School Leadership Program Programme description

OsloMet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Det offisielle navnet er Nasjonal rektorutdanning.

Rektorutdanningen er en videreutdanning som kan inngå i en masterutdanning i skoleledelse. Interesserte som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått rektorprogram. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert som en deltidsutdanning med syv samlinger à 2-5 dager over tre semester.

Målgruppen for utdanningen er skoleledere, for eksempel rektorer, assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar.

Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.

Opptakskrav er minst tre års høyere utdanning tilsvarende 180 studiepoeng.

Søkere som ikke oppfyller kravet om 180 studiepoeng, men som er valgt ut av Utdanningsdirektoratet til å gå på rektorutdanningen ved OsloMet, kan tas opp på bakgrunn av individuell vurdering.

Studiet er et tilbud for de som ønsker å fordype seg i problematikk knyttet til migrasjons- og integrasjonsforvaltning. Studiet egner seg for studenter uten erfaring fra feltet, for studenter som allerede er i et utdanningsløp og for personer som allerede er i arbeidslivet og ønsker å kvalifisere seg for stillinger knyttet til sektoren.

En kandidat med fullført årsstudium i migrasjons- og integrasjonsforvaltning har følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten har

• innsikt i migrasjon i et historisk, kulturelt, sosiologisk og økonomiske perspektiv
• kunnskap om migrasjon og integrering av ulike grupper innvandrere
• forståelse for utfordringer og mulige målkonflikter i migrasjonspolitikken
• kunnskap om juridiske begreper og prinsipper knyttet til innvandringslovgivning/-regulering
• kunnskap om virkningen av ulike integrasjonstiltak

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende relevant akademisk kunnskap på praktiske problemer knyttet til integrasjonsforvaltning
• har juridisk og organisatorisk forståelse av migrasjons- og integrasjonsforvaltningen
• kan reflektere over egen faglig utøvelse
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser problemstillinger knyttet til migrasjons- og integrasjonsarbeidet

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger ved integrasjon og migrasjonsarbeid
• kan selvstendig planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver, i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan bidra til utvikling av god praksis i integrasjonsarbeidet

Undervisningen i det enkelte emnet går over hele eller deler av semesteret.

Undervisningsformen er en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, ulike skriftlige arbeider og presentasjoner.

Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc.

Det er ikke praksis i studiet.

Alle arbeidskrav, fastsatt i den enkelte emneplan, må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.

Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.