Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Family Therapy, part time Programme description

Masterprogrammet i sosialfag, studieretning familiebehandling gir praktisk og teoretisk spesialkompetanse innen endringsarbeid med familier med barn og unge. Studiet fokuserer blant annet på familier med hjelpebehov som faller innunder barnevernstjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunens lavterskeltilbud og andre sektorer. Systemisk tenkning er en grunntanke gjennom hele studiet.

Emnet Masterklinikk er todelt; prakisutplassering hvor studenten gjennom veiledet praksis skal øve seg på å være familieterapeut og workshops/undervisning knyttet til ferdighetstrening i de ulike familieterapeutiske tilnærmingene. Emnet går over fem semestre med totalt 300 timer veiledet praksis fordelt over to semestre. Praksisen skjer eksempelvis på familievernkontor, i barneverntjenesten, i helseforetak, i andre etater eller privat praksis. Studenten forventes i løpet av perioden å ha rollen som hovedterapeut i egne saker.

Det skal være tett sammenheng mellom det studenten lærer i praksis og det som læres i workshop. Foruten praktiske ferdigheter og samtaleteknikker lærer studenten om ulike teoretiske tilnærminger til familiebehandling. Personlig profesjonell utvikling (PPU) skjer i en kombinasjon av workshops, veiledet praksis og selvdrevne kollokviegrupper og PPU-grupper.

Studiet har et bredt nedslagsfelt og kvalifiserer til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor familievern og andre familievirksomheter, barnevern og i barne- og ungdomspsykiatri

• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen

• stillinger knyttet til utviklings - og forskningsprosjekter innen fagfeltet

• opptak til ph.d.-studier

Master i sosialfag, studieretning familiebehandling godtas av FO som ett av kriteriene for klinisk godkjenning for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. Se ellers gjeldende FO-krav på deres nettsider.

Masterstudium i sosialfag, studieretning familiebehandling er et tilbud til dem som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie og psykologi. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier.

Studiet kan godkjennes som ledd i en klinisk spesialisering for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med fordypning i familieterapi.

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie eller psykologi.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Tilleggspoeng

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse- og sosialfeltet.

Alle søkere blir rangert på grunnlag av den totale poengsummen.

Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om systemiske og postmodernistiske perspektiver som danner det teoretiske grunnlaget for familieterapi

• avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi

• inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn og voksne

• inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder

• avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og sosialtjenester

• anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier

• utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling

• anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar

• arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester

• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet

• inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger

Kandidaten kan

• vurdere og anvende inngående ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis

• formidle inngående kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte

• utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet

• velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling

Familiebehandling er et deltidsstudium på fire år normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng. Arbeidsbelastningen er beregnet til gjennomsnittlig 18 timer per uke, men vil variere noe fra emne til emne og fra semester til semester.

Studiet består av tre deler; teoriemner, masterklinikk og masteroppgave. De teoretiske emnene utgjør 60 studiepoeng, masterklinikk 30 studiepoeng og masteroppgave 30 studiepoeng.

Studiestart er obligatorisk. Undervisningen foregår på dagtid og er hovedsakelig organisert i bolker. Det betyr at studentene gjennomfører undervisning og eksamen i ett emne før neste emne begynner. Undervisningen er ikke samlingsbasert.

Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i i oversiktstabellen. Emnene Systemisk grunnlagsforståelse og Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått før studenten kan begynne sin praksisperiode.

Emnet Masterklinikk går over fem semestre med oppstart i andre semester og eksamen i sjette semester. Studentene velger i fjerde semester mellom emnet Kunnskapsproduksjon i sosialfag, kvantitativ metode og emnet Kvalitative forskningsmetoder- og design. Det metode-emne en student ikke tar i fjerde semester, tar studenten i sjette semester. Det anbefales at studenten velger den metoden hen planlegger å anvende i sin masteroppgave i fjerde semester.

Oppstart av Masteroppgave i familiebehandling er i sjette semester. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg til vil bli presentert i sjette semester på instituttets mastertorg. I sjette semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Masteroppgaven leveres i åttende semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det varierte læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet med aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe er gjennomgående i studiet.

Undervisningen foregår på dagtid og er hovedsakelig organisert i bolker hvor studenten gjennomfører undervisning og eksamen i ett emne før studenten starter på neste. Læringsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, muntlige framlegg, diskusjoner, øvelser, ferdighetstrening og trening i praktisk utøvelse av familieterapi. I tillegg legges det til rette for arbeid i kollokviegrupper gjennom studiet. Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

I emnet Masterklinikk får studenten trening i å integrere personlig terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og metode. Praksisperioden er på totalt 300 timer. Studenten får trening i å arbeide med nettverk, familie, par og enkeltklienter, og får innspill og veiledning på eget arbeid fra en veileder og medstudenter. Både undervisning/workshop, praksis og arbeidskrav er lagt opp med tanke på at det skal være en progresjon i den personlige terapeutiske utviklingen og læringen i løpet av de fem semestrene emnet går over. Samspillet mellom teori og praksis står sentralt gjennom hele utdanningen.

Fakultetet har ansvar for godkjenningen av praksissteder, oppfølging av praksisutplasseringen og endelig vurdering av studenten. Den kan foregå enten på en arbeidsplass studenten finner selv, på en arbeidsplass som fakultetet finner, eller på studentens egen arbeidsplass. I henhold til lov om universiteter og høgskoler har fakultetet ansvar for endelig vurdering av studenten. For øvrig vises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet som omhandler praksis.

Pensumet er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur.

I henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav og/eller obligatoriske aktiviteter innenfor et emne. Arbeidskravet og obligatoriske aktiviteter må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter ikke er levert eller ikke er godkjent innen angitt tidsfrist, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Skikkethetsvurdering

Master i sosialfag, studieretning familiebehandling er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet.