Natural Sciences 1 for Primary School Programme description

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, fastsett av Kunnskapsdepartementet i 2016 og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 av 17.oktober 2018.

Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 1. – 7. trinn.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen og er rettet mot lærere i 1.-7. trinn med mindre enn 30 studiepoeng i naturfag. Studiet tilbys som et oppdragsstudium i regi av fakultetets seksjon for oppdragsadministrasjon, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere.

Opptakskrav er bestått lærerutdannelse innrettet for undervisning i grunnskolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdannelse må i tillegg dokumentere PAPS 1+2 eller GLSM 60 studiepoeng. Søkere med bare GLSM 30 studiepoeng eller PAPS 1 må i tillegg dokumentere 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rette mot barnetrinnet. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i naturfagundervisning. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

For nærmere informasjon, se emneplanene.

Naturfag 1 for trinn 1–7 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Studiet benytter en praktisk tilnærming til naturfaget.

Emne 1 undervises i høstsemesteret og består av hovedtemaene:

• Naturfag og naturfagdidaktikk
• Økologi
• Grunnleggende kjemi
• Fysikk
• Kroppen som system

Emne 2 undervises i vårsemesteret og består av hovedtemaene:

• Naturfag og naturfagdidaktikk
• Bærekraftig utvikling
• Kjemi
• Geologi
• Teknologi og programmering
• Seksualitet, pubertet og kjønnsidentitet

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentenes profesjonalitet som naturfaglærere. Undervisningen er variert og har en praktisk tilnærming for å støtte studentenes bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer i egen undervisning. Det er lagt opp til nettbasert (omvendt) undervisning mellom samlingene slik at det frigjøres tid til erfaringsdeling av egne praksiserfaringer samt det praktiske og utforskende naturfaget på samlingene.

Studentene lærer å tilrettelegge naturfaget for de yngste elevene, med spesielt fokus på elevenes nysgjerrighet, undring og egne spørsmål i det utforskende naturfaget. Undervisningen skjer ute i naturen og på dedikerte spesialrom tilpasset lærerutdanning. Studentene vil gjennom arbeidskrav prøve ut det praktiske og utforskende naturfaget med egne elever og dele dette med kollegaer på egen arbeidsplass. Studietilbudet ser naturfaget som en helhet og legger vekt på at studentene ser sammenhenger i og forstår naturfaglige fenomener.

I tråd med de sentrale verdiene i naturfag i LK20 vektlegges det hvordan naturfaget kan bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement, kritisk tenkning og nytenkning hos elevene. Studentene får erfaring med å arbeide praktisk og utforskende med faget, noe de kan ta med seg videre til egen naturfagundervisning. Studentene vil arbeide med digitale læringsressurser og prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i naturfagundervisning. Programmering er et nytt tema i norsk skole og en naturlig del av moderne naturvitenskap og teknologi, og dette er integrert i faget hvor studentene får erfare gjennom en praktisk tilnærming hvordan programmering i naturfag kan brukes i klasserommet.

I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer samt refleksjon over bruken av disse i undervisningen. Studiet skal gi studentene anledning til å utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for å gi en god naturfagundervisning tilpasset elevenes forutsetninger og bruke vurdering som støtte for elevers læreprosesser og lærelyst gjennom varierte arbeidsformer og læringsarenaer.

Overordnet mål for begge emnene er å gi studentene en god forståelse for naturfaget i LK20 og gjøre dem i stand til å implementere læreplanen i naturfagundervisningen på sin arbeidsplass. Arbeidet med fagets kjerneelementer vil være sentrale, og undervisningen vil dekke temaene naturfaglige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda samt kropp og helse. Læreplanens tverrfaglige temaer er også sentrale og naturfagets muligheter i tverrfaglig samarbeid blir synliggjort. Her er både bærekraftig utvikling og helse og livsmestring viktig. Kritisk tenkning i naturfag i forbindelse med temaet demokrati og medborgerskap blir vektlagt. Emneplanene for studiet er tilpasset de nasjonale retningslinjene for naturfag i grunnskolelærerutdanningen.

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærer er viktig, og må sees i sammenheng med skiftende læreplaners krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Målgruppen for videreutdanningen er primært ansatte i kommunalt barnevern, men ansatte i statlige og private barnevernsinstitusjoner har også mulighet til å søke opptak.

Programplanen for Bachelor i yrkesfaglærerutdanning er utarbeidet ved OsloMet – storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013 (heretter omtalt som rammeplan), og nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning, vedtatt av UHR-Lærerutdanning 14. juni 2018 (heretter omtalt som nasjonale retningslinjer).

I tillegg er programplanen med tilhørende emneplaner utarbeidet etter «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5 og læreplanverket for grunnopplæringen som trer i kraft august 2020. Studiet er organisert i ni studieretninger som korresponderer med ni yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i yrkesfaglærerutdanning. Ved opptak til studiet velger studentene studieretning, studieretningen vil framkomme på vitnemålet.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet (trinn 8-10) og i videregående opplæring (trinn 11-13). Yrkesfaglærerutdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter og voksenopplæring.

Yrkesfaglærerens oppgave er å bidra til at elever/lærlinger utvikler sitt potensiale både som individ, medmenneske, samfunnsborger og yrkesutøver. Denne oppgaven stiller store krav til yrkesfaglærerens profesjonsutøvelse og yrkesfaglige kompetanse. Yrkesfaglærerutdanningen skal legge grunnlag for at studentene utvikler egen yrkes- og læreridentitet og bevissthet om sin tilhørighet til det profesjonskollektivet som lærerprofesjonen utgjør. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 2. syklus (masternivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om sentrale barnevernrettslige tema og problemstillinger, samt relevant forskning på feltet
• inngående kunnskap om juridisk metode og rettskilder av betydning for det barnevernfaglige arbeidet, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs barnekonvensjon
• avansert kunnskap om det materielle innholdet i lovgivningen, herunder, barns rett til medvirkning, inngrepsvilkår og saksbehandlingsregler
• inngående kunnskap om de rettslige rammene for tverretatlig samarbeid, herunder taushetspliktreglene
• har inngående kunnskap om betydningen av skriftlig dokumentasjon av vurderinger og beslutninger som ledd i forsvarlig saksbehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• identifisere og analysere rettslige problemstillinger i en konkret sak med utgangspunkt i juridisk teori og andre relevante rettskilder
• anvende juridisk metode og relevante rettskilder, beherske og benytte juridiske begreper i det daglige arbeidet
• kombinere juridisk og barnevernfaglig skjønnsutøvelse
• redegjøre skriftlig for barnevernfaglige og juridiske vurderinger og beslutninger
• anvende juridisk og barnevernfaglig kunnskap for å sikre barns og foreldres rett til medvirkning i barneverntjenestens arbeid
• anvende juridisk kunnskap i beslutningsprosesser i barneverntjenesten, overfor samarbeidspartnere og beslutningsorganer
• bidra til at rettssikkerheten til barn og foreldre ivaretas i alle faser i en barnevernssak

Generell kompetanse

Kandidaten

• har avansert forståelse for barnevernets rolle i samfunnet generelt, og spesielt overfor øvrig forvaltning og rettslige aktører
• kan analysere, reflektere og forholde seg kritisk til egen profesjonsutøvelse i lys av rettskildene, herunder kravet til forsvarlighet
• kan bidra til nytenkning og til innovasjon for å videreutvikle den juridiske kompetansen på egen arbeidsplass
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor hele det barnevernrettslige området