Complementary engineering and technology education Programme description

Masterstudiet i psykisk helsearbeid er et erfaringsbasert studium etter § 5 i forskrift om krav til mastergrad med et omfang på 120 studiepoeng, og er organisert som et deltidsstudium over fire år.

Studiet fører frem til kompetanse og kvalifikasjoner som danner grunnlag for å inneha:

• stillinger i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten med ansvar for klinisk arbeid, koordinering, oppfølging og rehabilitering av personer med psykisk lidelse og arbeid med deres pårørende og nærmiljø
• stillinger som prosjektledere i lokale tiltak som krever systematisk dokumentasjon av tiltakenes prosess og virkning
• stillinger som krever særlig kunnskap om samspillet mellom somatiske og psykiske lidelser
• stillinger som krever særlig kunnskap om metoder i arbeidet med psykisk helse i kulturell og flerkulturell sammenheng
• Studiet fører også frem til kompetanse og kvalifikasjoner som danner grunnlag for å inneha stillinger innen høyere utdanning og i forskning, så som:
• fagutviklings-, stipendiat- og forskningsstillinger innen psykisk helsevern, forskningsinstitusjoner, høgskoler og universiteter
• undervisnings- og forskningsstillinger ved bachelorstudier i helse- og sosialfag, tverrfaglige videreutdanninger i psykisk helsearbeid og andre utdanninger som har relevans for arbeid med psykisk helse

Målgruppe for masterstudiet er helse- og sosialarbeidere med ønske om faglig fordypning på masternivå innen psykisk helsearbeid med ungdom og voksne i et tverrfaglig perspektiv.

Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det faglige grunnlaget for opptak er bachelorgrad innen barnevern, ergoterapi, fysioterapi, sosionom, sykepleie eller vernepleie eller realkompetanse. I tillegg kreves det minimum to års relevant yrkespraksis fra psykisk helsearbeid etter fullført grunnutdanning. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis i faglige virksomheter som er underlagt lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, dokumentert yrkespraksis fra psykisk helsevern i kommunehelsetjenesten eller annen tilsvarende yrkespraksis med relevans for psykisk helsearbeid. Relevant yrkespraksis skal være i minimum 50 % stilling.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskriften § 6 punkt 2. Med relevant yrkespraksis menes det samme som er nevnt i forbindelse med det faglige grunnlaget ovenfor.

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet, jf. forskriften § 6 punkt 1. Med relevant utdanning menes utdanning innen helse- og sosialfag.

Etter at de fem emnene er fullført har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om normer, etiske retningslinjer og regelverk i norsk arbeids- og samfunnsliv
• har kunnskap om hvordan norske bedrifter organiseres og ledes
• har kunnskap om ledelse av prosjekter, utvikling av et godt arbeidsmiljø og et inkluderende fellesskap
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor eget fagfelt gjennom informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljø og praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan presentere sin arbeidserfaring, fagbakgrunn og kompetanse på norsk både skriftlig og muntlig
• behersker norsk på minst B2-nivå
• kan tilpasse seg norske arbeidsforhold i en bedrift
• kan snakke og drøfte faglige problemstillinger på norsk
• kan arbeide selvstendig og i prosjekter
• kan skrive en jobbsøknad på norsk
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over egen faglig utøvelse
• kan jobbe i team
• kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen
• kan bidra til utvikling gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har digital kompetanse innen sitt fagfelt
• har innsikt i miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv

Studiet består av 60 studiepoeng og gjennomføres over to semestre på heltid. Det bli foretatt intervju og veiledning av studentene i forhold til valg av ingeniørfaglig emne og praksis. Parallelt med den kompletterende ingeniørutdanningen skal studentene ta B2-test i norsk.

Merk at det i første semester skal velges 10 studiepoeng valgemne:

• KING6510 Byggingeniør i praksis
• MAVE3600 Prosess og piping
• MEK1300 Programmering 1

Studiet består av både obligatoriske og valgfrie emner. Det tilbys valgemner både høst- og vårsemesteret. Ikke alle valgemnene tilbys hvert semester, og gjennomføring av et valgemne forutsetter et visst minimum av deltakere.

Obligatoriske emner (100 studiepoeng)

• MAPSD4000 Psykisk helse og psykisk lidelse, 20 sp
• MAPSD4100 Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter, 20 sp
• MAPSD4200 Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid,10 sp
• MAPSD4050 Vitenskapsteori og metode, 10 sp
• MAPSD4300 Forskningsmetoder i psykisk helsearbeid, 10 sp
• MAPSD5900 Masteroppgave, 30 studiepoeng

Valgfrie emner (20 studiepoeng)

For studieåret 2017-2018 tilbys:

• MAPSD5100 Mental Health Care with Minority Patients, Migration and Exile, 10 stp. /ECTS(Høst).
• MAPSD5400 Familien i psykisk helsearbeid, 10 stp. (Vår) 

Fra andre masterstudier ved høgskolen kan disse inngå som valgemner om det passer i ditt semester og det er ledige studieplasser. Ta kontakt med det enkelte fakultet eller institutt for nærmere informasjon. 

• SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier, kunnskapsgrunnlaget for behandlingsarbeid, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsvitenskap) (Høst)
• SFB5100 Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge, 15 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsvitenskap) (Høst)
• SFV4400 Social welfare, social work and human rights, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsfag) (Vår)
• MAREH4100 Samhandling i behandling og rehabilitering 10 stp. (Masterstudiet i Rehabilitering, Institutt for fysioterapi) (Vår)

Valgfrie emner (20 studiepoeng) studieåret 2016-2017

Studenten velger to av følgende emner:

• MAPSD5100 Mental Health Care with Minority Patients, Migration and Exile, 10 stp./ECTS (Høst)
• MAPSD5200 Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare,10 stp. (Vår)
• MAPSD5400 Familien i psykisk helsearbeid, 10 stp. (Vår)

Følgende emner fra øvrige masterstudier ved høgskolen kan i tillegg inngå som valgemne i studiet, dersom de tilbys det aktuelle semesteret og det er ledige plasser:

• SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier, kunnskapsgrunnlaget for behandlingsarbeid , 10 stp. (Masterstudiet i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsfag) (Høst)
• SFV4400 Social welfare, social work and human rights , 10 stp./ECTS (Masterstudiet i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsfag) (Vår)
• MAREH4100  Samhandling i behandling og rehabilitering 10 stp. (Masterstudiet i Rehabilitering, institutt for fysioterapi (Vår)

Valgfrie fordypningsemner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Normert antall studiepoeng pr. semester varierer mellom 10 og 20.

Dersom en student er forsinket i studiet i forhold til normert tid beholdes studieretten normalt i inntil ett år i tillegg.

Valgfrie emner studieår 2015-2016  Studenten velger to av følgende emner:

• MAPSD5100 Flerkulturelt psykisk helsearbeid, 10 sp (Høst)
• MAPSD5200 Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare, 10 sp (Vår)
• MAPSD5300 Kunstneriske aktiviteter i psykisk helsearbeid, 10 sp (Vår)
• MAPSD5400 Familien i psykisk helsearbeid, 10 sp (Vår)
• MAPSD5500 Kroppsbaserte behandlingstradisjoner i psykisk helsearbeid, 10 sp (Vår)

Følgende emner fra øvrige masterstudier ved høgskolen kan i tillegg inngå som valgfag i studiet, dersom de tilbys det aktuelle semesteret og det er ledige plasser:

• SFV4400 Social welfare, social work and human rights , 10 sp (Masterstudiet i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsfag) (Vår)
• SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier, kunnskapsgrunnlaget for behandlingsarbeid , 10 sp (Masterstudiet i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsfag) (Vår)
• SFF4000 Samfunnsvitenskapelig teori, 10 sp (Masterstudiet i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsfag) (høst) 

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Masterstudiet i psykisk helsearbeid skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse i psykisk helsearbeid. Undervisning og pensum søker å ivareta de flerkulturelle dimensjonene i fagområdene psykisk helse og psykisk helsearbeid. Et av studiets valgfrie emner (10 sp) er rettet mot flerkulturelt psykisk helsearbeid. Psykisk helse er et betydelig internasjonalt fagfelt, og studiet reflekterer fagområdets internasjonale karakter gjennom undervisningen, inviterte internasjonale samarbeidspartnere og gjennom litteraturen som brukes i studiet. Enkelte forelesninger kan bli gitt på engelsk.

Kjønnsperspektiv

Integrering av kjønnsperspektiv i tilknytning til psykisk helse og psykisk helsearbeid vil bli berørt i studiets ulike emner. Hensikten er å synliggjøre faglige forhold som berører beskrivelse og forståelse av psykiske lidelser og anvendelsen av kunnskap om kjønnsperspektivet i klinisk psykisk helsearbeid.

Etikk

Etiske problemstillinger/spørsmål er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av psykisk helsearbeid. De er også nært knyttet til utviklingen av den profesjonelle kompetansen i psykisk helsearbeid som studentene skal opparbeide i løpet av studietiden. Etisk refleksjon er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for kvalitetssikret psykisk helsearbeid. Etiske problemstillinger er særlig sentrale i de to emnene «Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter» (20 sp) og «Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare» (10 sp). Forskningsetikk vil særlig bli belyst i emnet «Forskningsmetode og vitenskapsteori» (20 sp). Kunnskap og refleksjon over etiske problemstillinger er også viktig i forhold til den forskningen studentene skal gjennomføre i masteroppgaven.

Undervisningen er lagt opp som ukentlige samlinger, 4-8 uker i hvert av de tre første årene, og 8-10 dagssamlinger i det siste studieåret.

Det benyttes varierte arbeidsformer i studiet for å understøtte studentens læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytte. Den teoretiske undervisningen består av forelesninger og gruppeoppgaver der en gjennomgår og diskuterer begreper, teorier og empiri for de enkelte emnene. I det siste studieåret, når studenten arbeider med masteroppgaven, består undervisningen primært av veiledning, arbeid i gruppe med masteroppgaven samt masteroppgaveseminar.

Den klinisk orienterte undervisningen består av systematisk observasjon av kliniske ferdigheter og trening av sentrale ferdigheter som inngår i fagområdet. Dette gjelder særlig for undervisningen i emnene «Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid», «Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter», «Flerkulturelt psykisk helsearbeid» og «Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare».

Masterstudiet er tverrfaglig og erfaringsbasert, og studentene har ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Deres kliniske erfaring fra psykisk helsearbeid vil bli direkte anvendt i undervisningen. Mangfold og variasjon i fagbakgrunn blir på denne måten utnyttet som ressurser for læring.

Det forventes at studenten medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å presentere faglige utfordringer fra sin egen arbeidssituasjon og egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike emnene i studiet. Studenten kan også bruke problemstillinger fra egen klinisk praksis i arbeidskrav og masteroppgaven. Opplæring i elektroniske datasøk vil bli gitt i begynnelsen av studiet, og det forventes at studenten bruker dette aktivt i læreprosessen sin. Særlig viktig er bruken av elektroniske databaser i arbeidet med masteroppgaven.

Studentutveksling vil fortrinnsvis legges til 4. og 6. semester. Det er de valgfrie emnene som i første rekke legges til rette for undervisning for utenlandske studenter. Dersom det blir tatt opp studenter fra andre land til valgfrie emner, kan visse forelesninger i disse emnene bli gitt på engelsk.

Høgskolen i Oslo og Akershus har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa, og en del av disse institusjonene er relevante for masterstudenter i psykisk helsearbeid.

Det anvendes varierte vurderingsformer i studiet. På denne måten legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av erfaringsbakgrunnen sin. Eksempler på vurderingsformer er prosjekteksamen, skriftlig hjemmeeksamen, skoleeksamen under tilsyn, muntlig eksamen og skriftlige analyser av innleverte lyd-bilde-opptak av rollespill. Vurderingene gjennomføres både individuelt og i grupper på to-tre studenter. Vurderingsformen i et emne er nærmere omtalt i emneplanen.

Eksamensbesvarelse vurderes av enten

2 sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

eller

Én intern og én ekstern

Se den enkelt emneplan. Masteroppgaven vurderes av en kommisjon bestående av én intern og én ekstern sensor. Veileder kan ikke være intern sensor.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Der annet ikke fremgår av emneplan gis det ny oppgavetekst/problemstilling ved ny/utsatt eksamen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i masterstudiet
• føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner
• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

 Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem.

 På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel.