Bachelor's Programme: Teacher Education in Physical Education and Sport Programme description

Kroppsøving er det tredje største faget i skolen målt i antall timer. Faget er obligatorisk for alle elever fra 1. klasse i grunnskolen til 3. klasse i videregående skole. Som et praktisk-estetisk fag har kroppsøving et særlig ansvar for å ivareta elevers kroppslige læring og dannelse. Forskning viser at kroppsøving er et populært fag blant de fleste av skolens elever. Samtidig vet man at noen elever mistrives i faget og at jo eldre elevene blir, jo mindre er de engasjert i kroppsøving, idrett og fysisk aktivitet. Det er derfor viktig å utdanne lærere som har kompetanse til å undervise hele spekteret av elever på en inkluderende måte. Faglærerutdanningen er også rettet mot undervisning på idrettsfag i videregående skole. Idrettsfag er et studieforberedende utdanningsvalg som retter seg mot ungdom som er spesielt interessert i idrett, friluftsliv, trening, fysisk aktivitet og helse i teori og praksis. I idrettsfagene skal elevene undervises i allsidig bevegelseslæring i idrett, friluftsliv og basistrening, samt ferdighetsutviklende trening og læring i valgfagene. De skal oppøve kunnskap om idrett og samfunn, treningslære og om ledelse av andre i idrettsaktivitet. Å være lærer i kroppsøving og idrettsfag krever dybdekunnskap og kompetanse i en stor bredde av teoretiske og praktiske-metodiske fag. Å undervise i kroppsøving og idrettsfag er derfor en utfordrende og spennende oppgave.

Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag gir studentene kompetanse til å kunne jobbe med barn og ungdoms læring, utvikling og erfaring i, om og gjennom bevegelsesaktiviteter. Utdanningen kvalifiserer til å kunne undervise kroppsøving på alle trinn, samt på idrettslinjer på videregående skoler.

Utdanningen skal være profesjonsrettet og integrert. Det betyr at studentene vil bli engasjert i profesjonsrelevante læringsformer, slik at de kan drive variert og motiverende undervisning. Utdanningen skal også være praksisnær og relevant. Hvert semester har studentene veiledet praksis i skolen. Det blir lagt spesiell vekt på å integrere studentenes erfaringer og læring fra praksis inn i den øvrige undervisningen, og motsatt.

Studentene skal utvikle en kunnskapsbasert tilnærming til det å undervise i kroppsøving og idrettsfag. Utdanningen skal derfor tilby forskningsbasert undervisning som aktivt forholder seg til både publisert og pågående forskning. Gjennom å møte undervisning som er basert på forskning skal studenten utvikle evne til kritisk tenkning.

Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag skal ha høy kvalitet og være krevende. I tråd med gjeldende regler blir studentene løpende vurdert om de er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærere.

Målgruppe for studiet er personer som ønsker en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Fullført studium kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskolen, videregående opplæring og på folkehøgskole. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner.

Utdanningen vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor kroppsøving/idrett og utdanningsvitenskap på mastergradsnivå. Fullført og bestått studium (180 studiepoeng) resulterer i vitnemål i «Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag». Studiet gir også muligheter til å bygge på med andre undervisningsfag i lærerutdanningen.

Opptakskrav er generell studiekompetanse. I tillegg stilles det krav om:

• Minimum karakter 3 i norsk og matematikk
• Minst 35 skolepoeng

Det stilles ingen spesielle krav til idrettslige ferdigheter, men det er en fordel å være i normalt god fysisk form ved studiestart.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har grunnleggende pedagogiske kunnskaper, faglig dybde innen kroppsøving og idrettsfag
• har inngående fagdidaktiske kunnskaper i de ulike praktisk-metodiske aktivitetsområdene som er relevante for kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og kroppsøving som skole-, kultur-, og forskningsfag
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen
• har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering
• har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og og om deres rettigheter i et nasjonalt og intenasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen og kroppsøving og idrettsfag, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

FERDIGHETER

Studenten

• kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, alene og i samarbeid med andre
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter
• kan reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMS-tiltak
• kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjonene i alle fag og i skolen som helhet
• kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn
• kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen
• kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bidra til et godt samarbeidet skole - hjem og inngå i tverrfaglig samarbeid med andre faglige instanser
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

I forskning og endringsarbeid er det viktig å kunne formulere presise og operasjonelle mål, velge målemetoder, design og metode som er egnet for å påvise endring, samt å kunne kommunisere funn som er blitt gjort på en klar og tydelig måte.

Et viktig virkemiddel i planlegging og dokumentasjon av individrettede tiltak er individuell plan, som er lovfestet rettighet for brukere med sammensatte tjenestebehov.

Praksisopplæring er en obligatorisk del av studiet, og består av 70 dager veiledet og variert praksis der studentene skal få erfaringer med å undervise i studiefaget.

Første året skal studenten i samarbeid med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med veiledning fra praksislæreren og faglærerne. Videre i studiet vil studenten få et mer selvstendig ansvar for disse prosessene.

Underveis og i etterkant av praksisperiodene legges det også opp til at studentene skal reflektere over sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoristudium i studiefaget. Det kreves derfor en tett kobling mellom innhold og arbeidsmåter i studiefaget og praksisopplæringen, samt at det etterstrebes et tett samarbeid mellom studenter, faglæreren, praksislæreren og ledelsen på praksisskolen. For å få til et slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i samband med forberedelser og oppsummering av praksis. Det fagdidaktiske møtet vil således være et gjennomgående tema i alle studieårene.

Innholdet i praksis er knyttet opp imot innholdet i de ulike profesjonsfaglige emnene som ligger i de respektive semestrene og praksisperiodene. I første året er det lagt vekt på utvikling av klasseledelse, sosialisering til lærerprofesjonen, samt undervisningskunnskap i studiefaget. I 2. klassen er fokuset rettet mot å gi studentene mer inngående kunnskap om barn og unges utvikling og ulike læringsprosesser, i tillegg til betydningen av å tilrettelegge et godt læringsmiljø. Og i siste året vektlegges utvikling av studentenes lærerprofesjonalitet og endringskompetanse, i tillegg til forskings- og utviklingsarbeid i skolen.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er likevel praksislærer som vurderer praksis til bestått/ikke bestått hos den enkelte student.

Første studieår

I første studieår har studentene 4 uker veiledet praksis i grunnskole, 2 uker i høstsemesteret og 2 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted.

Innhold - profesjonstema:

Lærerrollen, lærerarbeidet og elevmangfoldet.

Dette omhandler:

• Klasseledelse
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Lærerarbeidet i møte med den flerkulturelle skolen
• Inkludering og tilpassa opplæring

Andre studieår

Andre studieår består av 4 uker veiledet praksis, 2 uker i høstsemesteret og 2 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted.

Innhold - profesjonstema:

Lærerrollen, lærerarbeidet og læringsmiljø og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandler:

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Læringsfremmende vurdering
• Praktiske læringsprosesser
• Utvikling av mestringsorientert læringsklima
• Skole-hjem samarbeidet

Tredje studieår

I tredje studieår skal studentene ha 6 uker veiledet praksis i videregående skole, 3 uker i høstsemesteret og 3 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted (gjelder ikke studenter som tar en av praksisperiodene i utlandet - se punkt under «Internasjonalisering»).

Innhold - Profesjonstema:

Videreutvikle lærerkompetansen, tilegne seg en mer inngående kunnskap om læreprosesser, forskings- og utviklingsarbeid og skolen som organisasjon

Dette omhandler:

• Utvikling av egen læreridentitet og relasjons kompetanse
• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
• Forskings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
• Utvikling av endringskompetanse
• Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• bred kunnskap om gangen i en forsvarlig planlegging og dokumentasjonsprosess
• kjennskap til hvordan vitenskapelige journaler evaluerer og vurderer artikler
• bred kunnskap om APA standard (Publication Manual of the American Psychological Association)

Ferdigheter

Studenten kan

• lage og begrunne problemstillinger som kan belyses vitenskapelig
• planlegge og gjennomføre en eksperimentell undersøkelse
• skrive en rapport basert på APA-standard
• skrive et sammendrag av og vurdere en vitenskapelig artikkel
• lage og begrunne mål i endringsarbeid og i klinisk arbeid
• utforme en individuell plan

Generell kompetanse

Studenten kan

• redegjøre for forskjellen mellom mål og tiltak/strategi
• redegjøre for gangen i en vitenskapelig undersøkelse fra planlegging til publikasjon
• formulere overordnede mål (visjoner), generelle mål og spesifikke mål

Arbeids- og undervisningsformer som inngår i emnet er forelesninger, selvstudium, veiledet oppgaveløsning og øvelser. Med utgangspunkt i gitte opplysninger skal studentene individuelt utarbeide et opplegg med forslag på ulike typer mål. Studentene skal presentere disse i klassen. I tillegg skal studentene lage en problemstilling for en vitenskapelig undersøkelse, planlegge og gjennomføre undersøkelsen samt skrive en metode- og resultatdel.

• Deltakelse i gruppearbeid (80 %)
• Presentasjon av opplegg for en eksperimentell undersøkelse for gruppen

Alle arbeidskravene må være godkjente for at studenten skal få gå opp til skriftlig eksamen uten tilsyn (hjemmeeksamen).

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager, maksimalt 3500 ord