Bachelor's Programme: Teacher Education in Physical Education and Sport Programme description

Den teknologiske utviklingen skjer med et høyt tempo, og det stilles høye krav til den enkelte yrkesfaglærer. Nye arbeidsmetoder, ny teknologi og relevant opplæring i yrkesfagene er sentrale drivkrefter i samfunnet. Velferdsteknologi og Industri 4.0, økt digitalisering og robotisering er sentrale begreper for studiet.

Med utgangspunkt i analyse av læreplanene for studentenes egne programområder skal studentene utvikle og tilrettelegge for gode undervisningsopplegg hvor ny teknologi i relevante fagområder og yrker er sentrale begreper. Som grunnlag for dette skal studentene via hospitering i virksomheter/bedrifter kartlegge og finne frem til relevante og bærekraftige arbeidsoppgaver med bruk av ny teknologi. Deretter skal de planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere ulike undervisningsopplegg hvor elevene får mulighet til dybdelæring og få bedre forståelse for teknologi i eget fag. På den måten vil studiet bidra til å styrke både studentenes og elevenes digitale kompetanse. Tilrettelegging av prosesser som utvikler elevenes evne til kritiske tenkning, refleksjon og etiske vurderinger i yrkesutøvelsen vil være sentralt i studiet.

Studiet omfatter egne innholdskomponenter for ulike utdanningsprogrammer og tilpasses tilbudsstrukturen for de enkelte fagområdene. Studentene skal utvikle oppgaver og undervisningsopplegg tilpasset yrkene og elevens læreforutsetninger, og i dialog med elevene. Kunnskapsdeling står sentralt i studiet, og i løpet av studiet vil det vektlegges samarbeid hvor studentene skal utvikle gode profesjonsfelleskap og danne grunnlag for utvikling av gode arbeidsmiljø for deling og refleksjon.

Gode grunnleggende ferdigheter er viktig i all yrkesutøvelse. Når studentene skal gjøre arbeidsoppgavene om til læringsoppgaver og undervisningsopplegg, vil trening og bevisstgjøring av grunnleggende ferdigheter inngå.

Målgruppe for studiet er personer som ønsker en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Fullført studium kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskolen, videregående opplæring og på folkehøgskole. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner.

Utdanningen vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor kroppsøving/idrett og utdanningsvitenskap på mastergradsnivå. Fullført og bestått studium (180 studiepoeng) resulterer i vitnemål i «Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag». Studiet gir også muligheter til å bygge på med andre undervisningsfag i lærerutdanningen.

Studiet skal kvalifisere studentene til å anvende ny teknologi i læringsarbeidet. Studentene skal etter gjennomført studium kunne analysere eget utdanningsprogram for yrkes- og arbeidsoppgaver med fokus på ny teknologi, og med utgangspunkt i egne analyser kunne utvikle tilpassede læringsoppgaver.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten har

• kunnskap om hvordan ny teknologi brukes ved yrkesutøvelse i eget fagfelt
• kunnskap om bruk av ny teknologi og digital kompetanse for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæringen i sentrale yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
• kunnskap om hvordan teknologi brukes, styres, evalueres og forstås i et samfunnsperspektiv

FerdigheterStudenten kan

• anvende ny teknologi og digital kompetanse til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av sentrale og relevante yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
• anvende relevante faglige og yrkespedagogiske verktøy, teknikker og uttrykksformer.
• vurdere og dokumentere innvirkningen av ny teknologi og digital kompetanse på yrkesfaglige arbeidsprosesser

Generell kompetanseStudenten

• har endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv.
• kan utveksle og argumentere for egne synspunkter og erfaringer innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• kan anvende relevant nasjonal og internasjonal forskning

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har grunnleggende pedagogiske kunnskaper, faglig dybde innen kroppsøving og idrettsfag
• har inngående fagdidaktiske kunnskaper i de ulike praktisk-metodiske aktivitetsområdene som er relevante for kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og kroppsøving som skole-, kultur-, og forskningsfag
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen
• har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering
• har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og og om deres rettigheter i et nasjonalt og intenasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen og kroppsøving og idrettsfag, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

FERDIGHETER

Studenten

• kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, alene og i samarbeid med andre
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter
• kan reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMS-tiltak
• kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjonene i alle fag og i skolen som helhet
• kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn
• kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen
• kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bidra til et godt samarbeidet skole - hjem og inngå i tverrfaglig samarbeid med andre faglige instanser
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Studentene arbeider individuelt og eventuelt i grupper med fagstoff og utvikling av undervisningsopplegg. I tillegg til studentenes egen kompetanseutvikling, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endring av praksis på egen arbeidsplass. I forbindelse med arbeidskravene skal studentene dele erfaringer, oppdagelser og refleksjoner med hverandre og kollegaer.

Det forventes at deltakerne følger den oppsatte progresjonen, deltar i nettbasert samhandling, gjennomfører hospitering (yrkesfaglig praksis) i relevante virksomheter og arbeidskrav knyttet til studiet. Samarbeid og felles kompetanseutvikling innen anvendelse av ny teknologi og digital kompetanse står sentralt i studiet. Det vil bli lagt vekt på en kollektiv læringsprosess gjennom erfaringsutveksling og refleksjon på egen arbeidsplass. Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i tråd med de krav som stilles til yrkesfaglærere, faglige ledere og instruktører som organiserer yrkesopplæring.

Studentene skal hospitere tre til fem dager pr emne i relevante virksomheter og yrker, med fokus på bruken av ny teknologi og digital kompetanse i yrket.

Følgende yrkespedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering og studentinnflytelse.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.

Praksisopplæring er en obligatorisk del av studiet, og består av 70 dager veiledet og variert praksis der studentene skal få erfaringer med å undervise i studiefaget.

Første året skal studenten i samarbeid med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med veiledning fra praksislæreren og faglærerne. Videre i studiet vil studenten få et mer selvstendig ansvar for disse prosessene.

Underveis og i etterkant av praksisperiodene legges det også opp til at studentene skal reflektere over sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoristudium i studiefaget. Det kreves derfor en tett kobling mellom innhold og arbeidsmåter i studiefaget og praksisopplæringen, samt at det etterstrebes et tett samarbeid mellom studenter, faglæreren, praksislæreren og ledelsen på praksisskolen. For å få til et slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i samband med forberedelser og oppsummering av praksis. Det fagdidaktiske møtet vil således være et gjennomgående tema i alle studieårene.

Innholdet i praksis er knyttet opp imot innholdet i de ulike profesjonsfaglige emnene som ligger i de respektive semestrene og praksisperiodene. I første året er det lagt vekt på utvikling av klasseledelse, sosialisering til lærerprofesjonen, samt undervisningskunnskap i studiefaget. I 2. klassen er fokuset rettet mot å gi studentene mer inngående kunnskap om barn og unges utvikling og ulike læringsprosesser, i tillegg til betydningen av å tilrettelegge et godt læringsmiljø. Og i siste året vektlegges utvikling av studentenes lærerprofesjonalitet og endringskompetanse, i tillegg til forskings- og utviklingsarbeid i skolen.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er likevel praksislærer som vurderer praksis til bestått/ikke bestått hos den enkelte student.

Første studieår

I første studieår har studentene 4 uker veiledet praksis i grunnskole, 2 uker i høstsemesteret og 2 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted.

Innhold - profesjonstema:

Lærerrollen, lærerarbeidet og elevmangfoldet.

Dette omhandler:

• Klasseledelse
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Lærerarbeidet i møte med den flerkulturelle skolen
• Inkludering og tilpassa opplæring

Andre studieår

Andre studieår består av 4 uker veiledet praksis, 2 uker i høstsemesteret og 2 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted.

Innhold - profesjonstema:

Lærerrollen, lærerarbeidet og læringsmiljø og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandler:

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Læringsfremmende vurdering
• Praktiske læringsprosesser
• Utvikling av mestringsorientert læringsklima
• Skole-hjem samarbeidet

Tredje studieår

I tredje studieår skal studentene ha 6 uker veiledet praksis i videregående skole, 3 uker i høstsemesteret og 3 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted (gjelder ikke studenter som tar en av praksisperiodene i utlandet - se punkt under «Internasjonalisering»).

Innhold - Profesjonstema:

Videreutvikle lærerkompetansen, tilegne seg en mer inngående kunnskap om læreprosesser, forskings- og utviklingsarbeid og skolen som organisasjon

Dette omhandler:

• Utvikling av egen læreridentitet og relasjons kompetanse
• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
• Forskings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
• Utvikling av endringskompetanse
• Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

Studieprogramkode: ATEKO

Godkjent av dekan 03.07.2013

Endringer godkjent av prodekan for studier 20.01.2018

Endringer godkjent av prodekan for studier 18.02.2019

Endringer godkjent av prodekan for studker 30.02.2020

Endringer godkjent av prodekan for studier 22.01.2021

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Både i den praktisk-metodiske aktivitetslæren og den studentaktive undervisningen (heretter: seminararbeid) i basis- og profesjonsfag blir det stilt krav om 80 % obligatorisk oppmøte. Begrunnelsen for dette er at undervisningen skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Utdanningen skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning.

Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid.

1. semester:

FK1100. Barn og unge i natur og nærmiljø. Individuell hjemmeoppgave. Bestått/ikke bestått.

FK1200. Fra læreplan til undervisning. Hjemmeoppgave i gruppe. Bestått/ikke bestått.

2. semester:

FK1300. Kroppen. Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. A-F.

FK1400. Mangfold og inkludering i kroppsøving. Individuell stasjonseksamen med planlegging av et undervisningsopplegg og muntlig eksamen. A-F.

3. semester:

FK2100. Læring og vurdering i kroppsøving. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell mappevurdering. Deleksamen 2: Individuell muntlig eksamen. A-F.

FK2200. Helse i kroppsøving. Individuell mappevurdering. Bestått/ikke bestått.

4. semester:

FK2300. Undervisning på idrettsfag. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell hjemmeoppgave. Deleksamen 2: Individuell praktisk-metodisk eksamen med muntlig del. A-F.

FK2400. Klasserommet ute. Mappevurdering, individuell og i gruppe. Bestått/ikke bestått.

5. semester:

FK3100. Lærer-profesjonell utvikling. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell mappevurdering. Deleksamen 2: Individuell muntlig eksamen. A-F.

FK3200. Kroppslig læring, erfaring og dannelse. Individuell, skriftlig posterpresentasjon med påfølgende muntlig stasjonseksamen. A-F.

6. semester:

FK3300. Fordypning i praktisk-metodisk undervisning. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell praktisk-metodisk eksamen. Deleksamen 2: Muntlig eksamen i gruppe. A-F.

FK3900. Bacheloroppgave. Individuell hjemmeoppgave. A-F.

Tilsynssensor

Det benyttes tilsynssensor for studieprogrammet, i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Bachelorstudium: Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (IFHBA) (180 studiepoeng).

Bachelor's Programme: Teacher Education in Physical Education and Sport (IFHBA) (180 ECTS)

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU).

• Godkjent på fullmakt av leder for studieutvalget ved Fakultet LUI 29. januar 2016
• Redaksjonelle endringer foretatt 17. juni 2017
• Pensum oppdatert 15. august 2017
• Revisjon av programplanen godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet LUI 3. april 2018
• Redaksjonelle endringer 11. desember 2019
• Revisjon av programplanen godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet LUI 16. mars 2020
• Redaksjonelle endringer 12. november 2020
• Revisjon av programplanen godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet LUI 11. januar 2021

Programplanen gjelder fra høsten 2021