Natural Sciences 2 for Lower Secondary School Programme description

Lærerspesialistutdanning i matematikk for trinn 1¿7 skal gi lærere som allerede jobber i skolen, oppdatert og forskningsbasert kompetanse i matematikkdidaktikk på trinn 1¿7, med hensikt til å bistå dem både i egen utvikling som matematikklærere og i å fungere som lærerspesialister i matematikk. Studietilbudet er en videreutdanning på mastergradsnivå som består totalt av fire emner à 15 studiepoeng. Kandidater som ønsker at studiet i lærerspesialistutdanning i matematikk for trinn 1¿7 skal kunne inngå som del av et masterstudium, må søke om opptak til dette masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium i lærerspesialist i matematikk for trinn 1¿7. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.

Studieprogrammet legger vekt på å øke studentenes kompetanse innenfor matematikkdidaktikk for trinn 1¿7, inkludert kompetanse til å utvikle seg videre som matematikklærer. Studentene skal ruste studentene til å utøve en faglig lederrolle innen matematikk i skolen og lærerkollegiet. Studiet inneholder derfor også aksjonsforskning og temaer om samarbeidsprosesser mellom matematikklærere.

Studiet bygger på premissene at for alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp sin matematiske kompetanse ut fra egne forutsetninger, og at ¿god¿ matematikkundervisning skal fremme elevers matematisk kompetanse, inkludert mestringsforventninger, engasjement, fantasi og nysgjerrighet i og om matematikk, både individuelt og i fellesskap. Studiet skal derfor utvikle studentenes evne til å sette seg inn i de forskjellige elevers kompetanse og på det grunnlaget skal de kunne tilrettelegge undervisningen. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i matematikkdidaktikk for trinn 1¿7.

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen. Studiet tilbys som et oppdragsstudium i regi av Seksjon for oppdragsadministrasjon ved OsloMets Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet ¿ strategi for videreutdanning av lærere.

Opptakskrav er godkjent lærerutdanning og minimum 60 studiepoeng i matematikk. I tillegg er det krav om minst tre års undervisningspraksis i matematikk på trinn 1¿7. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer i studieperioden.

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Arbeidsformene i studiet legger vekt på deltakermedvirkning og erfaringslæring. Studentenes egne praksiserfaringer fra matematikkundervisning på trinn 1¿7 er et viktig utgangspunkt for studiet.  Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, diskusjoner (i grupper og i plenum), studentarbeid (muntlig og skriftlig) individuelt og i grupper, planlegging, gjennomføring, analyse og drøfting av matematikkundervisning på egen skole, samarbeid med og veiledning av kolleger på egen skole. Deltakerne arbeider selvstendig med teoretiske og didaktiske oppgaver mellom samlingene. Oppgavene knytter sammen teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktiviteter i klasserommet. Ved å organisere studentene i grupper gjennom studiet får de anledning til kollektiv profesjonsutvikling. Gruppene støtter hverandre i arbeidet, utveksler erfaringer, kommenterer hverandres innlegg og diskuterer faglig i digitalt diskusjonsforum.

Studentene skal gjennomføre utviklingsprosesser på egen skole og de skal innhente kunnskaper og erfaringer fra praksisfeltet. De skal også gjennomføre kunnskapsdeling på egen skole som arbeidskrav i studiet. Gjennom dette vil de være aktive deltakere og pådrivere i å utvikle skolen som en lærende organisasjon med relevant faglig fokus.

I studiet skal studentene forske på egen praksis gjennom konkrete utviklingsprosjekter i matematikk de skal planlegge, gjennomføre og dokumentere. Disse prosjektene vil trene studentene i kollektiv profesjonsutvikling. Studentene vil få løpende veiledning på utviklingsprosjekter de setter i gang, både gjennom veiledning på samlinger og på nettet.

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen i naturfag, gjennomfører det anbefalte etterarbeidet og benytter naturfagrommet samlinger og utstyr til å øve seg i praktisk arbeid. 

Digital kompetanse i naturfag

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet skal studenten utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer (som egenvurdering, hverandrevurdering, diagnostisk vurdering, vurdering for læring, vurdering som læring og sluttvurdering). Temaet dekkes i arbeidskrav, aktivitetsbaserte undervisningsformer, og eksamener.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for 1. ¿ 11. trinn. Studenten skal i studiet gjøre seg kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Forsknings- og utviklingsperspektivet i naturfag

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Det legges blant annet vekt på hvordan kunnskap om resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som TIMSS og PISA kan utnyttes i det daglige arbeidet som lærer. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærere vil sees i sammenheng med endringer i læreplanen og krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

NATB6210 emne 1: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. A-F. 

NATB6220 emne 2: Mappeeksamen. A-F.

Vurderingsuttrykk

A: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.

Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.  Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.  Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F (Ikke bestått): Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Science Education 2 for Lower Secondary School, level 5¿10

Studieprogramkode: NATBO

Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015

Redaksjonell endring 14.11.2017

Siste revisjon godkjent 10.12.2018

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Fagplanen gjelder for kull 2019/2020