Innovation Education and management of learning in Vocational subjects Programme description

Studiet skal gi yrkesfaglærerne og andre i studiets målgruppe kompetanse i innovasjonsarbeid og yrkes/interessedifferensiering for å kunne tilrettelegge for økt elevdeltagelse og gjennomføring av yrkesfaglig utdanning iht. fagfornyelsen. Gjennom innovasjonspedagogisk tenkning skal lærerne videreutvikle sin entreprenørielle lærerkompetanse, som innebærer å arbeide med kreative, innovative og induktive læringsformer i skapende og utforskende prosesser. De skal også videreutvikle sin evne til å lede slike prosesser ved hjelp av entreprenørielle verktøy. Inkludering og mangfoldsproblematikk står sentralt i et av emnene. Med tanke på bærekraftperspektivet vil det å kunne lede læreprosesser der det anvendes inkluderings og mangfoldstiltak være en viktig ferdighet.

Gjennom hele studiet legges det vekt på en kollektiv læringsprosess gjennom erfaringsutveksling og refleksjon, både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass. Ledelse av læringsprosesser og samarbeid med kolleger, samt gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid på egen skole vil ha stort fokus. I tillegg til studentenes egen kompetanseutvikling, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endring av praksis på egen arbeidsplass. Dette for at studentene gjennom deltakelse i det profesjonelle læringsfellesskapet vil være med å utvikle skolen. I arbeidskravene skal studentene derfor dele erfaringer, oppdagelser og refleksjoner med medstudenter og kollegaer.

På den måten vil lærerne få et godt utgangspunkt for å innføre det nye læreplanverket og ivareta tilbudsstrukturen.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, fellesfaglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre kvalifiserte tilsatte i videregående opplæring kan tas opp dersom det er ledige studieplasser.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbys masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 stp.).

Studiet skal blant annet kvalifisere for

• høyere stillinger innenfor dokumentrelatert virksomhet
• forskning og utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner
• undervisningsstillinger innenfor arkiv, bibliotek- og informasjonsfeltet
• opptak til doktorgradsstudier

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Fullført og bestått studium gir graden Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of Library and Information Science.

Masterprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap - bachelorgrad i arkiv og dokumentbehandling - bachelorgrad med faglig fordypning innen masterstudiets fagområder.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

For masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften:

Det generelle grunnlaget for opptak er bachelorgrad med en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r:

• Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning.
• Informasjon og samfunn.
• Litteratur og kulturformidling.
• Arkiv og dokumentbehandling.

Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r, legges til grunn for beregning de emner/karakterer som gir størst uttelling for søker.

For søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap fra HiOA legges følgende emner til grunn for beregningen:

• BIB1200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1
• BIB1300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2
• BIBPRAK2 Undersøkelsesmetoder i teori og praksis
• BIB2000 Teori og analyse
• BIB3300 Moderne skandinavisk litteratur ELLER BIB3200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3
• BIIB3900 Bacheloroppgave

For søkere med bachelorgrad i arkiv og dokumentbehandling fra HiOA legges følgende til grunn for beregningen:

• Alle emner første studieår
• ARK2000 Digitalt depot
• ARK3900 Bacheloroppgave

Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i den faglige fordypningen på 80 studiepoeng må være C eller bedre. Der det faglige grunnlaget er vurdert med andre vurderingsuttrykk, er minstekravet for opptak gjennomsnittskarakteren 2,7 eller bedre ved en gradert skala, eller resultatet bestått ved ugradert vurderingsuttrykk. Ved blandet karakteruttrykk for opptaksgrunnlaget må snittet tilsvare tallverdien for C, slik det fremgår av poengtabellen i § 10 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Klage på opptak til masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap stiles til klagenemda ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sendes Fakultet for samfunnsvitenskap.

Kvoter

Søkergruppe 1

75 prosent av plassene ved opptak forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i søkergruppe 1 konkurrerer videre i søkergruppe 2.

Søkergruppe 2

forbeholdes søkere som tildeles tilleggspoeng for dokumentert relevant utdanning og/eller praksis ut over minstekravet. Med relevant utdanning menes fag innen masterstudiets fagområder.

Med relevant praksis menes heltidsarbeid i bibliotek, arkiv og beslektede virksomheter i minimum seks måneder sammenhengende etter endt utdanning.

Tilleggspoeng gis slik det fremgår av § 13 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Rangering av søkere reguleres av § 12 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode. De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje før studiet fullføres med en masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegrupper. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Emnene rullerer mellom vår og høst. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Studieprogresjon

Normert studierett for masterstudiet er to år for fulltidsstudenter og fire år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett/ tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved HiOA.

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsformer kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, seminarer og oppgaver.

Undervisningen innenfor emnegruppene Informasjon og samfunn og Litteratur og kulturformidling er lagt opp som tre til fire samlinger à tre dager, innenfor emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning er det ukentlig undervisning.

Studenter ved masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett semester, primært andre semester. Studentene vil kunne benytte seg av de avtaler som allerede er inngått for masterstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap. Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag deltar også i Nordplusnettverket "Nordiske Bibliotekskoler", bestående av nordiske og baltiske institusjoner, hvor det vil være aktuelt for studenten å søke om utveksling. Emnene må godkjennes i forkant av utvekslingen. Mer informasjon kan finnes på HiOAs og fakultetets nettsider.