One-year Programme in Media and Communication Programme description

For å påbegynne emnet må eksamen i RAD1000, RAD1100, RAD1200, RAD1300 og RAD1410 samt praksis RADPRA1 være bestått

For å kunne fremstille seg til eksamen i RAD2000 må alle eksamener i 1. studieår, inkludert RADMED, være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive sykdommer i nervesystemet som er vanlige indikasjoner for MR-undersøkelser (1B)
• beskrive sykdommer som er vanlige indikasjoner for bildediagnostiske undersøkelser av barn (1B)
• beskrive sykdommer i thorax, abdomen, urinveier og caput som er vanlige indikasjoner for CT undersøkelser (1B)
• forklare administrering, dosering og virkning av kontrastmidler brukt ved CT- og MR- undersøkelser (1C)
• beskrive legemidler relatert til bildediagnostiske undersøkelser1C)
• forklare ulike metoder for registrering og måling av stråledose (1D)
• redegjøre for ulike dosebegreper og doseenheter (1D)
• redegjøre for biologiske (stokastiske og deterministiske) effekter av stråling (1E)
• anslå typiske stråledosestørrelser ved ulike undersøkelser (1E)
• forklare innholdet i begrepene referanseverdi og representativ dose og deres anvendelse (1E)
• redegjøre for hovedinnhold i nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og veiledere som omhandler strålevern (1E)
• beskrive strålevernets etiske grunnlag og redegjøre for mulige etiske utfordringer knyttet til praktiseringen av strålevern (2B)
• redegjøre for ivaretagelse av barn i undersøkelsessituasjonen utfra indikasjon, alder og tilstand (3A)
• forklare grunnleggende fysiske prinsipper for MR teknologi (3B)
• forklare oppbygging, virkemåte og anvendelse av CT og MR (3C)
• beskrive de juridiske krav som stilles til håndtering av sensitiv informasjon (3D)
• redegjøre for hvordan scan-parametre ved CT undersøkelser, innvirker på bildekvalitet og stråledose (3E)
• forklare dannelse og bearbeiding av CT- og MR-bilder (3E)
• vurdere berettigelse og modalitetsvalg ved undersøkelser av barn (3F)
• redegjøre for forberedelser av pasienten i forhold til aktuelle undersøkelser (3F)
• redegjøre for sikkerhetsrutiner ved et MR laboratorium (3F)
• forklare rutiner for dokumentasjon og avviksmelding (kontrastmidler, medikamentbruk, stråledoser mm.) ved bildediagnostisk avdeling. (3F)
• kjenne til funksjonell MR teknikk (fMRI) (3F).

Ferdigheter

Studenten kan

• gjenkjenne normal anatomi og tydelig patologi i CT og MR bilder (1A, 1B)
• beregne effektiv dose ut fra dose-areal-produkt (DAP) og doselengde-produkt (DLP) (1D)
• diskutere anvendelse av strålevernprinsipper (1E)
• diskutere nytte og risiko knyttet til bildediagnostiske undersøkelser (2B)
• beskrive ulike bildebehandlingsverktøy (3E)
• beskrive enkle kvalitetskontrollprosedyrer av konvensjonelt utstyr (3G).

Generell kompetanse

Studenten kan

• innhente, analysere og kritisk vurdere forskningsartikler og annet fagstoff og anvende dette i skriftlige oppgaver (2A)

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten:

• ha minimum 80% deltagelse på seminarer og ferdighetstreninger
• ha bestått en digital flervalgstest (inntil 60 min) med 70% riktig besvart

For å fremstille seg til eksamen må alle eksamener i 1. studieår være bestått og kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.

Ingen hjelpemidler ved individuell skriftlig skoleeksamen.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. En ekstern og en intern vurderer minimum 25 % av besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Audun Sanderud

Det er ikke tilrettelagt i stor grad for internasjonalisering på årsstudiet, men produksjoner i emnene kan gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.