One Year Programme in Migration and Integration Management Programme description

De siste tiårene har Norge blitt et land med relativt høy innvandring. Norge har på kort tid gått fra å være en homogen nasjonalstat, til å bli et nasjonalt mangfoldig samfunn. Denne utviklingen både engasjerer og bekymrer politikere og den øvrige befolkningen. Staten og kommunene står overfor nye utfordringer av sammen satt karakter. Innvandring kan både avhjelpe et stramt arbeidsmarked, men kan også føre til press på velferdsordninger.

Det er mange former for innvandring. Det er store forskjeller på europeisk arbeidsinnvandring kontra flyktninger og asylsøkere. I tillegg kommer familiegjenforeninger og irregulær innvandring som skaper ulike forvaltnings- og integreringsutfordringer. Det er en politisk målsetning at innvandrere skal bli aktive borgere og skattebetalere på linje med øvrige innbyggere. Dette krever en betydelig egeninnsats, men både offentlige myndigheter og private aktører kan bidra i denne prosessen.

Integrering av innvandrere er et område som går på tvers av vanlige sektorinndelinger i offentlig politikk. Samordning av tjenester fører til utfordringer både på sentralt og lokalt nivå.

Årsstudium i migrasjon- og integrasjonsforvaltning vil bidra til økt kompetanse om integreringsutfordringer i Norge. Ved en kombinasjon av teoretiske og praktiske tilnærminger, vil studentene oppøve evne til analyse og refleksjon, og være i stand til å løse oppgaver knyttet til integrasjonsproblematikk.

Studiet er et fulltidsstudium over ett år - 60 studiepoeng. Årsstudium er ikke en selvstendig grad, men studentene kan søke å få studiet godskrevet/innpasset i en bachelorgrad.

Studiet er et tilbud for de som allerede har en utdanning fra universitet eller høgskole, og som har behov for formell kompetanse innen migrasjons- og integrasjonsforvaltning.

Studiet egner seg også for studenter som allerede er i et utdanningsløp, og som ønsker å kvalifisere seg for stillinger knyttet til mottak og integrasjon av ulike grupper migranter.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved Oslomet - storbyuniversitetet

Opptakskravet er fullført minst 60 studiepoeng fra universitet eller høgskole.

Kvoter

25 prosent av studieplassene forbeholdes studenter som kun konkurrerer med karakterpoeng, jf. § 15 (1) i Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Rangering

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde

1. karakterpoeng uten tilleggspoeng
2. karakterpoeng pluss tilleggspoeng fra relevant yrkeserfaring og utdanning ut over opptakskravet

Beregning av tilleggspoeng skjer på grunnlag av Forskrift om opptak til studier ved OsloMet  - storbyuniversitetet § 13.

Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, ledelsesfag, helse- og sosialfag, humaniora, samfunnsvitenskap eller juss.

Med relevant yrkespraksis menes saksbehandling/administrasjon fra offentlig, privat virksomhet eller organisasjonsarbeid, eller helse-, omsorgs-, sosial- eller undervisningssektoren.

En kandidat med fullført årsstudium i migrasjons- og integrasjonsforvaltning har følgende læringsutbytte:

Kunnskap 

Kandidaten har 

• innsikt i migrasjon i et historisk, kulturelt, sosiologisk og økonomiske perspektiv
• kunnskap om migrasjon og integrering av ulike grupper innvandrere
• forståelse for utfordringer og mulige målkonflikter i migrasjonspolitikken
• kunnskap om juridiske begreper og prinsipper knyttet til innvandringslovgivning/-regulering
• kunnskap om virkningen av ulike integrasjonstiltak

Ferdigheter 

Kandidaten

• kan anvende relevant akademisk kunnskap på praktiske problemer knyttet til integrasjonsforvaltning
• har juridisk og organisatorisk forståelse av migrasjons- og integrasjonsforvaltningen
• kan reflektere over egen faglig utøvelse
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser problemstillinger knyttet til migrasjons- og integrasjonsarbeidet

Generell kompetanse

Kandidaten 

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger ved integrasjon og migrasjonsarbeid
• kan selvstendig planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver, i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan bidra til utvikling av god praksis i integrasjonsarbeidet

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet og i fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling, slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å utføre endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. PPU-Y vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter og i tilknytning til voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglæreren har også en oppgave i å legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og bedrift. Det særegne ved yrkesfaglæreren er det doble praksisfelt der praktisk yrkesforankring kombineres med teoretisk kunnskap og praktisk- pedagogisk arbeid.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:  

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Studiet er organisert som et deltidsstudium over to år, og tilbys som en kombinasjon mellom samlinger på campus (ca. 25%) og samlinger på nett (ca. 75%). Studiet finnes også på deltid som rent samlingsbasert på campus over to år, samt på heltid over ett år.

OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag innen alle yrkesfaglige programområder i videregående opplæring.

Rammer for studiet er gitt i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013. I tillegg er det utarbeidet nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag.

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse.

10 dager obligatorisk praksisopplæring i ekstern barnehage.

Vurdering av praksisopplæringen er fordelt mellom praksislærer i barnehagen og av universitetets faglærere. Praksisopplæringen vurderes til bestått / ikke bestått.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til" Ikke bestått" i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8-13 (2013).

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) har et omfang på 60 studiepoeng profesjonsfag som består av:

• pedagogikk, 30 studiepoeng
• yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng

Veiledet pedagogisk praksis inngår som en integrert del av begge fagområdene, og utgjør totalt 60 hele dager. Pedagogisk praksis skal i sin helhet gjennomføres på trinn 8-13 i grunnopplæringen, fortrinnsvis i videregående opplæring på yrkesfaglige programmer og fordeles på de ulike trinnene i programområdet. Minst 10 dager skal gjennomføres i ungdomstrinnet (8.-10. trinn).

Utdanningen er organisert i to emnegrupper:

• Emnegruppe 1: ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• Emnegruppe 2: skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kompetanse knyttet til skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. Hovedfokuset i PPU-Y er rettet mot de yrkesfaglige utdanningsprogram og målet er å utdanne lærere som kan bidra i arbeidet med relevant fag-/yrkesopplæring.

Studiet er delvis nettbasert og har 5 samlingsdager på campus og 15 samlingsdager nettbasert, til sammen 20 samlingsdager per studieår.

Studiet består av to emner som utgjør 30 studiepoeng hver. Begge emnene inneholder komponenter fra de to emnegruppene nevnt over. Pedagogikk, yrkesdidaktikk og pedagogisk praksis er integrerte deler i hvert emne. Begge emnene er obligatoriske. Emne PPUN6100 bygger på emne PPUN6000. I løpet av det emne PPUN6100 skal studentene gjennomføre et tverrfaglig utviklingsprosjekt som kombinerer pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis, og har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng.

Studiet er nett- og samlingsbasert og krever at studentene er aktive deltakere både på nettsamlinger og undervisningsdagene på campus, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør.

Universitetets læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må disponere pc, høretelefoner og tilgang til internett. På de nettbaserte samlingene jobber studentene i et digitalt klasserom. Studiet er ikke nettbasert i den forstand at forelesninger og undervisning kan lastes ned, men baserer seg på nettbaserte samlinger med krav om tilstedeværelse på nærmere angitte tidspunkt.

Det forventes at man sitter uforstyrret og er aktivt deltakende på de nettbaserte samlingene. Opplæring i OsloMet sin læringsplattform vil bli gitt på studiets første samling på campus.

Krav til oppmøte, praksis, arbeidskrav og eksamen er som programplanen og emneplanene beskriver.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur, under veiledning av faglærer, sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål. Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

PPU-Y studiet har fagene pedagogikk og yrkesdidaktikk, med 60 dagers veiledet og vurdert praksis fordelt over tre perioder. Studieoppgaver er relatert til praksis og refleksjon knyttet til egen erfaring og aktuell teori. PPU-studiet er et krevende studium. Undervisning, gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav, loggskriving og pedagogisk praksis kombineres som integrerte enheter og skal sees i sammenheng.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

• Erfaringslæring

Dette innebærer at studentene skal gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene deltar aktivt i prosessen med å analysere og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner. Gjennom arbeidskrav velger studentene problemstillinger å fordype seg i. Det er krav om minimum 1200 sider litteratur i hvert av emnene, som må ha relevans for læringsutbyttebeskrivelsene i studiet. I tillegg til at studentene velger litteratur fra de to emneplanene, velger de aktuell litteratur i forbindelse med arbeidskravene i studiet etter anbefaling og veiledning fra faglærere