Leadership for Professional Learning Communities Programme description

OsloMet–storbyuniversitetet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal gi skoleledere økt kunnskap og ferdigheter de trenger for å kunne løse konkrete utfordringer ved implementering av et nytt læreplanverk som skal gjøre barn og unge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det innbefatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper i lærings- og læreplanarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.

Det nye læreplanverket introduserer et nytt kompetansebegrep som forutsetter aktive elever som tar ansvar for egen læring gjennom blant annet å fordype seg i utvalgte læringstemaer. Tilsvarende vil ideene i det nye læreplanverket utfordre lærerrollen. I arbeidet med lærings- og læreplanarbeidet vil rektor derfor måtte utvikle og lede skolens profesjonsfellesskap på en måte som skaper motivasjon og endringsvilje gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring. En kritisk fase i arbeid med læreplananalyse er at samtalene om læreplanen blir på et abstrakt nivå og ikke fører til ny praksis. For å kunne lede lokalt læreplanarbeid må derfor skoleledere kjenne til og identifisere de ulike læreplannivåene; ideenes læreplan, den formelle læreplan, den oppfattede læreplan, den operasjonaliserte læreplan, og den erfarte læreplan. Disse læreplannivåene eller læreplanens ulike ansikter gir en god analytisk tilnærming til læreplanarbeidet. Det understreker at en læreplan er noe langt mer enn et dokument. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor i studiet bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i ledelse av lærings- og læreplanarbeid.

Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

The PhD in Social Sciences is a full-time, 180 ECTS credit programme based at the Faculty of Social Sciences (SAM). The programme aims to qualify candidates for research, teaching, development work and other highly qualified work in the social sciences. The programme is characterized by interdisciplinarity and by theoretical and methodological pluralism. The programme has four specialisations:

Business Administration, Innovation and Governance (BIG)

Information, Library and Archival Studies (IBA)

Journalism and Media Studies (JMF)

Social Work and Social Policy (SASP)

The programme’s different specialisations are all broad fields of research and practice, which in turn house many disciplinary, theoretical, epistemological, and methodological approaches. “Social Sciences” is thus a wide-ranging appellation including humanistic and technological perspectives. All PhD candidates will be grounded in central philosophical traditions and paradigms within the Social Sciences via the common educational components of the programme. The PhD education will be organised around professional fields and will break down disciplinary barriers and facilitates innovative trans-disciplinary research. Closeness to the professional fields is important to prepare candidates for careers both within and outside academia. The PhD programme in Social Sciences thus aims to prepare candidates for the needs of an employment market within and outside academia.

The PhD programme consists of an educational (coursework) component (30 ECTS credits) and a research component comprising the doctoral thesis (150 ECTS credits). The programme is intended to be completed within an effective researcher training period of three years, alternatively four years including mandatory duties (pliktarbeid).

Upon completion and passing of the programme, the candidate will be awarded the degree PhD in Social Sciences. The candidate’s specialization will be named on the transcript and diploma.

The requirements for the PhD degree are established in the Provision for the Degree of Philosophiae doctor a (PhD) at OsloMet - Oslo Metropolitan University. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-28-841

OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr videreutdanning for skoleledere etter avtale med Utdanningsdirektoratet. Videreutdanningsemnet Ledelse og digitalisering gjennomføres i samarbeid mellom OsloMet og med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal styrke skolelederes kunnskap og ferdigheter i ledelse av den kontinuerlige digitale utviklingen av skolen, og sikre at dette ses i sammenheng med skoleledelsens overordnede pedagogiske ansvar for elevenes læring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det omfatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i kunnskap om digitaliseringsarbeid og ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.

For at digitale ferdigheter og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen skal ha merverdi for elevenes læring, vil helhetlig satsning på digitalisering i skolen ha best effekt. At satsningen er helhetlig, innebærer at IKT er planlagt og integrert i læringsmiljøet. Dette omfatter nasjonale og kommunale plandokumenter og strategier, at skolen har klare mål, gjennomarbeidede og målrettede undervisningsopplegg og tilgang til relevante digitale læremidler og utstyr. Lærerne må ha tilstrekkelig kompetanse og skoleeiernivået må yte støtte i form av tekniske ressurser både til administrasjon og til organisering av læringsarbeidet. Dette understreker behovet for at kompetent og ansvarsbevisst ledelse av skoler omfatter hensiktsmessig og kvalitetsbevisst ledelse for digitalisering. Digitalisering skal være integrert i skolens organisasjons- og læringskultur, samtidig som digitaliseringen også kan utfordre eksisterende kultur(er) ved skolen. Skoleledelsens ansvar er å lede dette arbeidet slik at det støtter elevenes læring og utvikling i et inkluderende læringsmiljø der enkeltelevens forutsetninger og behov blir ivaretatt. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. I studiet er det derfor lagt vekt på studentenes anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av et digitaliseringsarbeid ved egen skole. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre større prosjekter med konkrete resultater for skolens arbeid med digitalisering. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse og digitalisering er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i Ledelse og digitalisering.

Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Generell studiekompetanse

Se emneplanen.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Denne form for læring og ferdigheter opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 % tilstedeværelse på fellessamlinger for å kunne gå opp til eksamen. Fravær ut over 20 % må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.

See course plan.

For nærmere informasjon om vurdering og eksamen, se emneplanene.