvalitet og være krevende. I tråd med gjeldende regler blir studentene løpende vurdert om de er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærere.