Natural Sciences 1 for Primary School Programme description

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, fastsett av Kunnskapsdepartementet i 2016 og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 av 17.oktober 2018.

Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 1. – 7. trinn.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen og er rettet mot lærere i 1.-7. trinn med mindre enn 30 studiepoeng i naturfag. Studiet tilbys som et oppdragsstudium i regi av fakultetets seksjon for oppdragsadministrasjon, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere.

Opptakskrav er bestått lærerutdannelse innrettet for undervisning i grunnskolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdannelse må i tillegg dokumentere PAPS 1+2 eller GLSM 60 studiepoeng. Søkere med bare GLSM 30 studiepoeng eller PAPS 1 må i tillegg dokumentere 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rette mot barnetrinnet. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i naturfagundervisning. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

For nærmere informasjon, se emneplanene.

Naturfag 1 for trinn 1–7 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Studiet benytter en praktisk tilnærming til naturfaget.

Emne 1 undervises i høstsemesteret og består av hovedtemaene:

• Naturfag og naturfagdidaktikk
• Økologi
• Grunnleggende kjemi
• Fysikk
• Kroppen som system

Emne 2 undervises i vårsemesteret og består av hovedtemaene:

• Naturfag og naturfagdidaktikk
• Bærekraftig utvikling
• Kjemi
• Geologi
• Teknologi og programmering
• Seksualitet, pubertet og kjønnsidentitet

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentenes profesjonalitet som naturfaglærere. Undervisningen er variert og har en praktisk tilnærming for å støtte studentenes bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer i egen undervisning. Det er lagt opp til nettbasert (omvendt) undervisning mellom samlingene slik at det frigjøres tid til erfaringsdeling av egne praksiserfaringer samt det praktiske og utforskende naturfaget på samlingene.

Studentene lærer å tilrettelegge naturfaget for de yngste elevene, med spesielt fokus på elevenes nysgjerrighet, undring og egne spørsmål i det utforskende naturfaget. Undervisningen skjer ute i naturen og på dedikerte spesialrom tilpasset lærerutdanning. Studentene vil gjennom arbeidskrav prøve ut det praktiske og utforskende naturfaget med egne elever og dele dette med kollegaer på egen arbeidsplass. Studietilbudet ser naturfaget som en helhet og legger vekt på at studentene ser sammenhenger i og forstår naturfaglige fenomener.

I tråd med de sentrale verdiene i naturfag i LK20 vektlegges det hvordan naturfaget kan bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement, kritisk tenkning og nytenkning hos elevene. Studentene får erfaring med å arbeide praktisk og utforskende med faget, noe de kan ta med seg videre til egen naturfagundervisning. Studentene vil arbeide med digitale læringsressurser og prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i naturfagundervisning. Programmering er et nytt tema i norsk skole og en naturlig del av moderne naturvitenskap og teknologi, og dette er integrert i faget hvor studentene får erfare gjennom en praktisk tilnærming hvordan programmering i naturfag kan brukes i klasserommet.

I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer samt refleksjon over bruken av disse i undervisningen. Studiet skal gi studentene anledning til å utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for å gi en god naturfagundervisning tilpasset elevenes forutsetninger og bruke vurdering som støtte for elevers læreprosesser og lærelyst gjennom varierte arbeidsformer og læringsarenaer.

Overordnet mål for begge emnene er å gi studentene en god forståelse for naturfaget i LK20 og gjøre dem i stand til å implementere læreplanen i naturfagundervisningen på sin arbeidsplass. Arbeidet med fagets kjerneelementer vil være sentrale, og undervisningen vil dekke temaene naturfaglige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda samt kropp og helse. Læreplanens tverrfaglige temaer er også sentrale og naturfagets muligheter i tverrfaglig samarbeid blir synliggjort. Her er både bærekraftig utvikling og helse og livsmestring viktig. Kritisk tenkning i naturfag i forbindelse med temaet demokrati og medborgerskap blir vektlagt. Emneplanene for studiet er tilpasset de nasjonale retningslinjene for naturfag i grunnskolelærerutdanningen.

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærer er viktig, og må sees i sammenheng med skiftende læreplaners krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Undervisningsformene i studiet forutsetter svært stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet og publisert på universitetets læringsplattform.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning

Studiet har krav om tilstedeværelse i deler av undervisningen. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser og praktisk arbeid på laboratorium som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse, framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Dersom studenten har gyldig fravær fra deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning, vil det bli tilrettelagt for et kompensatorisk arbeid som studenten må utføre og få godkjent.

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og 5–10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016 og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for hhv. trinn 1-7 av 17.oktober 2018 og trinn 5–10 av 1. september 2016.

Musikk er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om musikkundervisning i grunnskolen.

Videreutdanningen Musikk 1, trinn 1-10, retter seg først og fremst mot lærere i grunnskolen med mindre enn 30 studiepoeng i musikk. Tilbudet åpner også for lærere i kulturskolen som ønsker kompetanse i grunnskolefaget musikk.