Mathematics with a Vocational Profile Programme description

Fritak for emner/innpassing av tidligere utdanning

Frist for å søke om fritak/innpassing er 5. september og det søkes samlet for alle emner en ønsker fritak for gjennom hele studiet.

Studenter som har fått innvilget fritak for enkeltemner og ønsker å ta emner fra høyere årstrinn, må ta kontakt med studieadministrasjonen for å teknisk få tilgang til å melde seg opp til disse eksamener. Oppmelding skjer på studentweb.

For enkelte emner i 3. år er det krav om at Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) fra 2. år må være bestått (forkunnskapskrav) før man kan ta eksamen. Også for andre emner kan det være at emnet bygger på emner fra lavere årstrinn selv om det ikke er forkunnskapskrav for å ta eksamen. Studenten må selv undersøke i emneplanen hvilke forkunnskaper som anbefales.

Dersom man tar emner fra ulike årstrinn, må man regne med timeplankollisjoner. Det kan også skje at det blir eksamenskollisjoner mellom emner fra ulike årstrinn.

Studenter med vitnemål for bestått økonomisk-administrativ utdanning (høgskolekandidat-studium, bachelorstudium i økonomi og administrasjon eller siviløkonomstudium) og studenter som kan dokumentere at de to første studieårene fra bachelorgraden i regnskap og revisjon er bestått ved et annet lærested, kan søke om en generell innpassing av de to første årene av vårt studium. Disse trenger ikke å ha dekket hvert enkeltemne på 1. og 2. år i vår programplan, men det vurderes likevel at de har tatt visse emner og at de har nok studiepoeng innen de ulike fagområder, jf kravene i nasjonal plan for økonomisk-administrativ utdanning. Dersom man ikke har bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) i 2. år, er det enkelte eksamener i 3. år man ikke får ta. Studenter som ikke har bestått emnet, men som har bestått et videregående kurs innen finansregnskap med årsoppgjør, kan likevel gis dispensasjon til å ta emnene i 3. år etter en individuell, faglig vurdering. Vårt emne Videregående finansregnskap og regnskapsteori må likevel bestås før det kan utstedes vitnemål.

• yrkesfaglærere i videregående skole som ønsker matematikk som et ekstra undervisningsfag
• yrkesfaglærere som ønsker å styrke egne matematikkunnskaper i møtet med regning som grunnleggende ferdighet i programfagene
• matematikklærere som ikke har 60 studiepoeng i matematikk fra tidligere, som underviser i matematikk på yrkesfaglige program, eller som ønsker å gjøre dette

Godkjent lærerutdanning med undervisningskompetanse for skolen.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap i matematikken elevene arbeider med i 1P-Y og 1T-Y - Vg1 yrkesfaglege program
• har kunnskap om matematikkvansker og vanlige misoppfatninger i matematikk
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter i matematikk
• har bred kunnskap om yrkesretting og regning i yrkesfaglige program
• har bred kunnskap om innholdet i aktuelle grunnlagsdokumenter
• kjenner til og har bred kunnskap om aktuelle og relevante digitale læringsressurser

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på Vg1 yrkesfaglige program, med utgangspunkt i yrkesdidaktiske og matematikkdidaktiske prinsipper
• kan tilrettelegge for mestring for elever med ulike matematikkvansker
• kan gjennomføre vurderingsarbeid i samsvar med lover, forskrifter, og nyere forskning på feltet
• kan anvende relevante digitale læremidler og læringsressurser, herunder undervisningsprogrammer, verktøyprogrammer, og relevante nettressurser

Generell kompetanse

Studenten

• kan lede læringsprosesser som fremmer differensiert, tilpasset og yrkesrettet opplæring for å sikre alle elevers læringsutbytte
• behersker fagområdets begreper og uttrykksformer, og kan kommunisere matematikk skriftlig og muntlig
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter i matematikk
• kan yrkesrette undervisningen, samt samarbeide med yrkesfaglærere om regning som grunnleggende ferdighet i programfagene
• kjenner til og kan anvende arbeidsmåter som fremmer motivasjon og opplevelse av relevans hos elevene
• kan reflektere over-, og kritisk vurdere egen faglig utøvelse i matematikkundervisningen

Studiet er organisert som et nettbasert deltidsstudium over to år, og tilbys som en kombinasjon av synkrone (møte i sanntid) og asynkrone samlinger på nett. Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng.

Det er 15 samlinger per emne, hver på en dag (09.00-15.00) inklusive eksamensdagen, med unntak av MATY7100, som består av totalt 12 tilsvarende samlinger, i tillegg til eksamen.

Emnene i programplanen bygger på hverandre. Se emneplaner for oppbygging av studiet, herunder innholdet som inngår i hvert av emnene.

Følgende yrkesdidaktiske og pedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering og studentinnflytelse.

Det gjøres bruk av varierte og fleksible undervisningsformer, blant annet dialogbaserte forelesninger, erfaringsdeling i grupper og plenum, omvendt undervisning, gruppearbeid, gi og få veiledning, prosjektarbeid med tilhørende presentasjoner, individuelt arbeid, selvstudium, muntlige fremlegg, bruk av digitale verktøy, samt bruk av universitetets elektroniske plattformer (for eksempel Canvas og Teams). Til nettundervisningen benyttes Zoom.

Mellom samlingene skal studentene gjennomføre arbeidsoppgaver og arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studiet forutsetter at studentene er aktive deltakere på og utenom samlinger, og at de bidrar med refleksjon og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør.

Studiet er orientert mot internasjonal forskning i tillegg til nasjonal forskning i fagfeltet. Internasjonalisering ivaretas ved bruk av internasjonal litteratur og forskning.

Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med faglærer. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, både på og mellom samlinger, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse på de synkrone samlingene. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres ved et ekstra arbeidskrav etter avtale med faglærer.

Alle arbeidskrav må være godkjente for å kunne avlegge eksamen. Nærmere informasjon om arbeidskravene finnes i den enkelte emneplan.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår i lov om universiteter og høgskoler, samt forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Godkjent/Ikke godkjent på arbeidskrav, og bokstavkarakterer (A-F) på eksamen.