Physical Education 1, level 5–10 Programme description

Kroppsøvingsfaget i grunnskolelærerutdanningen skal gjennom praktisk-metodisk og teoretisk undervisning kvalifisere studentene til å kunne tilrettelegge for elevenes læring. Utdanningen skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide med en mangfoldig elevgruppe, samt kompetanse til å utvikle faget i framtida.

Videreutdanningstilbudet i kroppsøving vil legge vekt på å utvikle studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse til å kunne undervise med utgangspunkt i fagets kjerneelementer og gjeldende læreplan. Dette innebærer særlig å knytte analyser av og arbeid med læreplanen til nyskapende og innovative undervisningsmetoder. Kroppsøving er et fag der vurderingsproblematikker har vært dominerende i fagdebatten, blant annet eksemplifisert av at innsats har blitt fjernet og senere gjeninnført som en del av vurderingsgrunnlaget. Vurdering er derfor et viktig tema for målgruppen for denne videreutdanningen. I tråd med innholdet i LK20 vil praktiske aktiviteter og bruk av digitale verktøy vektlegges. Innholdet i studiet omfatter forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer med fagets aktivitetsformer.

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen.

Dette studiet er ikke i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir) – og Kompetanse for kvalitetsordningen. Det er imidlertid mulig å søke vikar/stipendordning for studiet i perioden 1. februar til 1 mars, på Udirs nettsider. Der må du velge «Andre studietilbud»

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisning i kroppsøving. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• Har kunnskap om styringsdokumenter for kroppsøving i skolen
• Har kunnskap om fagets egenart, legitimering og formål
• Har fagdidaktisk kunnskap til å kunne analysere og forstå undervisnings- og læringsprosesser i kroppsøving
• Har kunnskap om elevers læring, sosialisering og utvikling med relevans for undervisning i kroppsøving.
• Har kunnskap om forhold som er viktige for å kunne drive inkluderende undervisning i kroppsøving
• Har kunnskap om ulike former for vurdering
• Har relevant kunnskap om kroppen i samfunns- og naturvitenskaplige perspektiv
• Har kunnskap om sikkerhet og livberging ved undervisnings i kroppsøving
• Har kunnskap om bevegelsesaktiviteter som er aktuelle for undervisning i kroppsøving

Ferdigheter

Kandidaten

• Kan bruke ulike former for vurdering for å fremme elevers læring
• Kan vurdere elevers måloppnåelse på relevante og hensiktsmessige måter
• Kan anvende relevant teori og forskning for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
• Kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving
• Kan anvendte vitenskaplig kunnskap i undervisning i kroppsøving
• Kan utvikle og bruke egne bevegelsesferdigheter med tanke på undervisning i kroppsøving

Generell kompetanse

Kandidaten

• Kan reflektere over sentrale profesjonsetiske spørsmål med relevans for kroppsøving
• Kan diskutere faglig utviklingsarbeid i kroppsøving med kollegaer
• Kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv
• Kan diskutere kroppsøvingsfagets rolle i og bidrag til allmenndannelse

Tverrfaglig kompetanse omfatter kompetanse, både kunnskap og ferdigheter, som er relevante og aktuelle på tvers av fag, fagområder, yrker og profesjoner, og som blir stadig mer vektlagt i et tekstbasert samfunn og arbeidsliv preget av mangfold og teknologisering. Tverrfaglighet berører temaer som er sentrale samfunnsutfordringer som et fag eller fagområde ikke kan løse alene, men der løsningen er bidrag fra andre fag.

Dette studiet knytter tverrfaglig kompetanse til begrepet literacy som forklares med kyndighet eller kompetanse relatert til forskjellige fagområder som helseliteracy, matematisk literacy, digital literacy eller kritisk literacy. Literacy i dette studiet avgrenses til språkbruk, muntlig kompetanse, flerspråklig kompetanse og bruk av digitale verktøy. Slike kompetanser utgjør en viktig forutsetning for kunnskapstilegnelse og kunnskapsformidling, for dybdelæring og helhetlig kompetanse i utdanning og for livslang læring.

Studiet tar utgangspunkt i elevers utfordringer i møte med formidling og forståelse av komplekse fagtekster. Ved å styrke den språklige og digitale kompetansen til lærere, veiledere og instruktører, er siktemålet å ruste dem både teoretisk og praktisk til å arbeide konkret og funksjonelt med å utvikle literacy hos elever i det flerspråklige klasserom. Studiet legger vekt på hvordan didaktiske strategier knyttet til literacy som tverrfaglig kompetanse, kan brukes for å styrke elevene i deres fagkompetanse og gjennomføring av utdanningen.

Etter endt studie vil studentene oppnå tverrfaglig literacykompetanse relevant for fag, fagområder og yrker.

Målgruppe for studiet er lærere i grunnopplæringen, både grunnskole og videregående opplæring (studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer), og lærer- og profesjonsutdannere. Studietilbudet er også aktuelt for veiledere og instruktører i institusjoner og bedrifter.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å veilede elever som bruker språk, skriftlige og muntlige tekster i ulike kontekster preget av mangfold og endring. En integrert del av studiet er derfor utvikling av ferdigheter i literacy eller tekstkyndighet, interkulturell kommunikasjon, multimodale tekster og språkbruk knyttet til arbeidsliv, skolefag og fagdidaktikk. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning og erfaring utvikle kunnskaper og didaktisk kompetanse i hvordan integrere tverrfaglige temaer i fagopplæringen. Skriving, lesing, muntlige ferdigheter og digitalisering av undervisning blir vektlagt som nøkkelferdigheter for læring og veiledning. Studiet legger vekt på tett kobling til praksisfeltet, og læringsutbyttet ses i sammenheng med studentenes utdannings- og erfaringsbakgrunn og deres tilknytning til spesifikke fagområder.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i hvordan literacy kan integreres i opplæring og kompetanseutvikling:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om det norske språkets struktur med vekt på funksjonell språkbruk
• har kunnskap om hvordan literacy medieres på tvers av fagområder og kulturelle kontekster
• har kunnskap om tekniske, pedagogiske og etiske komponenter i bruk av digitale verktøy

Ferdigheter

Studenten

• kan implementere språklige og metaspråklige dimensjoner i den ordinære fagundervisning
• kan veilede elever i deres egen språk- og tekstbruk, og bruk av digitale verktøy
• kan veilede elever om hvordan kultur, verdier, makt og stemmer realiseres gjennom ulike tekstlige modaliteter og praksissituasjoner
• kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle og kommunisere faglig innhold ved å integrere språklige temaer og bruk av digitale verktøy
• kan anvende skriftlig og muntlig språkbruk for meningsdanning og kritisk tenkning i opplæringen
• kan bidra til flerkulturelle perspektiv i opplæringen

Studiet Tverrfaglig kompetanse – literacy i fag og yrker er et deltidsstudium på totalt 60 studiepoeng og har en varighet på fire semestre over to år. Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng:

• Emne 1: Literacy – lese og skrivekompetanse
• Emne 2: Muntlig kompetanse
• Emne 3: Flerspråklig kompetanse
• Emne 4: Digital kompetanse.

Alle fire emnene har det til felles at tverrfaglig literacykompetanse rettes mot praksis, relevante kontekster, ulike målgrupper og formål innenfor forskjellige fag, fagområder og yrker.

Arbeids- og undervisningsformene i studiet består av samlinger, selvstendige studier og veiledning mellom samlingene. Samlingene kombinerer forelesninger og pedagogiske arbeidsformer som eksemplifiserer teorier i praksis og muliggjør studentaktive bidrag og refleksjoner over metodisk-didaktiske valg knyttet til språklige temaer.