Mathematics 1MU, grade 5-10 Programme description

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen, gjennomfører det anbefalte etterarbeidet og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Dette bør i tillegg gjøres på egen skole og i egne grupper.  

Digital kompetanse i naturfag

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet skal studenten utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav, aktivitetsbaserte undervisningsformer og eksamener.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for 1. - 11. trinn. Studenten skal i studiet gjøre seg kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Forsknings- og utviklingsperspektivet i naturfag

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som TIMSS og PISA. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen.

Science Education 1 for Lower Secondary School (5-10)

Studieprogramkode: NATAO

Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015

Redaksjonell endring 20.11.2017

Gjeldende fra høstsemesteret 2018

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Fagplanen gjelder for kull 2018/2019

Opptakskrav til studiet er bestått lærerutdanning. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å aktivt ta del i matematikkundervisning.[1] Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å få fullført sin lærerutdanning.

[1] Redaksjonell endring 6. november 2017.

Læringsutbyttet er beskrevet i emneplanene.

Matematikk 1, trinn 5 - 10 - oppdrag er bygd opp av to emner à 15 studiepoeng. I disse delene gjengis sentrale innholdskomponenter. Gjennom faglig og fagdidaktisk arbeid med dette innholdet søker vi å nå målene nedenfor.

Emne 1

Tall og algebra

• Tall, tallsymboler, regning med tall, ulike tallsystemer i vår og andres kultur
• Barns utvikling av tallforståelse, teorier om kognitiv utvikling og læring
• Ulike tallbegreper, inkludert naturlige tall, hele tall, rasjonale tall og reelle tall, additiv og multiplikativ gruppering, posisjons- og grunntallsprinsippet, hoderegning og overslagsregning
• Ulike algoritmer og strategier knyttet til tallregning
• Arbeid med brøk, desimaltall og prosent
• Arbeid med overgangen fra tallregning til algebra, herunder generalisering og algebraisk tenkning
• Grunnleggende algebraiske lover for tall, behandling av algebraiske uttrykk, bl.a. i tilknytning til tallfølger, figurtall og enkle ligninger
• Likninger som løsningsmetode i praktisk regning

Emne 2

Tall og algebra

• Barns utvikling av tallforståelse, teorier om kognitiv utvikling og læring
• Ulike tallbegreper, inkludert naturlige tall, hele tall, rasjonale tall og reelle tall, additiv og multiplikativ gruppering, posisjons- og grunntallsprinsippet, hoderegning og overslagsregning
• Arbeid med likninger, herunder annengradslikninger og lineære likningssystemer
• Likninger som løsningsmetode i praktisk regning
• Ulike representasjoner av funksjoner og variabelbegrepet

Geometri, statistikk og sannsynlighet

• Geometriske begreper og grunnleggende geometriske figurer i plan og rom
• Arbeid med grunnleggende geometriske setninger, herunder Pytagoras¿ setning
• Geometriske konstruksjoner som er aktuelle i grunnskolen og prinsippene bak disse, de klassiske geometriske stedene og deres egenskaper
• Formlikhet og kongruens, sammenhengen med modeller, kart, arbeidstegninger, mønstre, tesselering og symmetri
• Statistiske undersøkelser og grafiske framstillinger av datamaterialer
• Sannsynlighetsbegrepet, sannsynlighetsregning og enkel kombinatorikk

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen.

Studentene skal i løpet semesteret levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene.

I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.

Avsluttende vurdering - emne 1: Individuell, skriftlig eksamen under tilsyn (seks timer).

Avsluttende vurdering - emne 2: Individuell, muntlig eksamen (omfang om lag 30 minutter).

Karakterskala

Ved gradert karakter gis det bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Klar, konsis fremstilling. Ingen betydelige faglige feil. Stor kreativitet og refleksjon.

B: Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. En del kreativitet og refleksjon. Meget god framstilling. Ingen store faglige feil. Viser gjennomgående meget god forståelse.

C: Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Fremstillingen kan ha svakheter, men ikke store. Viser god forståelse og refleksjon.

D: Prestasjon under gjennomsnittet. Har vist en del kunnskaper. Viser faglige svakheter ved fremstillingen og resultatene. Viser noe forståelse og refleksjon.

E: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene. Viser noe kunnskap både matematisk og didaktisk. Viser liten selvstendig bruk av kunnskap og liten evne til forståelse og refleksjon.

F: (Ikke godkjent): Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Klageadgang

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Samlings- og nettbasert

Godkjent av studieutvalget 7. mai 2012

Siste revisjon godkjent 04.12.2015

Redaksjonell endring 6. november 2017

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Fagplanen gjelder for kull 2019/2020